Det er nå vi skulle hatt bremseklosser på sommeren. Få den til å bli. Det er august. Sensommer. Det er da vi hører sirissene ute i myke netter der mørket kommer tidligere og minner oss på høsten som snart er der med løvfall og avblomstring og kjølige dager. Årstidene kommer ubønnhørlig, og det fine med disse skiftningene hander om livets rytme som er noe trygt, forutsigbart. Samtidig er jeg av dem som gjerne vil holde fast i disse dagene, ja, jeg vil egentlig ikke ha annet enn sommer. Er det noen der ute i verden som vil bli med meg til et land der det er varmt året rundt med mye sol? Det er det nok ikke. Jeg blir her og møter høsten og prøver å se for meg vakre høstfarger, nydelig lav sol, frisk luft, naturen som trenger å hvile til neste vår.
I dag snuste jeg inn den utrolig vakre norske sensommeren ved å bade sammen med min kjære i et lite skogstjern. Nettene har vært så varme at temperaturen i vannet var sval og god. Å bade i ferskvann minner meg på lykkelige barndomsminner, jeg kjente igjen den samme fløyelsmyke følelsen av å være omsluttet av forfriskende vann. Det dufter noe helt spesielt inne ved et skogstjern. Den fyller meg med sødme, harmoni og følelsen av å være til. Kanskje er det alderen som gjør at jeg sanser så mye sterkere, jeg tror det har litt å gjøre med det fordi minnene er med å fargelegge nåtida. På godt og vondt.
I dag var det bare godt!
Å ja....! Jeg kjenner meg igjen. Forrige søndag var Kjæresten og jeg ved Langvann i Østmarka og badet og det minnet meg om somrene i Lillomarka der vi badet i Steinbruvann.
SvarSlettJa, jeg leste om det, ikke sant det er koselig!! Bare å nyte det! Jeg følger bloggen din siden Tor anbefalte meg den, og husker deg selvsagt godt og har bilder av deg fra bursdagen til Marit.
SvarSlettJeg leser bloggen din med stor glede! Du skriver morsomt, engasjerende og energisk.
Läser din betraktelse över sensommarens fröjder...tack för en fin start på min lediga dag./PJ
SvarSlett