jeg trodde sommeren var forbi..................og flere ting kom over meg....

slik så det ut i botanisk hage i dag 5 september

I dag i Botanisk hage på Tøyen i Oslo var det fortsatt sensommer. Det var et glitrende og yrende liv som om sommeren ikke har tenkt å ta slutt. Jeg skulle egentlig bare på tur og se avblomstring og stadfeste høsten, men opplevelsen ble helt annerledes. Det var selvsagt vakkert med masse grønt, nydelige dammer, springvann, fortsatt blomstring, urtehage, lysthus og grønne, majestetiske trær(en tur dit anbefales på det sterkeste!) Men så kom det helt bak på meg at jeg har bodd i denne byen og ikke langt fra denne parken i mange år. Jeg møtte igjen det Oslo jeg forlot for over 20 år siden. For en nydelig by! Jeg har aldri lengtet tilbake før i dag, da kjente jeg virkelig det rev i nostalgiske følelser, i en lett melankoli over tiden som er gått, over mye som er forbi og en lengsel etter igjen å bo her jeg har røttene mine.

botanisk hage sett med litt andre "briller"

Det var masse folk: Par med barnevogner, studenter som lå på plenene og bladde i sine nyinnkjøpte bøker, damer som satt alene på en benk og leste skjønnlitteratur, nyforelskede par, og fortsatt masse feriegjester som skravlet lo og ivrig knipset bilder. Den store forandringen for meg er at jeg her i Follo aldri ser så mye av det multikulturelle Norge, men i dag ble dette mangfoldet av innvandrere tydeliggjort for meg. Det slo meg hvor fredelig det er i Oslo til tross for at medias fremstillinger gjør at mange får et skeivt bilde av hvordan tingene egentlig er.

Vi fant kafeen som var godt befolket. Vi slo oss ned på en benk, drakk kaffe og spiste vaffel og kjente på den deilige sensommeren med sterk sol og en knallblå himmel. Dette må vel kalles de gode sidene ved livet, være til, nyte med sansene åpne?

Dette ble en "eventyr-søndag" i begynnelsen av september med fortsatt streif av sommer. Nå tror jeg at jeg begynner å bli rustet til høsten som kommer. Og det er egentlig en befriende følelse, for jeg har de siste to ukene gruet meg, følt litt tristhet over at enda en sommer er over så altfor fort.

Men nå blir det mørketid, stearinlysene kan tennes inne, muligheter for å være sosial er der, alle de gode tingene som er der bare man ikke lar høstmørket overskygge disse. For egen del har jeg noen invitasjoner som ligger der og som jeg gleder meg til.