Jeg rydder, forkjølelse er over, Sara er et sjarmtroll

Så var høstens forkjølelsesvirus tilbakelagt og før jeg har visst ord av det, er vi snart i november. Etter at jeg kom fra høstferie har jeg bare rukket én fototur.  Noen bilder ble det, se lenger ned. Forkjølelsesvirus kan virkelig slå en helt ut. Da er det bare å håpe at det er unnagjort. For øvrig er høsten alltid bedre enn jeg har forventet. Men det ser ikke ut til at jeg skal rekke å ta bilde av et eneste høstblad. Jeg får heller vente på litt snøroser i januarmåned. 

Og hva gjør jeg om dagen? Jo, som overskriften sier, jeg rydder. Det skulle ingen tro om de så mitt hjem, men jeg har begynt helt fra grunnen, og det betyr å kvitte seg med ting. I øyeblikket øser jeg ut av min garderobe både på facebookgrupper og på finn.no. Sant å si drømmer jeg om at noen bare kommer og rydder for meg, og gjerne pusser opp i samme slengen. En slik drøm kan vel mange ha, tenker jeg. 

Ellers vokser lille Sara hund. Hun er 6,5 mnd, og hun er verdens herligste hund, men dog har hun sine "nykker". Hun simpelthen elsker skinnvesker, og forrige natten mens vi sov, herpet hun min ene veske. Det foregikk effektivt og diskret. Hun drar ellers ut doruller, elsker reimer og lisser. Dessuten har hun dratt ut fyllmassen av tre hundemadrasser. Snakk om "som man reder så ligger man", bokstavelig talt, for nå er det kun teppe hun har som underlag. Hun har en haug med hundeleker, men det er med hunder som med oss mennesker, skulle man tro, det forbudte smaker best. Nå har jeg lært at pedikk-kurvsenger slett ikke er bra. Det hadde en av våre andre hunder. Lille Tamara gnagde på kurven og satte en pinnebit på tvers langt bak i munnen. Jeg var alene i huset vårt i skogen, der vi bodde før, og så skjønte jeg at noe var fryktelig galt. Med høy puls og fullstendig handlingslammet så jeg etter en stund at hunden slett ikke var i ferd med å dø. Da jeg fikk summet meg, stakk jeg hånden lang bak i munnen på henne og fikk tatt pinnen ut av munnen. Det gikk bra. Mye å passe på med en valp, men nå er hun snart 7 måneder, så får jeg håpe at tyggeleker etter hvert blir mer populære enn skinnvesker og madrasser. 

Ja, her er Sara, er hun ikke utrolig søt?: 

Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve en hund med bedre gemytt enn mine tre dachshunder, men sannelig tror jeg hun her er enda mer harmonisk. Hun tar alt på "strak labb" får man si. 

Ja, dette var noen bilder fra Østensjøvannet. Nå tipper jeg de fleste fugler har reist sørover. 

Til deg som er innom bloggen min til tross for at den ligger litt "brakk" så ha en vidunderlig helg!!