Velkommen til bloggen min

mandag 20. september 2010

Verre i dag

I går var Sigmund litt bedre, i dag er han mye verre, og jeg tenker at han tok litt for lett på det i går, men i dag går "verden rundt i hodet hans" og han klarer så vidt å gå på wc og kaster opp ved den minste brå bevegelse. Nå passer jeg på at han får i seg væske, og han snakker normalt når jeg henvender meg til ham. Ellers har han mer enn nok med seg selv. Han ligger helt stille i mørket.


jeg tror det er omtrent sånn verden ser ut for Sigmund akkurat nå

Men nå dukker det virkelig opp mange sider i det å ha en syk person man  har omsorg for. Jeg er ALENE om dette. Dette er ensomt.  Jeg har ikke barn, og ellers en veldig liten familie, faktisk er den knøttliten. Derfor blir man stående alene.

Jeg tenker med gru på når virkelig gamle folk blir syke, når den ene ektefellen er alvorlig syk, blir utskrevet til en annen skrøpelig person som ikke klarer, men som må på grunn av at helsevesenet ikke har nok ressurser eller av andre grunner ikke stiller opp. Jeg tror politikere og andre trenger å våkne opp FØR de selv blir gamle og syke og erfarer den harde virkeligheten. Så i dag går mine tanker spesielt til eldre mennesker som trenger hjelp, men som ikke får. Jeg husker selv da jeg var oppsøkende sosionom på et eldresenter i Oslo, og jeg besøkte de over 80 år som oftest er de mest hjelpetrengende. Jeg har sjelden sett maken til nød, og folk som ble skrevet ut av sykehus altfor tidlig. Man kom hjem til dem, og leiligheten deres så mer ut som et "sykehjem" enn et ordentlig hjem. Det var alt mulig av utstyr fra "prekestol" til bleier og bekken.  Noen vil selvsagt være hjemme, men mange føler seg tryggest på et sykehus eller et sykehjem. Og vi vet jo alle at det ikke er plasser nok. Det er ikke plasser i et rikt land som Norge som flyter av "melk og honning", og hvorfor er det sånn? Er det noen som kan fortelle meg hvilket politisk parti i Norge som har størst vilje til å gjøre noe med disse problemene?

Mens ambulansen var her, ringte jeg min nære venninne som kom med én gang. Nå er det sånn at man helst ikke vil belaste folk, og kanskje ikke de som alltid sier ja. Hun sier nesten alltid ja, så jeg vil ikke spørre henne på en stund. Hun må jeg spare på til jeg virkelig MÅ ha hjelp som på lørdag da dette skjedde.

En god legevenn av meg som skjønner situasjonen ringte meg i dag, ga meg oversikt over andre mulige diagnoser hvis det ikke blir bedre, og så tilbød han seg å komme med MIDDAG på onsdag. Det er sånt man trenger i denne situasjonen. Det varmet altså!

Deretter klarte jeg å ringe min pappa som skal få min bror til å hjelpe meg litt i morgen. Etter det vet jeg ikke. Siden jeg selv har ME og nedsatt energinivå blir det ganske tungt.

Så her i natten vurderer jeg å høre om hjemmesykepleien kan komme på banen hvis ikke Sigmund blir bedre som snarest. Jeg tror det må være tingen. Og så skal jeg ringe fastlegen hans. Foreløpig har jeg hatt mer enn nok med å la det hele synke inn, og vente på at han skulle bli bedre. Legevaktlegen sa at dette kunne bli bra på 3 dager. Jaha, det ser ikke sånn ut.

Men jeg er optimist, og jeg er helt sikker på at han blir frisk, men jeg tror vi her snakker om uker........

2 kommentarer:

  1. Huff da dette var ikke bra... Men godt det ikke var et hjerneslag da, det var det jeg tenkte da jeg leste forrige innlegget ditt. Men likevel kan det jo ta lang tid og ille er det mens det står på.

    SvarSlett
  2. Takk, Nina, jeg håper de er ved riktig diagnose. Jeg har faktisk fått ham lagt inn i dag, og det skal koples inn også nevrolog. Blir CT av hjernen. Jeg håper at det ikke er verre enn dette viruset. Som er ille nok som du skriver.

    SvarSlett