Hvordan trives du med høsten? Refleksjoner og bilder

Høsten har aldri pleid å være min favorittårstid, men jeg har lært å forholde meg til den, ja, til og med å like den. Nå er det blitt november, og det er hele 7 uker til sola snur. Det er mørkt og snart blir det antageligvis riktig kaldt også. Jeg vil aldri moralisere over folk som virkelig sliter på denne tiden. Men jeg har likevel noen tanker i forhold til hvordan man KAN takle væromskiftningene som vi har i dette landet og også hvordan man forholder seg til livet i sin alminnelighet. 

Noen mennesker tror på "tankens kraft", jeg har nok veldig moderat tro på akkurat den, men likevel tror jeg man kan lære seg å akseptere både høsten og andre av livets tilskikkelser. Det er noe med å forholde seg til at sånn er det. Det ER høst i Norge. Jeg tror kanskje ikke på "tankens kraft" i den forstand at jeg tror at dersom man tenker hardt nok, positivt nok, så blir alt bra, men jeg tror at man kan psyke seg selv ned og kanskje også andre hvis man gjentar som et "mantra" at høsten bare er noe man skal kjempe seg igjennom. Slik er det med alt vondt og vanskelig i livet, i alvorlige livskriser er det normalt og faktisk også terapeutisk godt for et menneske å gjenta ting som har skjedd, traumer osv. Jeg tror ikke det er godt for noen å grave seg ned i det mørke: frivillig. Når jeg nevner "frivillig", betyr det at jeg tror vi mennesker har en viss grad av fri vilje, og vi har mulighet til å bruke den til å snu om på tanker og holdninger som gjør at livet blir trist. Unntakene er hvis man sliter med alvorlige depresjoner, alvorlig sorg osv, og i sistnevnte tilfeller kan man ikke noe for at man ikke klarer å se det lyse i livet.

Jeg tror derimot ikke at det hjelper å bruke livet, dvs noen måneder i året, på å klage på mørke, kulde, snø og is. Det hjelper heller ikke å klage på at sommeren ble våtere og mer skyggefull enn man ønsket seg.

Dette er min høyst personlige mening, og vi som kanskje sliter med sykdom og annet eller for å nevne det som virkelig får fram kontrasten i det å "klage på småting" er når man vet at de som bor på Afrikas horn har gjennomgått en enorm sultkatastrofe i mange måneder. Det har vært flom i Pakistan, i Thailand, jordskjelv i Tyrkia, det er borgerkriger, uro, miltiærdiktaturer osv.  Da føles det litt "smått" og nesten irriterende når folk klager på småting som vær, bensinpriser, køer, ja, for noen kan lista bli svært lang.  Ja, kanskje er jeg litt moraliserende likevel, men jeg mener vel egentlig at man får det best ved å forholde seg til tingene slik de faktisk er samtidig med å beholde noen perspektiver her i livet. 

November. Svarte netter. Ruskevær. Vind. Regn. I dag morges kjente jeg et snev av en slags tung høst-følelse. Jeg kjente at jeg måtte ut. Jeg hentet kameraet, stativet, og fant meg et sted blant høstløv der jeg kunne fotografere med mitt makroobjektiv. Det var duskregn, men jeg storkoste meg. Jeg har stor tro på at alle mennesker kan gjøre noe godt ut av en årstid som kanskje ikke er favorittårstiden, men har man et grunnleggende meningsfylt liv, kan man finne gode ting å gjøre gjennom høst- og vinterhalvåret. Ja, det er faktisk omtrent et halvt år til våren. Jeg har ingen tanker om hva andre skal gjøre ut av livet sitt, det må hver og en finne ut. Jeg vet bare at hobbyer, være engasjert, glede seg over alle de gode tingene i livet, gjør at man slett ikke behøver å "dyrke mollklangen i sitt indre", men heller kjenne på det fantastiske livet. Dette får bare bli et lite blogginnlegg om at jeg nyter høsten og livet, og noen flere tanker om dette kan fort bli klisjéaktig. Men jeg vil ikke bruke mitt liv til å klage på høsten, på været, på annet småtteri. 

Jeg bor i et vakkert land, og jeg velger å nyte kontrastene, væromskiftningen, klimaet, snøen, isen, høstløvet. Så er det jo slik at livet handler om så mye mer enn vær og og trivialiteter. Livet handler om å føle kjærlighet, om å nyte alt det vakre i livet som poesien, musikken, blomstene, familien, vennene, barnelatter, humoren, muligheten til å lære noe nytt og evnen til å kunne det. 

Vel, ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt fin uke, en god helg og en vidunderlig høst! Livet må nytes!! 

Og en virkelig vakker klisjé er: LA VITA E BELLA!