Det er jo et blad som ingen leser, foruten noen svært få som leser det mens de er på legekontoret, og dette bladet er Norges mest solgte, men vel, ingen leser det, men too the point, tror de har, jeg aner jo ikke for jeg leser det heller ikke, men tror de har noe som heter UKENS KAKTUS!
Ja, det var egentlig mens Mac'n hikket, og det så som mørkest ut at jeg fikk lyst til å dele ut en kaktus, men jeg hadde ingen å rette den til, så da får jeg droppe kaktusene og heller gi roser når det føles riktig.
Jo, hvis noen har lest om mac'n min, jeg ser jo at lesertallet de to siste dagene har gått NED, og det er julestri, og dette med mac har jeg skjønt er for spesielt interesserte.
På EPLEHUSET fikk Sigmund utdelt "besvergelser" og klikk her og der, velg sånn, og installér hele operativsystemet på nytt. Ja, det gikk glitrende, men jeg tror jeg vil få en jobb med noen innstillinger som har endret seg i nyinstalleringen. Utrolig at man må installere alt på nytt på en to måneder gammel maskin.
Den HELT store frustrasjonen er at jeg ønsker å ta sikkerhetskopi av mine bilder til min løshardisk. Piece of cake, vil de fleste si, også jeg. Men løshardisken min er faktisk bare lesbar og ikke skrivbar. Det betyr på godt norsk at jeg kan kopiere filer FRA løshardisken, men jeg kan ikke kopiere filer TIL løshardisken (som er det store poenget). Skal jeg ringe support, tror det var 350 kroner gangen? Eller skal jeg satse på Sigmund som sier han vil bruke minst fire timer på å finne ut av det? Sannelig om jeg vet.
Jeg vil hentyde forsiktig at en mac er litt oppskrytt, og tanken på at jeg kunne fått en cirka fem gode PC'er til samme prisen gir meg en litt uggen følelse.
Men det skal Mac'en ha, den er en helt fantastisk maskin NÅR DEN VIRKER SOM DEN SKAL!
Ellers er vel de fleste som i min situasjon, de snapper etter lufta innimellom shoppingen, skrivingen av julekort, bakingen, samvær med barna, juleavslutninger og juleball, nei, julebord heter det visst.
Nei, jeg deltar ikke på noe, jeg har så vidt slept meg igjennom et kjøpesenter i dag, skrekk og gru. Jeg har fått anbefalt en bok som heter "Død som en dronte" som handler om en dame som ikke kom seg ut innen stengetid, og ble lukket inne, en ganske skrekkinngytende opplevelse.
Det var derimot ingen fare for å bli innelåst på Ski storsenter i dag, det var NATTÅPENT og det var tilbud, og folk går fem på og nesten bananas over 20% avslag de fleste steder, hallo, 20% avslag? Det er ganske lite, og vi vet jo alle at om litt over en uke er de samme varene på salg.
Vel, jeg har landet i god behold på sofaen. Og kan kroe meg under pleddet og være fornøyd med at jeg er i havn med gaver, at jeg skal besøke pappaen min på formiddagen i morgen, at jeg får litt besøk på lørdag, at jeg har kjøpt meg Ilse Jacobsen slagstøvler(kule), og dessuten har jeg skjønt at buddhismen har mye for seg, så nå har jeg bestilt en cd med Eckhart Tolles "en ny jord", den gleder jeg meg til. Og jeg er fri fra hoste! Utrolig hvor godt det er de få gangene man trenger antibiotika og den virker!
For øvrig gleder jeg meg til mye, de små glimtene av gleden over nærhet og mye annet som mange av oss opplever i julen, midt i den mørkeste tiden.
Jeg er mest lykkelig over at jeg er gift med verdens fiiineste mann.
Mine tanker går til alle som er ensomme i julen. Om jeg hadde vært frisk, ville jeg med stor glede vært med på julearrangement for bostedsløse i Oslo. Jeg tror mange ikke tenker over HVOR mange som sitter alene julekvelden, og som ser lysene i alle nabovinduene, vissheten om alle familiene som har mer enn nok med seg selv. Det blir snakket mye om å gi varme, glede i jula, men jeg spør meg: Er vi ikke oss selv litt nok? Det er en tanke, jeg mener ikke å moralisere.
En jul for lenge siden var jeg oppsøkende sosionom ved Sinsen eldresenter, og jeg besøkte i hovedsak de over 80 år. Da foreslo jeg å gi en julestjerne til de over 80. Det endte med at jeg som kom med forslaget syklet en hel dag rundt i området, lillejulaften i snøslaps og var innom veldig mange gamle, ensomme mennesker med en blomst. Det var så lite, og det virket som det betydde mye. Det var i en slik jobb der man er på hjemmebesøk hver dag, man får se den sosiale nøden, ensomheten, og kanskje vi alle skulle tenke på om vi har noen rundt oss som ikke får særlig besøk, som ikke får en blomst, som ikke får noen julekort, bare gi noe lite, som kan bety mye for den som mottar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar