I overskriften skulle det egentlig stå: Jeg har fått en forkjølelse fra helvete!
Men så kom den teksten i statusfeltet til ei på vennelista mi på facebook, og jeg ble et øyeblikk satt ut og omfavnet av den vakre metaforen. Det var så godt å bli minnet på det gode med snøen. Den uskyldsrene hvitheten som legger seg på bakken. Den vakre sneen som skal lage en vakker ramme rundt adventstid og julefeiring.
Rundt meg snakker folk om snømåking, glatte veier, den trasige vinteren som dalte ned i går.
Selv har jeg ikke engang klart å blogge på flere dager. En forkjølelse kan være så mangt. Jeg kan ikke huske noen lignende siden barndommen. Nei, det er ikke feber. Det er halsen, først. En smerte i halsen og i brystet som var så intens. At jeg har fylt opp flere papirlommetørklær fra nesa er en bagatell. For nå har hosten begynt. Det er hosten fra helvete. Sigmund hoster også, mildt og pent, mens jeg brekker meg, det svir i lungene, og jeg er støl i kroppen av å hoste.
Dagene har blitt fylt med ibux, panodil, bisolvon, solvipect, gode, gamle bergensk brystbalsam. Otrivin. Repsils. Fucithalmic, jeg har fått infeksjon på øyet, gul rennende væske. Det hører visst med.
Jeg er med andre ord rustet til å lindre ethvert virus som har sneket seg inn i min nese og hals. Men jeg akker meg, og klager, jeg orker ikke å være så syk, og remediene hjelper nesten ikke.
Nå håper jeg på litt cosylan fra legen. Og jeg venter på at dette skal gå over. Jeg skal ha juleselskap her på lørdag, og jeg MÅ bare bli frisk nok til da. Jeg skulle vært på julelunsj i Oslo i dag med masse hyggelig jenter. Måtte avlyse.
Men ja, jeg har fått snart alle kalenderne mine. Levert med UPS på døra, kjempeservice. Apple kan det! De har dessuten ringt meg opp, vært topp hyggelige, og det har ikke kostet en krone!
Min pappa fortalte meg at det snødde. Jeg hadde ikke sett ut engang, men nå har jeg sett fnuggene. Og jeg gjentar:
"Det snør. Himmelsk
korrekturlakk over feilstavet sommer. Og hør. Bylarmen forsvinner under dalende
flommer. Vi har hørt at ingen snøfnugg er like. Og sånne under kan en tenke
over en stund. Jeg lener hodet helt tilbake og får et iskyss på min munn".
Hun på facebook kunne fortelle meg at det var Anne Grete Preus som har laget den nydelige teksten.
Velkommen vinter! Velkommen virusfrie dager!
Nydelige ord.......sånn kan det også sies, om man ser litt positivt på ting :o)
SvarSlettEr glad for at det kom litt snø. Det lyser opp litt - og førjulstiden blir med ett litt mer stemningsfull.
Jeg håper du blir frisk til juleselskapet på lørdag, det må du jo bare ;o) Riktig god bedring. Ta godt vare på deg selv (høres ut som du gjør det meste).
Varm klem i natten fra
Mona
Anne Grete Preus får sagt det så nydelig!
SvarSlettMen, riktig god bedring Kjersti! Håper på snarlig bedring av forkjølelsen! Klem
Vakre ord om snøen! I gruppa mi laget vi ei liste over positive og negative ting med snøen i dag.... Med uansett, vakkert og lyst er det!
SvarSlettGod bedring, høres ikke god ut den forkjølelsen og hosten!
Snø her nord hos meg også, uvanlig sent i år. Positivt fordi det lyser opp en veldig mørk verden (uten sol). Håper bare at glatta holder seg unna, den liker jeg ikke så godt nei, gamle kjerringa som jeg er og det blir verre for hvert år.
SvarSlettGod bedring til deg!
.........snø eller ikke snø, det er bra med forandringer også, og den snøen vi nå har fått, den gir et svært vakkert landskap, månen hjelper også til, og på ås - der jeg bor, kan man, bare noen skritt hjemmefra si som i sangen, - det lyser i stille grender.
SvarSlettVenter på skiføre jeg.
Uff så kjedelig å bli skikkelig "ekstrasyk", og særlig når det passer aller dårligst.
SvarSlettØnsker deg masse god bedring, og en liten ting; om du har en forhøyet CRP har du en bakteriell infeksjon, kanskje du skulle hatt en antibiotikakur?
Anne Grete Preus er en mester med ordene, så vakkert og nesten litt melankolsk. Jeg tar meg stadig i å forundres over den makt som ligger i ord, både på godt og vondt...
Da jeg så at du hadde en etikett med hund måtte jeg innom den, og der ble det masse gjenkjennelse. Jeg både lo og gråt meg gjennom det du hadde skrevet, og måtte i går kveld lese høyt for datteren.
Vi har nemlig også hatt dachser, vår hund nr. 2 og nr. 3 var langhårete, røde dverger, med litt sort på ørene, akkurat som dine. Fantastiske personligheter, spesielt den første - som bidro til at flere bekjente også anskaffet dachs, han sjarmerte så og si alle han møtte i senk.
Vår nåværende hund, som egentlig er datterens, ble vår fordi hun ble opplyst å være blanding av dachs og tibetansk spaniel. Imidlertid kan vi ikke se noe dachs i henne, hun er derimot veldig lik en border terrier. Må også sies at hun har vært overraskende mye enklere å oppdra enn våre to dachser, f.eks. kunne det ikke falle henne inn å stjele mat :) Hun er en elskelig og svært følsom personlighet som vil at alle skal smile og le bestandig, orker ikke at noen er syke eller lei seg, og høyrøstede diskusjoner er bortimot det verste hun vet :) Hun blir 12 år til våren. I tillegg har vi en "husvenn", en annen langhåret dvergdachs, også han 12 år, som i perioder har bodd hos oss - han er en svart/blå merle og har så mye personlighet at de fleste mennesker blekner i forhold :) To av kattene våre (frøkner på snart 10 år) elsker ham. Vanligvis er de redd for alle fremmede, også mennesker, men med ham er det like stas som med vår egen hund.
Jeg kan sitte lenge og bare studere samspillet dem i mellom, synes det er så interessant å se hvordan de kommuniserer og tilpasser seg hverandre, dyr er flinke der, og vi mennesker har nok ofte noe å lære...:)
Nei, nå skriver jeg meg helt bort her. Ønsker deg masse god bedring igjen, og håper basseluskene dine drar tilbake dit de kom fra.
Stor klem fra Lise (som bor i Larvik)
Takk for kommentar, Mona, ja, om man klarer å vinkle ting positivt er det best for en selv, men ikke alltid man klarer det. Som du vet, blir det ikke noe juleselskap, men det går bra fordi jeg egentlig har det best helt i ro akkurat nå, god klem til deg:)
SvarSlettKjære Bjørg! Takk for kommentar. Er litt mer enn en forkjølelse dette, men håper det snart slipper taket. Ja, ikke sant, Anne Grete Preus har mange vakre tekster. Klem fra Kjersti
Kjære Grete, så artig at dere lager ulike ord på "snøen", hva ble det mest av? Negative eller positive ord? Det er jo bare å se i øynene at snø, is og frost har sine klare ulemper. Hvis man ser den i forhold til sommeren, ja, da kan det bli litt traurig, god klem fra Kjersti
hei gamle ugle! Snøen kom sent hos deg og hos meg. Først i går. Det var jo nesten så vi trodde snøen ikke skulle komme før i januar. Glatta er ikke jeg glad i heller. Lurer på om jeg skal kjøpe brodder, men føler det er litt å gjøre seg gammel, men kanskje ikke? Tusen takk for godbedring-hilsen, ha en fin advent fortsatt! Hilsen Kjersti
Kjære anonym, det skulle ikke være Elisabeth? hihi, ja, Ås, du kan bare være trygg på at du får skiføre. Visst er snølandskap med måne vakkert, og fordelen er jo at man kan sitte inne og se ut:) Det lyser i stille grinder, så fint!! Hilsen Kjersti
Kjære Lise, så koselig at du skriver, tusen takk! Ja, jeg har det ikke helt godt nå. Tusen takk for godbedring-hilsen. Jeg har CRP på 43, men noen fastleger er strikse på antibiotikaen, egentlig en diskusjon det. Jeg har nedsatt immunforsvar fra før av, så når man har lite å gå på og får forhøyet crp, syns jeg at jeg burde fått antibiotika. Jeg skjønner ikke at en enkelt syk skal lastes for at bakterier blir resistente! Men det kan være jeg får antibiotika over helgen når det kommer svar på prøvene. Enig i at Anne Grete Preus er en mester med ordene, vakkert og melankolsk på én gang er en kunst. Ja, det ligger mye makt i ord. En klok person i familien sier at hun aldri vil si stygge ting til folk, fordi man ikke kan trekke ordene tilbake. De blir stående der for alltid. Leste du høyt for datteren din fra mine hunde-innlegg, SÅÅÅ KOSELIG!! Og enda har jeg en historie til som jeg bare MÅ få skrevet, da vår ene hund ble borte i to dager, det var bare så dramatisk, og det må jeg skrive om. Og dere har hatt dachser, røde dverger langhår, her er det mye felles. Vi har standard. Men hun vi har nå er jo snart 13 år, og vi snakker litt om andre raser neste gang, for vi må jo ha hund igjen, men så faller vi tilbake til dette sjarmtrollet av en rase. Den er veldig spesiell har jeg skjønt i forhold til venner som for eksempel har hatt golden retriever. Dachsen er så egenrådig og har så mye artige ting ved seg, men også kan den kjapt få unoter hvis man ikke passer på. Vi lot ikke vår få godbiter ved bordet før hun var ti, da tenkte vi at hun ikke hadde lenge igjen. Så nå har vi hatt tre år med intens tigging. Det beste hun vet er frossen yoghurtis! Jeg skjønner godt at din sjarmerte folk i senk. Og datteren din har en blanding som er lik border terrier, det er kanskje litt lyd i den. Haha, mye enklere å oppdra, det vil jeg tro!! Mine to første stjal jo mat som ravner, noe jeg har skrevet om i bloggen her, men hun vi har her stjeler ikke. Det vil si hun har begynt forsiktig ved at hun noen ganger ligger på bordet når vi har vært ute, og hvis det er mat på bordet og vi forsvinner ut av rommet, blir hun av og til fristet over evne. Men hvis jeg står på lur og sier "Nei", så legger hun seg ned. Begynner jeg å skrive om dachsen så kjenner jeg at jeg kanskje må ha en sånn en til. Vi snakker om shetland sheepdog også. Hun dere har nå høres da virkelig koselig ut. Elskelig og følsom er en fin kombinasjon. Nå er min dachs også følsom, og hun blir fra seg ved krangling. Og deres blir 12 år. Samme alder som vår. "Husvenn" er koselig, en langhårs dvergdachs, og 12 år. Svart/blå merle er kjempevakkert! Og at de går fint med kattene er jo veldig bra. Du er som meg, liker å se samspill mellom dyr. Det var derfor vi hadde to dachser på én gang, men nå tenker vi nok at vi må greie oss med en. Takk for godbedring, håper du har gode dager. Bor du i Larvik? Åh, vi giftet oss i Larvik, og vi har hytte i Stavern og er der fem uker hver sommer. Sammentreff! Jeg har ikke fått fulgt med på fuglebrett og fugleliv de siste dagene, men nå har vi lagt ut brød til dem. Stor klem fra Kjersti
SvarSlett