Velkommen til bloggen min

torsdag 17. november 2011

Fuglegåte--et gammelt, godt vinterminne



Dette er den vakre og velkjente dompapen. Her på rimet kvist som i alle år har vært et kjent motiv på julekort.

I går ble jeg virkelig nysgjerrig på hvilken brun fugl jeg hadde utenfor vinduet mitt. De som følger bloggen vet at jeg har installert hele to fuglehus i det siste, og småfuglene skal slippe å sulte i mitt nærområde iallfall, for det pøses på med ulike typer fuglefrø og brødsmuler.

Det er med litt egoistiske motiver også at jeg har tenkt å verne om dyrelivet. Jeg skal fotografere dem! Jeg er ingen fuglekjenner, det skal innrømmes, men har man google, er mye gjort. Men i dag ble jeg bokstavelig talt stående bom fast. En brun fugl. Det er flaut å innrømme at jeg en liten stund trodde det var kråke, men nå har jeg lært at en kråke er 56 cm og at den er svart eller brun og svart.

Denne fuglen så slik ut, og var på størrelse med en hvilken som helst liten fugl:

Ganske søt, ikke sant?

Jeg har aldri sett en sånn fugl. Jeg googlet, men fant ingen som lignet. Kunne det være kjøttmeis, bokfink? Jeg ringte min far og spurte min mann, og intet svar kom. Så lastet jeg bildet inn på facebook-siden min, og spurte om noen kunne artsbestemme den. Det gikk ett minutt så kom svaret fra en dame som ikke bare kan fuglenavn, men som i sommer også kunne hjelpe meg da jeg gikk helt vill i blomsternavn. Og svaret var? Jo, det er en DOMPAP!! Ville du trodd det hvis du ikke visste det? Jeg mener, dompapen er den vakringen i første bilde, ikke sant, med rødt bryst?  Men dette er altså dens make, HUNN-DOMPAPEN! Idet svaret lyste mot meg, falt brikkene på plass. Den er prikk lik hannen bortsett fra at denne er brun, og vi vet jo fra andre fuglearter som tiuren at hannen er et praktsyn mens røya slett ikke er så vakker. Tenk at "røy" også blir brukt som skjellsord. Huff! Det samme gjelder stokkanda der hannen utviser en vakker blågrønn fjærprakt med grønt hode mens hunnen er grålig. Det er i grunnen bare disse to fuglene jeg har visst om der hann og hunn er så forskjellige. Men jeg tror det gjennomgående er at det er fargeforskjeller på hann og hunn blant fugler.


Så da ble denne gåten løst. Og jeg vet at mange bare drømmer om å få denne vakre fuglen på besøk i hagen sin. Jeg kan ikke huske å ha sett den siden barndommen. For meg er dompapen et gammelt, godt vinterminne, ja, også en juledrøm. Jeg husker så godt de gammeldagse julekortene (som også fåes i dag) med bilde av dompapen. Det er fossekallen som er vår nasjonalfugl selv om man skulle tro det var denne. Nå viser det seg at til og med maleren Theodor Kittelsen har malt  dompapen, og tittelen er "Dompap på rimet kvist". Det er malt i 1906, og nå fant jeg at maleriet gikk for 1,2 millioner på auksjon i 1999.


På bildet over her ser vi begge to sammen. Jeg trodde bare at dompapen og "den brune" var veldig gode kompiser, men så er de samme art og kjærestepar. Som vi også ser på bildet, den stapper i seg mat, og den ser heller ikke ut som den er i fare for å sulte, rund og god som den er. Og jeg skal ta vel vare på den med frender gjennom vinteren. Men se, den har nebbet sitt fullt av mat!


Her fant jeg litt av forklaringen på forskjellen på hunn og hann:

"Stokkand

Hei, hvorfor er stokkand hannen grønn på hodet?
og hva er den blå fjæren bak på stokkand hunnen godt for? I fugleverden så er det vanlig at hannene har de sterkeste fargene. Det har sammenheng med at det utkjempes en kamp blant hannene for å få vinne hunnfuglenes oppmerksomhet. Da er det om å gjort å være flottest mulig og vise mest styrke. Hunnfuglene er ofte kjedelige i fargene, ettersom mange av artene trenger kamuflasje under hekkeperioden.
Hvorfor akkurat stokkand-hannen har grønt hode er det nok ingen forklaring på. Men alle fugler har sine farger og sitt særpreg. Derfor har stokkandhunnen et blått vingespeil slik som hannen, kanskje som et tegn til stokkandhannen; "hei, jeg er en stokkand-hunn".
Vel, nå vet jeg om tre fugleslag der det er forskjell på fargene mellom kjønnene, men åpenbart er det flere.


 Her vi herr og fru Dompap, og legg merke til at hunnen sitter øverst, og at hun ser NED på hannen! Hehe, så vi skal ikke være for sikre på at den vakreste også er sjefen eller at det er de gamle kjønnsroller som eksisterer. 


Her er dem igjen. Og her har vi en hanne:


Jeg er ganske stolt av disse bildene. Det var ikke snakk om å knipse noen bilder i farta. Det var heller snakk om å stille seg opp, slukke lyset inne, sette fotoapparatet på et stativ med sikte mot fuglehuset. Nå viste det seg jo at fuglene forflyttet seg fort, så jeg måtte bevege apparatat, få det skarpstilt før jeg kunne ta bilde. Idet du har et kjempemotiv, og bruker litt lang lukkertid fordi man vil ha liten blender og så god dybdeskarphet som mulig, da er det godt mulig at bildet er tomt for den fuglen man trodde man hadde gjort et kjempebilde av. Den stakk fra meg om og om igjen. Det dreide seg om timer med venting!  Jeg må nok ha en lengre tele på sikt hvis jeg vil ta bilder av småfugl.


For meg er denne vakre fuglen et godt minne fra barndommen. Jeg visste det var vinter og jul da bilder av dompapen kom i mange varianter i postkassa. Jeg tror fortsatt man får motiv av dompapen på julekortene. Kan du ikke tenke deg en vinterlig juledagsmorgen der du kommer ut, det er så stille, men så sitter da denne dompapen i trærne som regel stille, men av og til med et lite fløyt. Det er så stemningsfullt. Og når den synger byr den på en enkel, vakker fløytetone.

Dompapen var ikke alene på fuglebrettet, neida, kjøttmeisen kom også. Den er litt mer beskjeden og stapper ikke maten inn på samme måte som dompapen.  Den er også vanskelig å få tatt bilde av, den henter seg et frø i løpet av tre sekunder og så er den borte igjen.

Som på dette bildet lærer jeg at jeg må kutte SMÅ biter til disse. Bildet er uskarpt, men jeg vil bare vise hvor tungt den sliter med å få med seg en brødbit som utgjør en tiendedel av kroppsvekten dens. Den holdt lenge på med denne brødbiten,





















































Dette bildet ble jeg skikkelig fornøyd med av kjøttmeisen, her er de til og med to stykker som virkelig koser seg etter at de har rekognosert og brukt tid på å føle at dette er et trygt sted. Det er mulig jeg gir litt for mye mat for de får ikke nok å stå på når det er så stappfullt med mat.

Jeg tok over 500 bilder for å få til denne serien. Så lett er det ikke.
Men midt i idyllen er det den sorte og hvite store fuglen som mange betrakter som en trussel, nemlig skjæra. Men er den så ille? Jeg må si at den forsynte seg skikkelig, men den jaget ikke vekk småfuglene, og den tok ikke alt selv. Dessuten var det stort drama foran vinduet mitt. Plutselig hørte jeg noen intense, høye skrik, jeg ilte til, og der flakset minst 6 skjærer i lufta og hylte, og så observerte jeg bare to svarte katter som i tospann hadde tenkt å ta for seg i den fuglefamilien, men så vidt jeg så, var det kun hyl og skrik og ingen som var kommet til skade.
Jeg innrømmer at jeg syns en skjære som denne er utrolig vakker, se bare den blågrønne stjerten, jeg trodde den var sort og hvit, men så har den vakre fjær på bakparten.

Jeg vil avslutte blogginnlegget med en dompap, for jeg trodde ikke den var her hvor jeg bor.
Jeg ønsker deg en flott dag med disse bildene, og med dompap på rimkvist, må vi vel kunne erklære vinteren for åpnet?























Her står det om dompapens sang:

"Dompappen synger også, når der er frost. Især på dage med sol og blå himmel.


 Man hører nogle hyggelige, bløde fløjt iblandet lidt skurrende "støj", der kan  


 minde om lyden fra et rustent blikskilt, der svajer i vinden. På afstand høres 


sangens "pjy-pjyyyh" bedst, mens de korte, skurrende passager er meget svage."



Så en helt alminnelig novemberdag er det rene

"animal planet" utenfor vinduet mitt! 




14 kommentarer:

  1. Hei Kjersti, du har virkelig fått draget på fuglemating og -fotografering! Dompapen er også min favoritt blant fuglene, jeg kjenner igjen alt du skriver om nostalgien med julemotivene. Dompapen kommer vanligvis noe sjeldnere på foringsbrettet enn kjøttmeisene, for de kommer i store mengder her hos meg. Kattene en nok mest glad i de små fuglene, ja! Jeg jager kattene daglig! Skjærer kan også jage katter, de erter dem faktisk med å stup- fly ned mot dem. Ganske morsomt å se på!
    Må beundre din tålmodighet med fotograferinga!
    Ha en flott dag med flotte fotomotiv, sol, rim og fugler!

    SvarSlett
  2. Hei Grete! Så koselig skrevet av deg, tusen takk, det er jo så morsomt. Jeg har en far som er/var profesjonell fotograf med svennebrev og greier, og jeg har alltid tatt bilder, men ikke som med nå, og det føles som det er noe som bare har poppet fram i meg og som jeg må få gjort. Artig at dompapen er din favoritt, jeg tror det er min også, men jeg er ikke særlig skolert på fulgearter. Ja, ikke sant, det med nostalgien fra "gamle dager", det er noe med dompapen, julekveldvisa, Prøysen osv....fire år i romjul, alt det er en "stor nostalgi-pakke". KJøttmeisene er her nå hele tiden, og jeg trodde også at dompapen var litt mer sjelden. Desto morsommere når de kommer. Jeg skal nok følge med på kattepusene, det er nemlig svært mange av dem her jeg bor. Kanskje det var det som skjedde i går, at skjærene ertet kattene, det var iallfall et rabalder uten like, med seks skjærer som flakset og skrek. Tusen takk for koselig kommentar, ha en kjempefin dag, du også. Det er i grunnen et spennende vær med rimfrosten, nå kommer snart den første snøen, og så er det advent og en deilig førjulstid.) hilsen Kjersti

    SvarSlett
  3. Hej Kjersti!
    Så fina bilder du tagit på domherreparet! *fniss* Jo, jag visste att det var en fru domherre du fotat! Jag kunde inte heller mycket om olika fåglar när jag började fota dem, men man lär ju sig hela tiden och det är skoj!
    Domherrarna har besökt oss också, men inte än denna hösten/vintern.
    Skatan är fin den också!
    Kul att läsa din berättelse om dina fotoäventyr!
    Kram Pia

    SvarSlett
  4. Tusen takk for hyggelig kommentar på bloggen min :) Og så vakre bilder av Herr og Fru Dompapp du har her ! Ja de er vakre og jeg har ønsket meg et fuglebrett i fotoavstand her også men kreftene strekker ikke til desverre så foreløpig er det bare et ønske men "Den som venter på noe godt.... osv " og vi som "Venter på Goddot" som du skrev hehehe må jo le litt av oss også, vi må være norgeshistoriens mest tolmodige i ventingen vår på medisinsk ekspertise. Ønsker deg en fin og vakker natt :)

    SvarSlett
  5. KJære Pia! Tusen takk! Domherreparet ja, hihi, lærer svensk jeg. Jeg antar at man lærer etter hvert. For meg har en fugl vært en fugl, hihi.)) Dompapen kommer nok til dere i Skåne også.) Jeg falt så får den svanen som fløy rett over hodet ditt, nydelig! klem fra Kjersti

    SvarSlett
  6. Hei catalyzator:) Tusen takk for pene ord. Jeg skjøner godt det med manglende krefter. Jeg har en mann som ordner for meg, ellers hadde det ikke gått. "den som venter på noe godt"....det må vi tro på, du vil bli bedre. Ja, vi er virkelig tålmodige. Jeg tror egentlig jeg begynner å bli syk av å være syk over så lang tid. Å ha en ubehandlet sykdom i mange år tærer på kreftene. Men vi må tro på at gode ting vil skje, at vi vil få "livselixiren" som skal gi oss energien tilbake. Takk for kommentar, ha en vakker natt og en nydelig morgendag også.)

    SvarSlett
  7. Så mange fine fugler! He venter jeg også på å få dompapen på fuglebrettet. Den har dessverre ikke kommet enda og det til tross for at jeg ha sett den litt lenger ned i veien her.

    Ha aldri visst at den brune fuglen var fru Dompap! Takk for info, nå skal jeg brife overfor mannen min. ;) Ha en vakker helg! :D

    PS: Jeg har også ME. Kjeder meg heller aldri. Har så mye å gjøre når jeg har litt energi "til overs". :D

    SvarSlett
  8. Hej igen, Kjersti!
    Tack snälla för dina fina kommentarer! :)
    Det med svanen över huvudet ja, det var lite obehagligt faktiskt. Jag trodde nästan den skulle flyga på mig! Tänk om den ville skrämma bort oss!? Inte lätt att veta.
    Vill passa på att önska en trevlig helg! :)
    Kram Pia

    SvarSlett
  9. Hei igjen Pia, så koselig at du kommer innom da.) Skjønner at det kanskje var ubehagelig når svanen kom så nær, vet du at jeg gikk tur med hunden min da jeg var bare 15 år, og en svane løp ETTER oss og freste, det var skummelt. Når vi mater svanene ved Østensjøvannet i Oslo, så freser de hvis de ikke får brødbitene fort nok, hihi:) Og da tar jeg bilde, tror de er litt bortskjemte fordi så mange mater dem. Det kan godt hende den ville skremme dere. Men den angriper ikke, det tror jeg ikke. Ha en kjempefin helg du også, Pia, med klem fra Kjersti

    SvarSlett
  10. Hei.

    Jeg fant nettopp bloggen din via en annen ME-blogg, har selv hatt ME i elleve år.
    Utrolig flotte bilder du har tatt av fuglene, og dompapen er staselig ja. Jeg er selverklært "hobbyornitolog" og kan studere fuglene i timevis, mater dem gjennom hele vinteren og har fuglebrettet rett utenfor vinduene.
    Vi bor på et lite småbruk, og har tidvis all slags dyr i hagen, koselig det også.
    Og vet du, skjærer har vi hatt her i mange år, et skjærepar (nå nr. 2) som har flyttet nærmere og nærmere huset - i sommer fikk de 3 barn i et tre rett utenfor soveromsvinduet vårt, og gjett om det var morsomt å følge dem på nært hold. Faktisk
    så gikk klekkingen og det hele så rolig for seg at vi ikke visste om ungene før de begynte å øve seg på å fly - og bade i fuglebadet (det kunne de holde på meg i lange stunder av gangen). Veldig klossete (og utrolig søte) var de små til å begynne med, men motorikken ble bedre for hver dag, og så plutselig en dag utpå høsten var mor og far alene igjen.
    "Våre" skjærer lever i fullkommen harmoni med store flokker av småfugler som bor her gjennom hele vinteren, faktisk er de en trygghet for de andre iom at de varsler og bråker når hauk og andre rovfugler nærmer seg. De har god kontroll på de tre kattene våre, som får et meget forvirret uttrykk når de har gått for nær, og får kjeft av skjærene :) Skjæreparet spiser gjerne matrester, favoritter er ost og pasta, men mye annet går også ned. Nyttig for oss, da vi får mindre matavfall. For noen år siden hadde vi larveangrep i plenen, og hadde blitt rådet til å bruke en dyr kjemisk behandling for å bli kvitt problemet. Men skjærene ordnet opp før vi kom så langt, plutselig hadde vi hele hagen full av skjærer, tydeligvis hadde de tilkalt hele slekta :), og i løpet av noen dager var alle larvene fortært. Siden har det vært bra.
    Så være skjærer er nesten som familiemedlemmer å regne :), og etter min mening har arten et ufortjent dårlig rykte. Forøvrig heter våre Skjerstin og Skjell, men det er kav umulig å se forskjell på han og hun, så hvem som er hvem vet jeg ikke :)
    Ha en god lørdag :)
    Lise (som kommer innom her igjen :)

    SvarSlett
  11. Hei LISE!

    Så koselig at du fant bloggen min via en annen ME-blogg, men så leit at du også har ME. 11 år er lang tid. Jeg orker nesten ikke tenke på hvor lenge jeg har vært syk, og at jeg har håpet på å bli bedre i alle disse årene. Tusen takk for koselig ord om bildene mine, jeg oppdaget at dompapen er staselig. Vakker fugl. Nesten litt eksotisk med det røde brystet. Og en skikkelig matmons er den også. Den stapper i seg mat! Artig at du er hobbyornitolog og at du kan studere fuglelivet i timesvis. Det er en god idé for meg også, tror jeg må sette en sofa ved vinduet ut mot fuglehusene. Koselig å bo på småbruk. Jeg har bodd mange år i hus i skogen med masse dyr, men da fotograferte jeg ikke. Da kan du studere dyreliv, fotografere og boltre deg ved å være så tett på naturen. Og skjærepar med barn, gøy da. Og at de er så trygge at de har nærmet seg. Og så fikk de tre barn, og bading i fuglebad, det er jo et kjempefotomotiv da.

    Jeg visste ikke at fuglene forlot sitt opphav, men jeg vet det egentlig med tanke på når "fuglene er ute av redet", men at de forsvinner for godt. Litt underlig, men dyrenes verden er nok litt annerledes enn menneskene sin.
    Så fint at skjærene passer på småfuglene og varsler. Jeg har heller ikke sett at skjærene gjør småfuglene noe galt her. Det virker som de bytter på om å spise. Skjærene her er veldig sky. Hehe, så kattene må underkaste seg skjærenes kontroll, morsomt. Jeg har hørt at skjærene liker å erte kattene. Spiser skjærene ost og pasta, du verden. Og så har de ordnet opp i larveproblemet.

    Tusen takk for nydelig skildring. Jeg trodde også at skjærene var bedre enn "sitt rykte"; hittil har jeg syns de bare har vært søte, men de er ikke så godt likt av mange. Jeg tror også arten har et ufortjent dårlig rykte på både det du forteller og på det jeg har sett av dem hittil. Skjersting og Skjell, haha, noe så søtt. Jeg syns også de ser helt like ut, og tror nok det er umulig å se forskjell på kjønnene.

    Du er velkommen tilbake til bloggen min! Ha en kjempefin søndag, og igjen tusen takk for fin skildring av fuglelivet som du deler, og for at du er innom bloggen min:) Hilsen Kjersti

    SvarSlett
  12. Hei KRISTINE! Tusen takk for kommentar og for at du er innom bloggen min.
    Hvis du har sett dompapen nede i veien, så kommer den nok!
    Jeg visste heller ikke at den brune var hunnfuglen. Leit å lese at du har ME, men godt å se at du gjør som meg, bruker din "friske tid" når den er der:)) Ha en kjempefin søndag!

    SvarSlett
  13. Hei Kjersti!
    Vidunderlige bilder - og en hel liten historie med på kjøpet :o)
    Dompap-fruen ligner jo veldig på mannen sin, rent bortsett fra den røde fargen. Mønsteret ellers er jo helt identisk.
    En annen fugl som har fascinert meg i mange år, er nøtteskriken. Den er på størrelse med skjæra, men den har vidunderlige farger. Ganske gråbrun på store deler av kroppen, men så har den noen knallblå/turkise felter som lyser opp. Og så har den en slags "bust" fremme på hodet som den løfter opp av og til. Fantastisk vakker. Kanskje du er så heldig at den dukker opp.
    Mitt forhold til skjæra er nok ikke det beste, selv om jeg ser at den er vakker. Mine to katter blir selvfølgelig mobbet - lik de fleste andre katter vil jeg tro. Min mors katt hadde en hjertesykdom, og der satte et skjærepar seg på bakken, den ene stod foran ham og skrek og yppet seg - og den andre stod bak og dro ham i halen. Ganske frekke :p
    Koselig å følge bloggen din. Du skriver flott, og har fantastiske bilder å dele med oss andre :o)
    Fortsatt god helg til deg - neste lørdag ser jeg deg på Bloksberg ;o)
    Stor klem fra Mona

    SvarSlett
  14. Kjære Mona, takk for at du følger bloggen min og kommenterer. Leit med katten til moren din, og den døde jo nettopp også, trist. I dyrenes verden er ofte survival of the fittest, den sterkeste som overlever, og så klarer de å plukke ut syke og svake individer:) Kommer neste lørdag, gleder meg veldig! Nøtteskrika håper jeg at jeg får se:) STOOOR KLEM fra Kjersti

    SvarSlett