Det var en stille og fin julaften med deilig mat og gode og overraskende gaver.

Julaften gikk av stabelen med bare Sigmund, pappa og meg. Det var veldig koselig og fredelig. Det ble noen utrolige flotte gaver fra venninner, og fra to av dem var det selvstrikk i lange baner. Sånt blir man rørt av. 

I tillegg fikk vi en annen gave som også var veldig rørende, faktisk så jeg gråt en skvett. 

Av Sigmund fikk jeg en 500 mm tele, noe jeg hadde ønsket meg, og ble kjempeglad for. Nå gjenstår det bare å ha krefter nok i armen til å løfte den. Den veier nesten 2 kilo, og sammen med kameraet så vet jeg ikke helt hvordan det skal gå. Jeg kan iallfall ta fra stativ i noen grad, men fuglebilder (der tele egner seg best) må tas på frihånd, så nå er utfordringen å svinge 3 kilo rundt i lufta, og det skal jeg nok klare! Blir spennende å komme enda tettere på fuglene!! 

Pappa hadde lest hva som hadde skjedd med kjøkkenmaskinen vår her: 

http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/12/er-irsk-smr-hardere-enn-meierismr.html

Og enda jeg allerede hadde fått gave av ham, kom han med en Philips miksmaster som kan miske, lage kakedeig og akkurat de funksjonene vi trenger som ikke lager annet enn enkle ting:) Så snilt! 

Det var fint å ha pappa her! I morgen blir det en "julaften" til hos broren min, og da blir vi mange. Gleder meg. 

Sigmund tenner lysene

Pappa

Cirkeline er snart 13 år, og dette bildet får nok komme først i et annet blogginnlegg. Hun er skjønn, og var lykkelig over å få litt julepølse og medisterkake.

Dette fikk jeg av en venninne. Er det ikke fantastisk!? Sjal og leggvarmere. Og så hadde hun altså strikket votter som jeg kan bruke når jeg fotograferer. Legg merke til "fingrene" som kan puttes inn i selve votten. Og jeg elsker rødt! TUSEN TAKK, Elisabeth!

Dette fikk jeg av en annen venninne. Så fantastisk. Helt utrolig og veldig rørende. Pulsvanter, skjerf og det kjempedigre sjalet. Jeg ble så overrasket over det store sjalet, helt vantro, for det tar det veldig lang tid å strikke. Og så i en av yndlingsfargene mine TURKIS! TUSEN TAKK, Mona!! Og fra Mona fikk jeg også dette kjempeartige skjerfet:

Det var så rørende å få sånne gaver. To venninner som har sittet og strikket alt dette til meg.

Her kommer detaljer av de forskjellige plaggene:

Fantastisk!

Her i all sin prakt!

Her i all sin prakt!  Enda et sjal, og så nydelig rødfarge, og så masse masker.

Så praktiske og flotte votter!

Helt herlige leggvarmere! De er testet og varmer kjempegodt! Alt matchet i fargene fra Elisabeth!

Så nydelige pulsvanter!! Alt matcher!

Så søtt skjerf!!

Nå kan bare kuldegradene komme. Jeg er kvitt hoste og infeksjon, og jeg er rustet med så mange strikkeplagg at jeg ikke skal fryse. Jeg kan også bruke begge sjalene inne!!

TUSEN TAKK!