Vintermorgen februar 2011
Fikk bare lyst til å dele tekst av Rudolf Nilsen med fremførelse fra da jeg var helt ung. Noen kjærlighetsviser husker man bedre og har betydd mer enn andre.
JEG HADDE TENKT -
Jeg hadde sett deg lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har deg altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare meg med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt … Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.
Nydelig Kjersti! Tusen takk for både lyrikk og sangstrofer både i går og i dag! Det er viser som får skuldrene til å senke seg og roen kommer "av seg sjøl"! I hvertfall med din hjelp :)Hjertelig takk!
SvarSlettTusen takk, Anne, så koselig med en kommentar da! At noen legger merke til det. Så har vi litt samme smak, så fint:):)
SvarSlett