Velkommen til bloggen min

mandag 7. november 2011

Helene, 18 år-jeg simpelthen elsker bursdager!

Helene 18 år

I går ble min niese, Helene 18 år! Jeg var i kjempehyggelig bursdag, og samtidig ble min nevø Stian feiret som ble 21 noen dager før.

Stian 21 år

Jeg er så heldig at begge mine tantebarn har bursdag i november, og å feire dem er virkelig noe som lyser opp i høstmørket. Får bare håpe de vil feire litt i årene som kommer selv om de er blitt store.

Stian, Helene og Iselin(Stians forlovede)

Jeg simpelthen elsker bursdager, og ja, feiringer generelt. Er det ikke nydelig at hvert enkelt menneske har en dag som er sin? At alle mennesker blir gjort stas på én gang i året,  det syns jeg er en fin ting. Og en anledning til å komme sammen og feire og kose seg.

Iselin og hunden deres, Fiona

Rundt bordet, ungdommer, foreldre, besteforeldre, tante, onkel

 Helene

Helene og Iselin

Vi fikk servert stekt and og fløtegratinerte poteter og deilige kaker. Selskapet ble holdt hos min bror og hans Unni.

Min bror Eirik og hans Unni

Det er godt med tradisjoner. Jeg syns det er altfor få av dem i min familie, derfor vil jeg gjerne ta vare på de som er. Jeg har forresten alltid likt feiringer av alle slag. Noen liker ikke  ordet "kose seg", men jeg koser meg skikkelig når jeg er sammen med folk i ulike sammenhenger. I og med at jeg har en sykdom som isolerer meg, gleder jeg meg bare SÅ enormt til ting som skal skje, og jeg hviler med glede i timesvis for å klare noen timer i sosialt lag.

Fiona og Iselin

Jeg er for sitatet: "count your blessings", noe som vel egentlig bare er en fortsettelse av innlegget mitt  om "Hvordan trives du med høsten?, her:

 http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/11/hvordan-trives-du-med-hsten.html?showComment=1320639675269#c4267463180323299463



Fiona, 16 måneder, en norwitchterrier som sjarmerer de fleste i senk.

Det hyggelige med feiringer, møter generelt også, er å treffe mennesker man føler tilhørighet til og trives med. Jeg har ikke egne barn, og vet hvor sterkt man som foreldre må føle når de ser barnet vokse opp. For jeg som "bare" er tante føler en samhørighet og kjærlighet når jeg ser mine tantebarn som jeg har fulgt fra de var små.

Dette er Gustav som måtte endre navn fra Elise da det viste seg å være en hannkatt. Det er to katter til der, men de hadde gjemt seg når lille Fiona gjorde sin entré. Så katter har respekt for hunder. Her er Gustav på armen til broren min.

Sigmund var også med

Pappa og Fiona

Iselin og Stian

Så da sier jeg takk for en kjempefin stund med humor og hyggelig samtale. Gleder meg til neste gang jeg skal i selskap

Her er et lite bilde av meg også, i festmodus:



Til deg som leser bloggen min: Ha en nydelig høstuke!

2 kommentarer:

  1. Alltid koselig å tilbringe tid med koselige mennesker!
    Nydelige høstbilder du hadde nedenfor! Enig i det du skriver om å ikke klage over vær og årstid. Det kan vi uansett ikke gjøre noe med. Men jammen er det deilig de dagene jeg kan gå fra jobb mens det fremdeles er lyst og kanskje til og med sol! I dag fikk jeg fem minutter med sol! JIPPI! Sol og lys blir viktigere og viktigere for hvert år, synes jeg. Ha ei fin uke!

    SvarSlett
  2. Hei Grete, så koselig at du følger bloggen min:) tusen takk om høstbildene mine, er fornøyd med dem. Naturen er vakker, selv et lite høstblad har sin skjønnhet. Klart det er godt å gå fra jobb eller våkne opp til lys og sol.) jeg tenker hele vår og sommeren at jeg må bare nyte:) Og det gjør jeg. Fem minutter sol er jo litt da.)) Ha ei fin uke du også:)))

    SvarSlett