Overskriften, ja, livet tar meg med seg, og det er mye bra ved det. Etter ferien har avtalene stått i kø med bursdager, dåp, begravelse, besøk, fotooppdrag, bivånet agilitytrening av Sara, medmoderator av en gruppe på facebook med 5000 medlemmer. Alt har vært lystbetont på hver sin måte, men nå må jeg hvile.
Jeg har et bilde inni meg på at folk som sier de er i tidsklemma har minst to jobber, er småbarnsforeldre, må stelle gamle foreldre, har i det hele tatt noe som pågår i de fleste av døgnets våkne timer.
Sånn er det ikke med meg. Siden jeg er kronisk syk, varer kreftene ikke så veldig lenge, og da er min "friske tid" ganske snau, og jeg kjenner på det akkurat nå. Det føles som jeg trenger å ligge rett ut i mange dager for å hente opp igjen krefter. Jeg har utsatt tannlegetimen min fire ganger, og da er det på tide å lytte til kroppen, og ta meg tid til det som har blitt utsatt flere ganger. Det er kanskje ikke spesielt kult å klage, men jeg er utroooolig utmattet, og jeg har smerter i kroppen som jeg lever med helt uten å ta medisiner.
Jeg vet det er mange som sliter på ulike måter. Tankene mine går til alle. Jeg følger med på Tv2 "kampen for livet", og det handler om folk i alle aldre som rammes av alvorlig kreftsykdom. Det er tette og personlige bilder av deres sykdomsforløp. Jeg blir sterkt berørt, og tenker på hvor urettferdig livet kan være, og så vet man at det nytter ikke å tenke sånn. Likevel må man tillate seg å tenke akkurat som man vil når man rammes av noe som er så alvorlig.
Rekker ikke engang å skrive blogg, men vil jo holde litt liv i den. Bildene er fra Skagen. Det var en fantastisk tur. Jeg drømmer allerede som å reise litt neste sommer. Tenker på København eller Bornholm. Bornholm har jeg besøkt flere ganger, men det er noen år siden, og i mellomtiden har jeg begynt å fotografere, og kan se for meg alle motivene på den fantastiske øya.
Men akkurat nå svinger vi inn i høsten, i mørket, foreløpig det lune mørket. September er en vakker måned. Ekstra varm i år, men den var også veldig varm i fjor. Jeg bobler av lyst til å ta bilder når bladene på trærne blir mangefargede, håper jeg får gjort det.
Tusen takk til deg som besøker bloggen min! Ønsker deg en fantastisk høst!
Takk for titten! Ønsker deg også en fantastisk høst. Tove Lindquist Andersen.
SvarSlettTusen takk Tove, ønsker deg også en fantastisk høst! Klem fra Kjersti
SlettJeg kjenne veldig på at jeg ikke har nok tid. Det hadde jeg ikke hatt med full energipott heller. Det er vel bare sånn jeg er, men selvsagt blir det forsterket i ME-en. Heldigvis har jeg lært meg å skrive selv om jeg ikke snakke eller gjøre og det har reddet meg ut av mange vonde dager.
SvarSlettDu tar så mange fine bilder og det gir lys inni meg. Kjenner at jeg blir glad bare jeg er i nærheten av noe som kan ligne kunst.
Det er visst en tid for alt, også ro og hvile, det er bare så kjedelig å gi slipp på det aktive. Håper du klarer det bedre enn jeg pleier.
Vi som har ME har definitivt vår egen tidsklemme!
Ønsker deg en fin høst, Kjersti!
Kjære "melivetpaaslep! Tusen takk for verdifull kommentar som jeg setter stor pris på. Det er faktisk sånn med meg også, at jeg nok ikke hadde hatt nok tid som frisk heller med tanke på personligheten min. Det er godt du har skrivingen. Jeg sliter med så sterke smerter i arm og skulder, at jeg må begrense det ellers ville jeg gjort det mer. Det å skrive er en god "ventil". Du har jo en utrolig fin blogg, og jeg vender til den og får trøst. Ikke at jeg på noen måte unner andre å ha den samme sykdommen, men når det først er slik, er gjenkjennelsen noe som gir styrke. Vi er flere, mange flere.
SlettTusen takk for ord om gode bilder, og at det bringer litt lys til andre er jo fantastisk godt å lese. Du er jo i nærheten av kunst bare du beveger deg utenfor døra, hele naturen ligger der som et stort kunstverk. Det skjer at kameralinsa treffer noe jeg ønsker å fange med den, men det er vanskelig å få noe som skiller seg ut i snapshotverdenen.
Ja, det er en tid for alt, det er de i generasjonen før oss som sa det også. Men veldig kjedelig å gi slipp på det aktive. Jeg er ikke god på det i det hele tatt. Etter over 25 år med sykdom skulle man tro tålmodigheten var blitt større, men det er motsatt. Får du ikke av og til en følelse av at livet leker med oss? Vi får smaken på noen godbiter livet har å by, for så å gjøre oss fullstendig indisponerte når vi egentlig bare vil ha mer av det samme, mer av det levende livet.
Ja, vi har vår egen tidsklemme. Du synliggjør mye både med blogg og i presse, og det er fantastisk for ME-saken. Jeg følger deg!
Ønsker også deg en fin høst, og takk igjen:) Jeg titter innom blogger til dere med ME, og jeg føler et "usynlig" bånd", vi er sammen i dette selv om vi sitter litt på hver vår tue, for en dag så blir det bedre. Det er lov å håpe, vi kan ikke la være å håpe.
Kjersti
Vet ikke om du har sett filmen Karate Kid? I filmen er det en scene med en kineser (?) som fanger fluer med spisepinner. Jeg har riktignok ikke like god koordinasjon eller hurtighet, men sånn bortsett fra dette, kan bildet sammenlignes med hvordan jeg oppfatter livet og tiden: Akkurat idet jeg skal fange tiden og gjøre den til min, smetter den vekk. Det er veldig frustrerende.
SlettPrøver å fokusere mest på det jeg får til, men det holder hardt noen ganger.
Kjenner litt på det usynlige fellesskapet jeg også. Når jeg skriver vet jeg at det blir lest og noen ganger er det noen nye der jeg finner kontakten med.
Takk for at du liker det jeg "gjør" i media, jeg håper det kan være til hjelp for noen.
Klem fra meg
Hallo "melivetpaaslep", jeg har ikke sett filmen Karate Kid. Å fange fluer med spisepinner virker nokså vanskelig. Men et fint bilde på livet og tiden, og at mye av liv og tid smetter vekk når du tar tak i den. Veldig gjenkjennelig. Og frustrerende. Sånn er det å være alvorlig kronisk syk. Jeg pleier å si i litt tyngre stunder at "livet leker med meg". Klart det holder hardt å fokusere på det man får til.
SlettDet usynlige fellesskapet er der ja. Og så fint når man også får kontakt utover kommentarfeltene i sosiale media.
Det du gjør i media hjelper garantert flere! Det er så bra at noen fokuserer på ME sykdommen, og vil synliggjøre selv om vi er en veldig heterogen gruppe der symptombildet ofte er veldig forskjellig, men det er alltid noe som også er felles.
Klem fra Kjersti
Så vakre bilder fra Skagen, du har fanget det spesielle lyset. Ta vare på deg selv, Kjersti - det er jo bare du som vet hvordan du har det på "innsiden". Vær snill med deg selv når du kjenner at det blir for mye :) Så håper jeg du blir i bedre form etterhvert, sånn at du kan komme deg litt ut i høsten og ta flere vakre bilder :) Stor klem, (Inger) Lise
SvarSlettKjære Lise, jeg vet alltid hvem "Lise" er! Tusen takk for kommentar som varmer :) Jeg håper jeg klarte å få til noen bilder i Skagen. Ja, det er bare en selv som kjenner hvor grensene går, og bare en selv som kan ta vare på en. Jeg har nok drevet en del rovdrift på meg selv gjennom livet. Gjør det nå også fordi jeg føler at livet går fra meg.
SlettDet er godt med uttrykket og nicket til "medlivetpåslep"...jeg føler vel mer at livet er langt foran, og at jeg henger på så godt jeg kan.
ja, vi får håpe på bedre høstdager, Lise, ønsker alt det gode for deg også!!
STOR KLEM fra Kjersti (vi holder kontakten, koselig at du er på facbok)
Håper du får hvilt nå :-)
SvarSlettNydelige bilder fra Skagen!
Kjære Sollemor :) Tusen takk, hvilingen har jeg så vidt begynt, på tirsdag skal jeg hvile meg framover, ha færreste mulig avtaler til langt uti oktober. Tusen takk om bildene. Ønsker at du har det bra også: Jeg lurer på om du er en jeg har på faceboka, er ikke sikker på om du er den jeg tenker på :) Kjersti
SlettJeg håber dine billeder giver dig krafter, som de giver mig glæde. Du har øje for detaljen og det poetiske omkring dig ..... Bornholm vil elske at få dig på besøg .... og København .... og Nordsjælland .... og .....
SvarSlettKlem fra Anker.
Kjære Anker! Hjertelig tusen takk for en aldeles kjærkommen kommentar fra en ekte dansk mann som skjønner min lidenskap for ditt vakre land. Bildene gir meg både krefter og glede, men en sykdom lar seg ikke påvirke så veldig mye uansett hvor glad jeg er.
SlettTusen takk for at du syns jeg har øye for detaljer og det poeteiske, det har virkelig du også, jeg nyter bildene dine.
Så du tror Bornholm vil ha meg på besøk, og Københav og Nordsjælland, jeg får se. Neste høst fyller jeg rundt år, kanskje jeg tar en Danmarkstur og feirer den med en god middag på hotell på Bornholm. :) Skagen er et sted jeg har lyst til å vende tilbake til også, kjære vene, så vakkert!
Klem og takk fra Kjersti
Skagen er fantastisk, med mange steder man kan gjemme seg bort i sanddynene. Lyset i Skagen som Skagenmalerne har gjengitt så flott, må jo være helt supert for en fotoentusiast også. Bildene dine er så flotte og det er tydelig du har sansen for detaljene.
SvarSlettJa, det er sant, det var helt nydelig i Skagen, og som du skriver, lyset var vakkert. Ja, det var fantastisk når man liker å ta bilder. Jeg tok noen bilder inne i museumet også, men har ikke fått lagt dem ut. Tusen tusen takk for komplimentet!! Jeg la inn kommentar om det nydelige slumreteppet til søsteren din, vet ikke om den gikk igjennom. Hilsen og takk fra Kjersti
Slett