Han er vel kul? Ser ut som han nesten lunter her. Utrolig mye kroppsspråk på denne karen. Han var ringmerket rundt den ene foten
Velkommen til bloggen min
søndag 6. mars 2011
Vårløsning, strålende solskinn og magiske svaner
Han er vel kul? Ser ut som han nesten lunter her. Utrolig mye kroppsspråk på denne karen. Han var ringmerket rundt den ene foten
torsdag 3. mars 2011
Facebook til lutter glede
Det er faktisk slik at facebook er en genial måte å “møte” folk, finne igjen noen du trodde var forsvunnet for godt, vakre “gjensyn” med gamle venner og bekjente, utvikling av nye relasjoner, muligheten til å ta vare på familie og venner man har og deltagelse i ulike grupper. Man kan holde litt varm kontakt over et kaldt tastatur. Det er mulig. I mine øyne.
Jeg skal ikke snakke om min “aldersgruppe” som en helhet, men jeg tør påstå at økende alder er proporsjonal med graden av skepsis til facebook. Jeg var nok blant de første på min alder som opprettet profil der. Min venneliste besto av 10 venner som jeg måtte streve hardt for å finne. Det ble familie og noen få til. Jeg snakket med mange på min alder, de skulle A L D R I på facebook, nei, den var for ungdommen. Den kunne nærmest rappe tiden vår som en uvelkommen tyv. Det var ikke lenger plass til egen vilje eller mulig å bestemme selv når man først hadde laget seg profil på facebook. Trodde de. Dette var skummelt. Man kan forstå redselen for det ukjente hos mange. Selv er jeg innom bare noen minutter i gjennomsnitt pr. dag.
Nå har de fleste av mine venner så å si “kastet inn håndkleet” og blitt deltagere på facebook. Det litt artige er jo at de mest hardcore motstanderne er blitt de ivrigste på dette underlige nettstedet. De finner gamle skolekamerater og venner de aldri hadde drømt om å få kontakt med igjen. De er oppglødde og glade når de entusiastisk forteller om gjenopptagelse av gamle vennskap.
Sånn har det gått i mitt tilfelle også. Jeg har spesielt én, for meg, svært rørende historie. Da jeg var 10 år skjedde det to triste ting. Min klasseforstander døde av kreft, 26 år gammel. Hun var en vakker person. Jeg sørget, gråt og gjemte på dødsannonsen hennes i mange år. Samtidig fortalte min klassevenninne C at hun skulle “flytte på landet”, også det var veldig trist. Jeg har alltid lurt på hvor i verden hun tok veien, hvordan det var gått med henne. Da vi fikk internett i stua, søkte jeg på navnet hennes. Ingen treff. Jeg antok at hun hadde giftet seg og tatt mannens etternavn.
En dag fikk jeg en melding på facebook, fra C!!! Kjempeoverraskelse! Hun hadde beholdt sitt etternavn men også tatt mannen sitt. Det var så fint og veldig rørende å få kontakt med henne igjen etter alle disse årene. Hun hadde husket på oss klassekameratene, og hadde egentlig ikke noe ønske om å flytte den gangen. Vi hadde husket på hverandre i over 40 år. Jeg fortalte henne at faren min hadde tatt film av oss på 17. mai, og at hun hadde langt mørkt hår og blå kåpe. Da fortalte hun at hun hadde et bilde fra feiringen av 10 års bursdagen sin med oss jentene i klassen. Hun scannet og sendte bildet som jeg har lagt inn her. Jeg falt pladask for bildet. Er vi ikke søte? Det er jo også veldig tidstypisk, og man kjenner godt inni seg at det er veldig lenge siden.
Nå gleder jeg meg veldig til å møte C. Hun har tatt en lengre utdanning, og hun er blitt den varme og sympatiske jenta jeg kan huske fra over 40 år tilbake.
Det er ikke slik at internett kan erstatte vårt sosiale liv, og det bør det ikke heller, men det kan komme som noe positivt i tillegg, og i beste fall kan kontakten fra facebook flyttes til møter i det “virkelige liv”. Jeg kjenner mange som har truffet hverandre over kaffekopper som følge av å ha funnet hverandre der.
Jeg anbefaler facebook på det varmeste. Nå gleder jeg meg til å se den Oscarnominerte filmen “The social network” som omhandler facebook og betegner den som en “revolusjon” innen kommunikasjon. Filmen nyanserer i den forstand at den påpeker at i noen tilfeller kan det skje ting på facebook som ikke er positivt.
Mine erfaringer er positive, og jeg har fått kontakt med mange fra både fjern og nær fortid, men best av alt var da C “dukket opp” med en melding!
Dessuten forteller “historien om C” noe annet: De første skoleårene glemmer vi aldri. De fleste bærer med seg sterke minner på godt og vondt fra denne tiden som er så viktig for oss. Den er med å forme oss til de personene vi blir som voksne og bidrar til å legge grunnlaget for et helt liv.
onsdag 2. mars 2011
Nye og gamle serviser og om generelt å gi slipp her i livet for å åpne opp for nytt
Egentlig dreier ikke dette seg bare om serviser, jeg er ikke veldig opptatt av ting.
mandag 28. februar 2011
Hjemkomstmiddag for Stian
Iselin, Stian og Fiona
Min kjære nevø er kommet hjem fra studier i Ungarn. I den anledning arrangerte min bror en velkomstmiddag for ham, hans forlovede Iselin og deres noen måneder gamle norwitch-terrier, Fiona.
Det ble kjempekoselig og det var utrolig godt å se igjen min kjære nevø. Min bror, Eirik, hadde samlet de nærmeste til en deilig kalkunmiddag.
lørdag 26. februar 2011
I have a dream
Dette må være en av verdenshistoriens vakreste taler da Martin Luther King holdt talen “I have a dream” på stedet for minnesmerket til Abraham Lincon i 1963.
Her er litt av utdraget på norsk:
“Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten Mississippi, en stat med en flod med hatet av urettferdighet, med en flod av undertrykkelse, bli transformert til en oase av frihet og rettferdighet.
Jeg har en drøm om at en dag vil mine fire små barn få leve i en nasjon hvor de ikke blir dømt etter deres hudfarge, men av deres personlighet og karakter. Jeg har en drøm i dag!
Jeg har en drøm om at en dag, nede i Alabama, med dens fordervede rasister, og dens guvernør som taler ord om partiskhet og annulering; en dag rett nede i Alabama vil små svarte gutter og svarte jenter kunne holde hender sammen med små hvite gutter og jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag!”
Jeg ble minnet på denne talen da jeg nettopp så en dansk film som heter “Drømmen”. Det var vel en “midt på treet”-film, men sterk likevel. Regissøren Niels Arden Oplevs film handler om “den danske drøm” som vel mer er et mareritt der Martin Luther Kings tanker går som en rød tråd gjennom det hele. Filmen handler om noe helt annen enn rasisme. Den handler om et opprør mot en tyrannisk skoleinspektør anno 1969, og temaet kjenner jeg igjen fra blant annet boka “Jonas” av Bjørneboe.
“I have a dream” minner meg generelt på hvor viktig det er for oss mennesker å ha drømmer og visjoner. Det er viktig å leve her og nå, men i dypet av denne mening er det viktig at drømmene er med oss. For noen er drømmer viktigere enn for andre. Mennesker som lever under vanskelige forhold trenger drømmene mer enn dem som er fornøyd med tilværelsen og som ikke ønsker seg et annerledes og bedre liv.
Dessverre er budskapet like aktuelt i dag som for over 40 år siden.
Jeg er for at man skal bære drømmene inni seg som en verdifull skatt og forsøke å gå for dem.
Selv har jeg flere drømmer…..
Her er noen bilder fra filmen som til tross for sterke, vonde scener også har noen herlige glimt av boblende livsglede:
tirsdag 22. februar 2011
Et moderne mørkeland?
mandag 21. februar 2011
Jeg hadde tenkt…….
Vintermorgen februar 2011
Fikk bare lyst til å dele tekst av Rudolf Nilsen med fremførelse fra da jeg var helt ung. Noen kjærlighetsviser husker man bedre og har betydd mer enn andre.
JEG HADDE TENKT -
Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.
søndag 20. februar 2011
Morning has broken
Og så var det den vakre testen av Eleanor Farjeon
Morning has broken, like the first morning Blackbird has spoken, like the first bird Praise for the singing, praise for the morning Praise for the springing fresh from the word Sweet the rain's new fall, sunlit from heaven Like the first dewfall, on the first grass Praise for the sweetness of the wet garden Sprung in completeness where his feet pass Mine is the sunlight, mine is the morning Born of the one light, Eden saw play Praise with elation, praise every morning God's recreation of the new day
vintage bilder og nyheter
Jeg kjenner at jeg er mest engasjert i menneskerettigheter og ytringsfriheten som en del av den. Er nordmenn klar over hvor godt vi har det i landet vårt? Jeg følger bloggen til Maria Amelie og håper hun snart får utenrikspass og kan komme seg ut av Russland. Skjønner fortsatt ikke at de bare deporterte henne, og heller ikke utsendelsen av mange andre. Det er bare så inhumant. Jeg trodde ikke at Stoltenberg kunne være så kald. Jeg er glad at kirken beskytter folk, og at de etiopiske kirkeasylantene fikk beskyttelse i Domkirken i Oslo. Dette var etiopere som har vært i Norge i mange år, jobbet og betalt skatt og bidratt til fellesskapet, og så skal de bare settes på et fly og fraktes til en ukjent skjebne.
Arnulf Øverlands ord går aldri av moten: “du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”.
Jeg har innsett at jeg ikke er noe partipolitisk menneske, men om jeg hadde hatt muligheten, ville jeg engasjert meg i flyktningepolitikk og helsepolitikk.
COUNT YOUR BLESSINGS


