I går var det 80 årsdag for pappa med veldig koselig feiring. Her er det bare bilder av jubilanten og bursdagskake. Mer i neste innlegg. Det har vel kommet fram i mange blogginnlegg at jeg er veldig glad i pappaen min!! Jeg tror min pappa var veldig fornøyd med feiringen av ham. Han hadde alle han bryr seg om rundt seg!
Velkommen til bloggen min
søndag 1. juli 2012
Pappa 80 år, del 1
I går var det 80 årsdag for pappa med veldig koselig feiring. Her er det bare bilder av jubilanten og bursdagskake. Mer i neste innlegg. Det har vel kommet fram i mange blogginnlegg at jeg er veldig glad i pappaen min!! Jeg tror min pappa var veldig fornøyd med feiringen av ham. Han hadde alle han bryr seg om rundt seg!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
Dette kaller jeg livet,
familie og venner,
selskapsliv
fredag 29. juni 2012
Når naturen viser seg i all sin prakt!
Det var helt tilfeldig at jeg tok med kameraet. Været var grått. Så kom alle svanene som jeg har videofotografert i to foregående innlegg. Etter haugevis av bilder, skulle vi dra hjem. Da plutselig forsto jeg hva folk mener når de sier at "skyene sprakk opp i sol". Bildene viser vel det lyset som plutselig trengte gjennom skyene. Det var bare å fotografere videre. Svanebildene får komme i et annet innlegg. Jeg har et lite "svanebarn"bilde nederst på siden her som en liten forsmak på hva som vil komme i et senere innlegg.
Er det alderen eller er det sykdommen eller fotograferingen som gjør at jeg opplever naturen på en helt annerledes måte enn før? Kanskje alt sammen. Vidunderlige naturen, vakre landet vårt.
Dette er første gangen i mitt liv at jeg har fotografert en regnbue!
Etter at jeg begynte å fotografere har jeg et helt nytt fokus på omgivelsene mine. Værskiftninger har fått en ny betydning. Det var en morgen jeg spurte Sigmund: "Hvordan er været i dag?" Svar: "Det er helt grått.". Jeg sto opp, kikket ut og bare var helt over meg av glede mens jeg utbrøt: "Det er jo fantastisk fotovær". Sånn er det altså: Regn, tåke, tordenvær. Alt dette har fått ny betydning for meg. Når skyene trekker over himmelen, når lyset endrer seg, det er da man kan fange de gode bildene. Værskiftninger er bare helt fantastisk når man vil lete opp gode motiver. Landskapet her har jeg kjørt forbi en rekke ganger og det har vært grått i grått de fleste gangene. Men på tirsdag så det helt annerledes ut fordi lyset og regnbuen fargela landskapet på en vakker måte.
Kirken sett igjennom et regnfullt bilvindu
Dette bildet er nesten ikke redigert. Sånn så det ut.
Så ønsker jeg deg som er innom bloggen min en god helg! Men først legger jeg ut et bilde av 7 svanebarn jeg møtte på min vei som en smakebit på bilder som vil komme siden! Først skal jeg feire at min pappa blir 80 år!
GOD HELG!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
Dette kaller jeg livet,
foto,
sommer,
vårt lille land
torsdag 28. juni 2012
Svanevideo del 2, da katten kom og ville jafse i seg et av svanebarna
Det er ikke mer å si enn at en det er en svart katt som er ute etter svanebarna i Enebakk. Han forsøkte å angripe, og da var det at svaneparet bare jagde vekk katten. Nå er jeg litt bekymret for hvordan det skal gå for katten kom tilbake.
Sannelig må svanene passe seg både for trafikk og katter. Håper svanebarna vil klare seg. Kan ikke katten holde seg til mus og småfugl, tenker jeg, og ikke forsyne seg i svaneflokken!!
Her har roen senket seg igjen:
onsdag 27. juni 2012
I dag møtte jeg en hel svanefamilie på veien som jeg videofilmet
Plutselig på veien sto det altså 9 svaner foran meg. To foreldre med sine 7 barn. Jeg tok masse bilder, men så tok jeg fram Iphonen min og videofilmet dem.
Å få en video inn i bloggen var nesten umulig, men jeg måtte kutte over halvparten på grunn av størrelsen viste det seg. Og så har jeg prøvd å dele den i to.
Men det var da helt fantastisk å få oppleve svanene så nær og så trygge. Jeg hadde tatt med meg fotoapparatet også bare sånn i tilfelle, og jeg hadde bare normalobjektivet på, altså ingen tele. Bilder kommer etter hvert.
Det var tungt regnvær, men plutselig sprakk skydekket og fram kom det både sol og regnbue.
lørdag 23. juni 2012
Å være to økonomiske rotehuer/ I confess/kredittkortgjeld
Jeg fikk en bukett peoner av min elskede
Det var da jeg falt for fristelsen til et lite kjøp og med en slags mellomfinansiering hos cresco at det helt store sjokket kom. Jeg har hatt et kort der i flere år, men har ikke brukt det. Det har altså ligget brakk. Så da jeg fikk nytt kort automatisk ved årsskiftet, kastet jeg kortet. Men i dag tok jeg til ufornuft og shoppet. Jeg hadde ikke kortnummer som virket, så jeg bare klikket på at jeg søkte på nytt. Og så flink som jeg er til å betale regninger, er jeg alltid kredittverdig. Men i og med at jeg hadde konto der fra før, og ikke noe kort som virket, ringte jeg cresco for å høre hva nummeret mitt var. Det kunne jeg ikke få over telefonen (forståelig nok).
Men det store sjokket kom da damen sa: "Du har en gjeld her på 6600 kroner". Jeg sa bare "HÆÆ". Det var det første sjokket. Men det andre sjokket var like stort: "Du har betalt kroner 250,- pr. MÅNED på det siden 2010". Jeg svarte at det var helt umulig. Jeg logget inn i nettbanken. Intet beløp på 250,- til cresco. Så var det at min kjære også sjekket sin nettbank. Heller ikke der var det gått ut noe beløp. Jeg ringte damen opp igjen. Og hun kunne fortelle at det var DNB som eide cresco. Nuhhvel. Jeg summet meg, ny runde i nettbanken, og DER lå et lite beløp på kroner 250, som har blitt trukket fra kontoen min hver måned i over 2 år fra DNB.
Da måtte vi her i huset legge begge våre hoder i bløt. Jeg skjønte hva kjøpet gjaldt. Det spiller mindre rolle. Det var min kjære som skulle betale det ned. Men så skjedde det altså for et par år siden at jeg ble "økonomisjef" i heimen. I praksis betyr det at vi har en egen konto til regninger der jeg legger inn regninger til betaling hver måned. Jeg har lagt merke til den knøttlille regningen fra DNB og tenkt at det har vært et eller annet gebyr som min kjære har hatt der.
Kort fortalt: Det gikk noen lys opp for oss. Regningen var glemt, men betalingen rutinemessig utført. Jeg ble litt i sjokk. Ikke at det var SÅ stort beløp, men vi pleier ikke å ha gjeld vi ikke vet om. Etter enda en liten stund ringte jeg DNB på nytt og fikk da ikke tak i damen jeg hadde snakket med. Bankmannen lo og sa at det gjorde ingenting for dem at vi hadde betalt 250 kroner pr. mnd i to år. Neida, for de tjente jo mest på slike kunder som oss. Han lo hjertelig og kunne fortelle at av de 250 kronene var 185 kroner HVER måned gått til renter. Jeg lo litt selv også, men jeg er så skikkelig med å betale og ha oversikt, og dette var jo en stor glipp.
Nå er det flere timer siden, og dette går jo bra, og veldig fordel at jeg ville bruke cresco for da ble det oppdaget. Ellers ville det beløpet blitt trukket i mange år framover. Et "evigvarende" lån.
Dette blogginnlegget er skrevet med en snert av humor, men også som en liten advarsel til de som er innom bloggen min og som har en tendens til å dra kortene litt for lett. Kredittkortgjeld er EKSTREMT dyr gjeld, man betaler SÅ mye renter.
For egen del vil beløpet bli betalt ganske så snart.
Det er vidunderlige st. hansaften, og det regner deilig i det vakre landet vårt.
Til deg som er innom bloggen min: Hold deg unna kredittkortgjeld om mulig og ellers ha en vidunderlig søndag!
Jeg er lykkelig over at beløpet ikke var større, og som min elskede sier: "Det er en harmløs sum".
Utsikten min
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
De små ting,
refleksjoner
torsdag 21. juni 2012
Midtsommer og sola skinner og himmelen er blå!
Foto: Ove Holst
Det var sist natt, årets korteste natt, årets lengste dag. Det kommer flere lyse netter. Det er den særegne skjønnheten for oss i Norden, dette vakre lyset. Nå er sommeren kommet også, den som mange tror vil utebli, men den kommer alltid i fullt flor og med varme og sol og blå himmel. Den norske sommeren!
Jeg fant ingen bilder med midtsommernattslyset, men jeg fant et vakkert dikt.
Det passer isteden med et bilde av Sigmund og meg fordi vi forlovet oss Sankthansaften for 26 år siden. Og jeg møtte verdens nydeligste mann. Nå er han tilbake fra Odense og vi lader opp til ferie som skal inneholde både noen overraskelser og ting som vi pleier å oppleve i somrene i Stavern.
Her er diktet, skrevet av Stein Mehren:
Midtsommernatten
er uten tid
Uten soloppgang og solnedgang
og med lys og mørke støpt inn i hverandre
er det som om solen og natten
så hverandre første gang
Oppslukt av hverandre
I sommernatten stod de så tett sammen
at de helt var uten skygge
Stein Mehren, fra samlingen "Ordre", 2008
Det var sist natt, årets korteste natt, årets lengste dag. Det kommer flere lyse netter. Det er den særegne skjønnheten for oss i Norden, dette vakre lyset. Nå er sommeren kommet også, den som mange tror vil utebli, men den kommer alltid i fullt flor og med varme og sol og blå himmel. Den norske sommeren!
Jeg fant ingen bilder med midtsommernattslyset, men jeg fant et vakkert dikt.
Det passer isteden med et bilde av Sigmund og meg fordi vi forlovet oss Sankthansaften for 26 år siden. Og jeg møtte verdens nydeligste mann. Nå er han tilbake fra Odense og vi lader opp til ferie som skal inneholde både noen overraskelser og ting som vi pleier å oppleve i somrene i Stavern.
Her er diktet, skrevet av Stein Mehren:
MIDTSOMMERNATT
Midtsommernatten
er uten tid
Uten soloppgang og solnedgang
og med lys og mørke støpt inn i hverandre
er det som om solen og natten
så hverandre første gang
Oppslukt av hverandre
I sommernatten stod de så tett sammen
at de helt var uten skygge
Stein Mehren, fra samlingen "Ordre", 2008
Ønsker deg som er innom bloggen min en flott sankthansaften med kjærlighet og en vakker midtsommer!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
kjærligheten,
poesi
lørdag 16. juni 2012
Sommeren er her og bloggen min ligger litt brakk
Det er sommer. Tiden er jo noe som kommer, sier mange, men tiden både kommer og går. Og jeg tok meg selv i å tenke at jeg venter på sommeren, men den er her NÅ selv om det regner og varmegradene lar vente på seg.
Bildene her er tatt for et par uker siden. Jeg gleder meg til ferie, og til å reise bort noen uker. Det skjer mye framover, og jeg vet ikke om jeg rekker å blogge noe særlig. Men jeg har jo skrevet blogg veldig ofte i et par år. Kanskje på tide å roe litt ned. Jeg ser på andre som blogger også, at mange tar seg en pause etter hvert.
Gåsunger er da noen søtinger
Sigmund har vært oppe i statistikk på Blindern, samt levert hjemmeoppgave i samme tema, vært i Sverige på møter, skal til Odense og holde to foredrag. Dette er veien til hans doktorgrad. Samtidig jobber han over 100%. For å balansere det hele tar jeg det veldig med ro og prøver å ta vare på ham. Det blir godt for ham å få sommerferie.
Portrett av en hettemåke
Sothøne
Toppand
Her har de vokst seg større.
Kjempekul hettemåke. Ser på meg til og med.
Sivhøne
Ekte kjærlighet mellom to måker som er frustrerte over at de ikke får opp den vakuumpakkede maten som lå utenfor butikken.
Ønsker deg som er innom bloggen min fine sommerdager! Husk at sommeren er NÅ, da!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
Dette kaller jeg livet,
foto,
Fugler
søndag 10. juni 2012
Sinna svane, mektig svane---et av verdens vakreste dyr
En svane kan bli sint. Særlig når den føler at dens avkom er truet. Her er det en hunnsvane som føler seg truet av en Canadagås. Gåsa er ute av bildet, men mor svane viste hvem som er sjef! Her er hun i full fart.
Svanen er mektig og full av krefter. Den oppviser i det ene øyeblikket eleganse, deretter klossethet (særlig når den går på land), og så tigger den brødbiter og spiser av hånda di for i neste øyeblikk å jage over vannet i vill fart og illsint.
Jeg vil påstå at svanen i all sin mangfoldighet er et av verdens vakreste dyr.
Ha en flott søndag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)




















































