Drama ved Østensjøvannet

Du skal bare ikke bølle med barna til Canadagåsa altså. I forgårs var jeg ivrig fotograferende, men hørte en lyd bak meg, og sa liksom henslengt til Sigmund: "Hva er dette da?" og  snudde meg og så en mektig Canadagås bre vingene og være aggressiv.
"Det er visst noe merking", sa Sigmund. Og da måtte jeg bare bort å se. Jo, der, som du ser på bildet over, foregikk det merking av Canadagåsungen. Det så helt greit ut. Bildene kan tale for seg selv. Det er dyrevennlige mennesker som vil holde oppsyn med bestanden, men kjærejemeni, hvordan skal de klare det? Det yngler rundt Østensjøvannet av Canadagås. De har en skokk med unger. Denne mannen kunne fortelle at etter å ha merket unge nr. 2 så var tilliten brutt. Det var den mannlige Canadagåsa som ville ta vare på barna sine. Egentlig ganske så rørende. De forstår jo ikke logikken i at menneskene trenger inn på deres enemerker, og bare snapper ungen ifra dem. De vet jo ikke om ungen kommer tilbake, og reagerer selvsagt på instinkt. Og FOR et mors- og farsinstinkt. Skal si de passer på smårollingene sine. De spaserte på veien, og når det kom en hund med eier i bånd (øhh, eller omvendt), så gjorde  gåsa noen merkelige bevegelser som jeg skjønte måtte bety: "Kom dere uti vannet." Hele skokken kom seg uti vannet og da følte "mor og far" seg trygge.

Denne lille tasssen her fikk ring rundt foten.

Det er jo ikke sånn at når de har fått ring rundt foten så går de "hjem til mamma og pappa" og forteller at de har fått et kult ankelsmykke, og at de alle har fått helt like. Neida, de opplever det som litt overtramp, og så glemmer de det igjen. Som du ser på bildet hadde mannen med seg rikelig med brødbiter som lokkemiddel.

Gåsungen kom ikke med et eneste pip, men altså det var helt tydelig pappaen som var den som passet på flokken sin, og det var nesten fascinerende å se hvor sint han var og hvor stor han ble når han bruste med fjærene.

Her er pappaen, og den helningen mot høyre der, betyr at han ikke ønsker noen innblanding eller noen som skal ta i hans barn.

Her rusler mor og barn sammen.

Det imponerer meg veldig det samholdet foreldrene har med barna, og det ser ut til at de passer hverandres barn, men at de til enhver tid vet hvilket som er deres eget avkom. Det morsomme er også å se hvordan gåsungene tar etter foreldrene. En liten gåsunge tittet på sin forelder som vasket seg, og like etter gjorde den lille det samme, og i flere omganger, med helt synkron bevegelse. Morsomt.

God helg og nyt været. Det blir sol på Østlandet.)

Svaner ved Østensjøvannet

I går tok jeg bilder for første gang etter at kameraet mitt har vært til rens. Jeg tok ikke høyde for at de hadde endret innstillingene mine så jeg fikk ikke noe utbrentvarsel. Og når jeg kom hjem oppdaget jeg at bildene var tatt i jpg-format. Jeg tar dem alltid i raw. Men da vet jeg det til en annen gang. Det var et yrende liv ved Østensjøvannet i går. Canadagåsungene begynner å bli store. Svanene var veldig imøtekommende. Og jeg fikk se på de som merket fuglene. Kommer bilder i annet innlegg senere. Skal si Herr Canadagås bruste med fjærene når et menneske kom og tok ungen hans.

Det er alltid hyggelig ved Østensjøvannet. Man kommer alltid i snakk med folk. Det er virkelig et sted jeg kan anbefale.

Ha en nydelig dag!!

Høystatus-å leke i "layers" hvis man driver med foto

Den store farsotten blant fotoentusiaster er å jobbe i "layers". Det er ikke enkelt. Ovenstående bilde, ja, ser det ekte ut? Jeg la det ut på facebok og skrev at det var et resultat av "layers". Jeg fikk masse "Likes" og kommentarer, og det virket som folk trodde på den store måken over hustaket. Jo, jeg prøvde å gjøre det surrealistisk siden jeg slett ikke får til noe særlig i "Layers" foreløpig. Men det har høy status blant fotoentusiaster å kunne "leke i layers". Jeg har hørt det fra så mange at jeg ville "knekke koden", finne ut hva dette er for noe. Det er jo som med det meste: Enkelt når man først kan det.

Ja, så kom parasollen inn i bildet, og ikke helt overbevisende. Men jeg prøver å lære meg prosedyrene fram til målet. Nå er det sånn at å sette sammen to bilder til ett, virker nokså enkelt. Men det vanskelige er å få det til å se ekte ut. En bekjent viste meg et gruppebilde han hadde jobbet med. Alle smilte på bildet foruten én. Den ene ble hentet fram fra et annet bilde og puttet inn i gruppebildet. Det så helt ekte ut. Vedkommende hadde jobbet en hel dag med å få det til. Jeg har nok ikke tenkt å lære meg det så omfattende. Jeg må jo først forstå hva jeg kan bruke det til.

Under er bare eksempler på hva jeg har øvd meg på. Det er en stor ting for meg å få dette til, men for andre er dette lekende lett. Jeg skjønner iallfall litt mer av hva "layers" eller "lag" er. Men bildene er jo bare tull.

Har noen sett en SÅ stor grågås i Stavern sentrum noen gang?

Her er den kanskje litt mer proporsjonert, men fortsatt er det nok ingen grågås i Stavern sentrum.

Det kunne vært vakkert om det var virkelig.

Snodig.

Denne måken hadde maveknip, men parasollen var jo ikke der.

Litt "lek i layers" kalles dette, et nokså hjelpeløst forsøk, men artig er det. Kanskje jeg til og med kan få brukt det til noe som har litt mening.

Du milde måne!!

Ekte søskenkjærlighet. Ekte morskjærlighet.

Disse bildene kan stå for seg selv. Det er Canadagås-unger, og søskenkjærligheten er der som i menneskenes verden. Eller kanskje enda mer enn blant oss mennesker. Helt betingelsesløst og vakkert. Det er en stund siden jeg tok bildene, tipper de har vokst. Jeg har et helt lager med bilder som jeg gjerne skulle dele her på bloggen, men tiden strekker ikke til. Helgen var veldig koselig med mye sosialt, og da får fotograferingen vente.

Det blir mor og barn også, og bare barn.

Hvem kan stå imot noe så nydelig? Det er det vakre livet som folder seg ut foran oss.

Og så mammaen med sine små:

Ha en god uke, nyt livet og oppdag det vakre rundt oss!

Når mannen ikke får det til!!

Det hadde seg sånn at jeg kom til å bivåne to hettemåker i deres parringslek. Det var helt utrolig å se på. Jeg legger ved et knippe bilder. Jeg tror ikke det ble "fullbyrdet". Hannen visste hverken opp eller ned på sin tilkommende, så her var det prøving og feiling. Men etter hvert kom også rivalen med og kompliserte det hele. Det kan være hardt å være mann, som Iren Reppen sang i sin tid. Og her ble det etter hvert nokså dramatisk. Damer kan nemlig også bite! Følg med, for dette ender i en tragedie. En skikkelig måketragedie.  Tolkningene av hendelsene står helt og holdent for egen regning.

Fruen ser svært så dreven ut, syns jeg, og hun ser hengivent opp på ham, mens han virker noe forvirret, men foreløpig står han "riktige veien".

Oiii, her har han satt seg skikkelig ned. Og hun er nok ganske forhåpningsfull om at det skal bli dampende elskov.

Her er det bare litt forandring på vinkelen.

Her blir hun så ivrig og utålmodig og lysten at hun biter ham. Stakkars hannmåke.

Åhhh, hun har så lyst, men han er nesten paralysert.

Her er det tilsynelatende litt pause.

Her har han satt seg godt nedpå, men så altfor langt opp. Det blir ikke barn av dette.

Det mangler iallfall ikke på viljen.

Oiii, her ser det ut som han begynner å få trøbbel med balansen.

Her er det heftig flaksing med vingene for å holde balansen.

Her har han aldeles mistet retningen på det hele. Helt feil vei, vet du.

Se her ja. Er det ikke vakkert. Ser ut som ekte kjærlighet, syns jeg.

Men så skjer det helt tragiske, stakkars beileren:

For her kommer nemlig RIVALEN!! Som ut fra intet dukker han opp, inn fra høyre, og rett i synsfeltet på hannmåken som er i ferd med å bestige sin elskede.

 Og der står han. En hannmåke som er klar til å ta opp kampen, og hvilken tragedie for han som allerede har slitt seg nesten ut på å finne ut av det. Og hvem vet, kanskje han var i ferd med å få det til, og så kommer det altså inn en rival.

Her er det høydrama. Se hvor sjokkert han er med vingene 90 grader opp mens hunnmåka prøver å berolige ham. Hun ivrer etter å få ham. Rivalen står trygt plantet og bivåner det hele.

Rivalen står bare og venter. Ser ut som han skjønner at det ikke blir noe på henne med han andre. Og stakkars førsteelskeren som ser ut til å  ha mistet grepet helt.

Her ser det rett og slett ut som frieren faller av sin elskede. Så tragisk.

Her har frieren fått en skikkelig støkk, og er i ferd med å gi opp prosjektet. Ingen elskov, ingen romanse. Stakkars mann!!

Til slutt skjer det som virkelig setter en stopp for det hele. Ikke nok med at det kom én rival, men det kom enda en rival. Sånne rivaler kan jo dukke opp hvorsomhelst fra fordi de kan både fly og gå, så de kan komme fra alle kanter. Sukk og stønn, tenkte jeg da jeg fotograferte. Ble helt lei meg på de to elskendes vegne.

Her kommer det altså flyvende inn enda én. Det er bare damen selv som hele tiden holder stø kurs. Hun biter fortsatt ivrig i sin utkårede, men her må vi nok kunne si at eventyret for denne gang er over.

Om de endte sine dager lykkelige, vites ikke, og for denne gang kan vi si: Snipp, snapp, snute, eventyret er ute!

Ha en god helg!!