Sigmund kom inn i mottagelsen i går, og det var ikke sikkert at han skulle legges inn. Men etter at både nevrolog og øre-nese-hals-lege hadde tittet på ham, ble han innlagt og de tok CT med én gang. Deretter har de tatt ulike tester.
I dag fikk han følgende beskjed av legen: Han har fått en skade på balansenerven på høyre side av hjernen (det er ikke virus eller krystallsyke). Skaden vet man i 80% av tilfellene ikke årsaken til. De fant det ut ved å fylle varmt vann i øret hans mens de gjorde noe med øyet (greit med en folkelig forklaring). Han har store muligheter for å bli helt frisk. Hvis den nerven ikke blir bra igjen, vil den på venstre siden av hjernen kompensere for tapet som er på høyre side. Jeg har skjønt at dette kan ta lang tid, men ingen er sikre. Så her er det en dag av gangen som gjelder.
Det gode i situasjonen er at han har klart å dusje, han har spist sine tre sykehusmåltider (det betyr at kvalmen har gitt seg), han er optimistisk, og han har klart å gå i korridoren. De maser på ham hele tiden for å trene seg opp, og smellen har vært så kraftig at han må trene seg opp fra scratch. Han har klart 50 meter.
Behandlingen er rett og slett opptrening og å vente på at skaden går over. Han lå først i korridoren, men har kommet på tomannsrom, og ingen har nevnt når han skal hjem.
Det kunne vært så mye verre, det er ikke hjerneslag, ikke hjernesvulst, altså ikke de verste tingene. Men det er jo egentlig bare tiden som vil vise hvor alvorlig det er. Hvor fort vil han klare å fungere normalt igjen? Men det er altså ikke hjernen som er skadet med balansenerven i hjernen.
Diagnosen fra legevaktslegen er, så langt jeg kan forstå, helt riktig. Det var også riktig at han ble lagt inn siden det ikke var noen bedring etter 3 dager.
Jeg besøker ham i morgen. Han er verdens godeste mann!
Så godt å høre at de har funnet ut hva det er og at han er på bedringens vei! Jeg var redd hjerneblødning eller svulst, og da er skade på nerve antakelig bedre. Viktigst er at hans tilstand snur og går framover. Har tenkt mye på deg. Dramatiske saker dette, midt oppi hverdagslivet. Håper du klarer deg greit hjemme alene. Lykke til! Åshild
SvarSlettSaa godt for dere begge to aa faa en diagnose. Naa veit dere jo hva det er, og kan slappe av litt mere. Ta en dag av gangen - ikke annet aa gjoere i en slik situasjon. Og du skal se det kommer til aa gaa helt bra til slutt! Ta vare paa deg selv ogsaa!
SvarSlettKjære Åshild! Tusen takk for gode tanker. Jeg var også redd det var noe mer ondartet. Jeg er ikke alene, har besøk heldigvis.
SvarSlettKjære Astrid! Tusen takk for omtanken fra deg også. Ja, nå slapper jeg mer av, det er uvissheten som er verst, og at man vet at han ikke er skikkelig undersøkt. Jeg prøver å ta vare på meg selv:)
Ta god vara på Dig själv. Det kommer dagar då du behöver den kraften.
SvarSlett