DANS PAPPA, DANS

Foto: Kjersti Holst

Her forleden kveld ringte min pappa. Han var på pensjonisttur. Den første turen siden mamma døde. Ett år etter mammas død, men i mange år før det stelte han for henne, oppvartet henne, og de siste månedene gjorde han absolutt alt. Alle som har vært igjennom sånt vet at det er tøffe tak. I tillegg har han vært veldig tosom med min mamma gjennom hele deres over 50 årige samliv. Hun døde, og så ble HAN dårlig. Jeg fryktet at han skulle dø også, noe som ikke er uvanlig med ektefolk som har levd lenge sammen i tett tospann. Han fikk hjerteflimmer stadig vekk, og truende koma som var diabetes, og ved juletider fikk han noe som slo helt bena under ham bokstavelig talt. 25 kg ufrivillig ned i vekt, og uker i en stol der han så vidt kom seg over gulvet med rullator gjorde at jeg selvsagt var redd for å miste ham også. På nyåret kviknet han til, den utrolig gode pappaen min som jeg har blitt kjent med på en helt ny måte etter at mamma døde. Vi har blitt kjent med hverandre på nytt samtidig som vi har delt sorgen over mamma og alle minnene. Jeg har snakket med ham nesten hver dag i ett år nå, og plutselig skulle pappa på pensjonisttur, stå på egen hånd som singel for første gang siden han var 20 år. Jeg har mast litt på ham, men han måtte vente til han selv følte seg klar for det.

Så ringte han og fortalte at bussturen var gått fint, at de var i Morgedal, vakker natur og masse hyggelige mennesker. Det er nå sånn at mennene som regel dør før konene sine, og det resulterer i mange flere enker enn enkemenn på disse turene. Plutselig var pappa omringet av en flokk damer. Så sa han at han hadde danset. Han hadde DANSET for første gang på mange år. Jeg hørte i stemmen hans at han nærmest spurte meg om lov, hva jeg syns, var det greit, for tidlig, mamma? Jeg sa med oppmuntrende tonefall: "så vidunderlig at du har danset, pappa". Og han kunne fortelle at han ikke hadde glemt gamle kunster, og så betrodde han meg at han syns det var så godt å kjenne en varm kvinnekropp så nær seg. Jeg ble altså så rørt, og ble helt grøtete i stemmen, og jeg sa: "stå på pappa, nyt dette, du er singel, du har vært trofast et helt liv, du har vært oppofrende, du er 78 år, lev, dette har du fortjent!".

Han hørtes helt overstadig glad ut over å få sånn støtte av sin datter, noe han i etterkant har sagt at han ikke tok for gitt.
Skulle da bare mangle tenker nå jeg. Det var så mye mer jeg skulle sagt til ham om at jeg syns han skal leve alt han kan, men der og da sa jeg høyt og tydelig: "DANS, PAPPA, DANS", og så la vi på røret og etter det var mobilen hans slått av i to døgn. Haha, han hadde danset, vært på tur, vært sosial, pratet og pratet, og hadde ikke tid til mobilen. Så bra!

Men etter at jeg la på røret den kvelden etter samtalen med pappa, hvisket jeg ut i luften: "dans, pappa, dans, pappa...."