Drama ved Østensjøvannet

Du skal bare ikke bølle med barna til Canadagåsa altså. I forgårs var jeg ivrig fotograferende, men hørte en lyd bak meg, og sa liksom henslengt til Sigmund: "Hva er dette da?" og  snudde meg og så en mektig Canadagås bre vingene og være aggressiv.
"Det er visst noe merking", sa Sigmund. Og da måtte jeg bare bort å se. Jo, der, som du ser på bildet over, foregikk det merking av Canadagåsungen. Det så helt greit ut. Bildene kan tale for seg selv. Det er dyrevennlige mennesker som vil holde oppsyn med bestanden, men kjærejemeni, hvordan skal de klare det? Det yngler rundt Østensjøvannet av Canadagås. De har en skokk med unger. Denne mannen kunne fortelle at etter å ha merket unge nr. 2 så var tilliten brutt. Det var den mannlige Canadagåsa som ville ta vare på barna sine. Egentlig ganske så rørende. De forstår jo ikke logikken i at menneskene trenger inn på deres enemerker, og bare snapper ungen ifra dem. De vet jo ikke om ungen kommer tilbake, og reagerer selvsagt på instinkt. Og FOR et mors- og farsinstinkt. Skal si de passer på smårollingene sine. De spaserte på veien, og når det kom en hund med eier i bånd (øhh, eller omvendt), så gjorde  gåsa noen merkelige bevegelser som jeg skjønte måtte bety: "Kom dere uti vannet." Hele skokken kom seg uti vannet og da følte "mor og far" seg trygge.

Denne lille tasssen her fikk ring rundt foten.

Det er jo ikke sånn at når de har fått ring rundt foten så går de "hjem til mamma og pappa" og forteller at de har fått et kult ankelsmykke, og at de alle har fått helt like. Neida, de opplever det som litt overtramp, og så glemmer de det igjen. Som du ser på bildet hadde mannen med seg rikelig med brødbiter som lokkemiddel.

Gåsungen kom ikke med et eneste pip, men altså det var helt tydelig pappaen som var den som passet på flokken sin, og det var nesten fascinerende å se hvor sint han var og hvor stor han ble når han bruste med fjærene.

Her er pappaen, og den helningen mot høyre der, betyr at han ikke ønsker noen innblanding eller noen som skal ta i hans barn.

Her rusler mor og barn sammen.

Det imponerer meg veldig det samholdet foreldrene har med barna, og det ser ut til at de passer hverandres barn, men at de til enhver tid vet hvilket som er deres eget avkom. Det morsomme er også å se hvordan gåsungene tar etter foreldrene. En liten gåsunge tittet på sin forelder som vasket seg, og like etter gjorde den lille det samme, og i flere omganger, med helt synkron bevegelse. Morsomt.

God helg og nyt været. Det blir sol på Østlandet.)