En strabasiøs uke med syk hund og bortreist mann og oppdaget at Mac'en min ikke var utstyrt som den skulle

Bildene her er av temaet "vinduer" fordi jeg nå deltar på en facebookgruppe med dette temaet.

En helg er underveis. Det blir deilig. Denne uka har vært strabasiøs. Sigmund har både holdt forelesning og fått veiledning i Lund i Sverige. Han er jo på vei mot sin doktorgrad.
Mens han var borte ble min lille hund syk. Ikke før hadde hun blitt 13 år, så ble hun dårlig.

Cirkeline har noe muskulært som kommer og går. Denne uka beveget hun seg litt tregt, og det så ikke vondt ut før hun skulle reise seg opp fra sofaen og hun skrek høyt. Hun er litt pysete, dvs, jeg vet hun har lav smerteterskel. Jeg har aldri hørt en hund vræle høyere for bittesmå ting, men samtidig vil man jo ta dyret sitt på alvor. Og jeg kunne jo ikke vite om det var noe alvorlig da hun skrek og dumpet fra sofaen og ned på gulvet og la seg for seg selv. Hun gjemte seg for meg, og la seg til og med ut på verandaen. Og så skalv hun som et aspeløv. Jeg ringte først det som var å oppdrive av dyrlegekontorer i området. Må si jeg er litt sjokkert over at klokka 19 på en hverdagskveld, er det helt umulig å få tak i en dyrlege.

Jeg ringte Sigmund, og vi ble enige om å gi henne Rimadyl, det er smertestillende for hunder, og hun har fått det før. Men så er det å få i hunden en pille. Ja, noen vil si at det bare er å putte den inn i en godbit, men når hun virker smertepåvirket og skjelver, så vil hun altså ikke ha noe. Det er da tvangsmedisineringen må til. Sigmund er helt suveren på å få i henne piller, jeg hadde aldri prøvd. Så jeg fikk instrukser, putte pille langt bak i munn, holde sammen munnen hennes, gni på halsen, og vips skulle pilla være på vei nedover spiserøret.

Kampens mursteinsgård der det kom "nye" verandaer en gang på 90-tallet

Cirkeline spyttet ut pilla to ganger. Og hun bet kjevene sammen så hardt at jeg var redd for fingrene mine. Det var tydelig at hun er dreven i "pillenekt". Det pussige er at om vi tar henne litt ut når hun da skal ha mye smerter, så er hun som frisk, men veldig syk når hun kommer inn igjen. Men på 3. forsøk fikk jeg i henne pilla. Hun ble luftet, og ville ikke komme opp i stua. Da jeg skulle legge meg, tittet en liten snute fram fra datarommet, og jeg gikk og la meg, og etter en liten stund kom det skjelvende dyret og ville opp i senga, hvilket er et sunnhetstegn. Jeg løftet henne opp, og hun la seg riktignok på Sigmunds pute med rompa mot meg. Det er nemlig hevet over tvil at ingen hunderase kan se mer fornærmet ut enn en dachs. Så da lå vi der, og hun skalv nesten ikke, og jeg halvsov meg gjennom natta og planla min neste "stunt", å få i henne pille om morgenen, og jeg nesten gledet meg til å vise hvem som er "sjefen". Da hun våknet var jeg meget bestemt, jeg nesten dyttet pilla ned i halsen på henne, klemte kjevene sammen, gned henne på halsen, og på et mikrosekund var pilla nede. Og hun virket bare SÅ mye sprekere. Og da hun ble luftet, baset hun i snøen, la seg på ryggen og koste seg slik en frisk hund gjør. Nå har vi bestemt at hun vil bli en "rimadyl"hund. Hun har en eller annen type revmatisme. Men når hun kjenner det gjør litt vondt, får hun helt panikkangst, derav skjelvingen. Nå er hun i super form igjen. Heldigvis. Jeg må si jeg er overrasket over å ha ringt flere dyrleger der ingen kan hjelpe, ett sted hadde de glemt å sette over telefonen til vakthavende. Da er det mye vits i liksom.

Nå er Sigmund hjemme, Cirkeline sover ved min side og alt er såre vel. Når man har en hund på 13 år, så vet man jo at tiden er tilmålt, men det ser ut til at hun skal få mer tid, og det er vi kjempeglade for. Utrolig hvor glad man blir i hunden sin, og i dyr generelt (for min del da.)

Ja, så var det Mac'en min. Jeg kom til å kikke på spesifikasjonene, og det sto at jeg hadde 2 pluss 2 giga ram, og jeg hadde jo kjøpt og betalt for 4 pluss 4 giga, altså 8 giga ram. Jeg sendte mail til Eplehuset, de sjekket med serienummer og kvittering, og de sa jeg hadde rett. Jeg kunne bare komme med maskinen, så skulle de sette inn de 8 ram'ene. Jeg ble tidlig i høst ekspedert av en veldig ung gutt som hadde sin første dag på jobb, og jeg lurte jo litt på om han ville klare å sette sammen maskinen min siden jeg skulle ha satt inn det som er utenom standard. Men maskinen min er nå fylt opp med den ram'en den skal ha. Og alt er i øyeblikket såre vel.

Her en litt sliten gård, man tenker over hvordan livet blir levd bak vindusrutene.

Her er den lille butikken på hjørnet, som det heldigvis fortsatt er noen igjen av i Oslo. Jeg tenker tilbake på oppvekst, da vi handlet over disk, det er noe eget det.

Ned mot Tøyensenteret

Snakk om gamle hunder, hva med han her da? En kongepuddel på rundt 10 år som vi møtte sammen med matmor og en yngre bror av samme rase:

Da ønsker jeg deg som er innom bloggen min en riktig god helg! Dagen er nå tre timer lysere enn på det mørkeste, vi er godt ut i februar, det er så deilig!

Mer fra fargerike Oslo, men også om kunnskap og maktdeling i ME-saken

På min rundtur i Oslo på lørdag fikk jeg tatt ulike motiv, som denne Nesoddbåten. Dette er et bilde jeg liker kjempegodt selv. Ikke er det solnedgang, jeg vet ikke hva det er som fascinerer meg, men  kanskje noe med Aker brygge bak, det mørke havet, mørk himmel, og lyset som reflekteres på husene, og jeg syns nesten den søte, lille Nesoddbåten virker som et stort skip på dette bildet. Det er noe med proporsjonene.

Akk og ve så godt det er å ha en slik fotohobby for det syder og koker på mange fronter hvis man titter seg litt rundt ulike hjørner, svitsjer innom facebook, for ikke å si tidsskrift for legeforeningen der det i det siste har vært en noe underlig sak, tør jeg påstå. Der en journalist som redaktør for bladet og som friskt og frekt har navngitt bloggere som en maktkonstellasjon i spann med TV2 og redaktøren av boka "De bortgjemte", ja, noe mer var det også, men hun mente at rituximabstudien hadde fått for stor plass i forhold til et annet studie, og så var det blitt gitt 2 millioner kroner til forskningsmidler, altfor fort ifølge henne, viktige penger for å bedrive forskning på et område som har blitt hengende etter, mener jeg og mange andre,  fordi noen få har trodd at opptrening og terapi har gjort folk friske. Så viser det seg at i de fleste tilfeller hjelper ikke trening og tenkning. Man tenker vel at innlegget til Siri Bjerkestrand i Tidsskrift for den norske legeforening  ikke skulle tas alvorlig, for maken til god fantasi er det lenge siden jeg har lest.

Men nå kom tilsvaret fra blant andre legene Fluge og Mella som har gjort banebrytende studier når det gjelder medisinen rituximab. Det var godt, for når folk blir så usaklige og skriver at ME-syke heller vil svelge en pille enn å trene så har debatten sklidd helt uti stilen vi kaller "farse", for snakk om farse. Ingen grunn til å skrive mye at jeg har prøvd gradert trening i bøtter og spann, hatt to ulike fysioterapeuter hjem, at jeg har tatt Ligthing proccess, at jeg har kjempet, forsøkt å reise meg, falt, om og om igjen. Nei, det er ikke mer fristende å svelge en pille, men etter 20 års sykdom uten noe som virker, ville jeg vært overlykkelig om noe ga meg bedring enten det var medisin eller trening, og nå har trening vært prøvd mange ganger, kanskje det er lov å sette lit til en medisin, når det er to dyktige krefleger som har funnet spennende reaksjoner og bedring på testpersonene de har gitt rituximab.  Hvis noen er interessert i å lese om hva dette dreier seg om: Jeg har rett og slett to knallgode linker jeg vil blogge, og den ene er her:

http://tidsskriftet.no/article/2206902

det er artikkelen som handler om "Maktskiftet" som her blir sterkt imøtegått med gode faglige, saklige argumenter av A Gilje. Vitenskapen kom på banen, så bra.


Og i dette blogginnlegget nedenfor, skrevet av lege og blogger Maria Gjerpe blir det meste og viktigste skrevet og oppsummert, godt sitert av andre i tillegg, altså en gave til oss som bare følger med fra sidelinja, TAKK til deg, Maria, og her ligger den:

http://mariasmetode.no/2012/02/06/konspirasjonsteorier-og-kunnskap/
/ 

Denne gule gården på Tøyen er tegnet av den kjente arkitekten Kristen Rivertz, og han har gårder som ligner andre steder i Oslo  også

Dette er fra en Kampen-gård

Litt kaotisk gate her med snø og biler

Litt mer farger enn likt bilde i forrige innlegg med bilder fra Kampen

Noen som ville inn i kirken på Kampen

Cirkeline-en gammel dame på 13 år hadde bursdag i går

I går ble hunden min, Cirkeline, 13 år. Bursdagen startet med fotoshoot på spisebordet. En så gammel og verdig dame måtte jo foreviges med fotoapparatet. Det var nok ikke mest stas, men hun fant seg villig i det når det vanket raust med godbiter! Helsemessig er hun i topp form bortsett fra at hun i to omganger har måttet trekke tenner. Hun har noen kuler på maven som ikke plager henne, og da tenker vi ikke på det. Selv om dyrlegen sa at hun hadde flere år foran seg, så skjønner vi jo at det er i overkant optimistisk. Vi er nå glade for hver dag vi får ha sammen med henne. Her følger et lite potpourri med bilder av en gammel langhåret dachs som heter Cirkeline:

Her sitter hun og ser hengivent på Sigmund

Dette er et klassisk eksempel på tigging

Her er hun i ferd med å løfte labben, hun er nemlig superflink på å gi labb for å få en godbit

Her gir hun labb alt hun kan

Her ser hun at godbiten er på vei, hun slikker seg rundt munnen og er svært fornøyd

Her er hun ikke så ivrig på å tekkes fotografen, jeg tror det var mer interessant med en fugl utenfor vinduet

Så får vi håpe hun holder en god stund til!

Ønsker deg som er innom bloggen min en riktig god uke!

Fargerike Oslo

En av de fargerike gatene på Kampen i Oslo

Nå om dagen må jeg trosse ganske mye smerter for å orke. Jeg har visstnok en begynnende type gikt som jeg håper kan reverseres for den kommer på toppen av ME og andre ting. Dermed har det ikke blitt særlig til farting på meg, men i går hadde jeg bestemt meg for at jeg måtte ut, og det var meldt en sol som ikke kom, men det gjorde ingenting. Heldigvis har jeg jo sjåfør som fraktet meg på en liten runde så jeg fikk tatt litt bilder.

Jeg har bodd på Kampen i noen gode år. Tror nesten ikke jeg har vært der på 30 år, det er lenge. Det er en av bydelene i Oslo man tar godt vare på, det er fredet og det er vakkert. Det var ei som sa at hun opplevde det som en by i byen, og det kan man godt si, syns jeg.

Her ligger Kampen kirke på toppen.

Kampen er et bebyggelse med masse gammel historie, og den kan man lese om i Wikipedia, her:
http://no.wikipedia.org/wiki/Kampen

Her er Galleri Bastian. Her drives Kampen kunstbarnehage i flerbruk med galleriet. Det røde huset til høyre har en spansk barnehage.

Her lot jeg meg fanscinere av vinduet så høyt oppe. Man kan forestille seg et kvistværelse i gammel stil. Kampens sjarm ligger i at det består av mye trehusbebyggelse.

Et fascinerende hus når man ser den fasongen. Jeg lurer på hvordan det ser ut inni.

Etter en liten rundtur i Kampens gater, dro jeg hjem. På veien så jeg noe lilla og gult som liksom stakk ut, og jeg måtte bare se hva det var. Det er det underligste stedet i Oslo jeg har sett på lenge. Og dette bildet må jeg nok legge først i et annet innlegg. Det viser seg å være en skatepark i Oslo med en nystartet fritidsklubb. Hvem skulle trodd det?:

Det må være et stort område innenfor disse portene. Legg merke til juletreet, og det var 4. februar, og juletreet er fortsatt ikke tatt bort, og vi ser tydelig at det synger på det aller siste verset.
Dette ligger i Gamlebyen. Jeg har nå funnet en video på nettet av skateparken som befinner seg innenfor disse portene, og det var helt rått. Så bra at ungdommene har fått et sånt sted.

Til deg som er innom bloggen min, jeg ønsker deg en flott søndag!!

Jippi! Jeg har vunnet fotokonkurranse i DITTOSLO med intervju også!!

Med dette bildet har jeg vunnet DittOslos fotokonkurranse for desember i "Oslo-byen min". Jeg er bare SÅ stolt. Det er første fotokonkurranse jeg har deltatt i, og så vant jeg. De ringte fra avisen i går, og jeg ble bokstavelig talt tatt på senga for jeg var ikke forberedt på å bli intervjuet. Det var Fabian Stang med flere som satt i juryen. Jeg nyter det hele! Ikke hver dag man vinner en fotokonkurranse.

Jeg ble spurt om hva jeg tenkte når jeg tok bildet, hvor jeg sto og litt til. Her ligger det

http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/ser-oss-selv-fra-utsiden-1.6748948

Og referatet fra intervjuet her:

"OSLO: – Oslo er byen i mitt hjerte, sier Kjersti Holst fra Langhus. Men hun har bodd store deler av livet i Oslo, både på Torshov og Bøler, og avfeier ikke muligheten for en dag å «flytte hjem igjen».

Byen, lysene og sjøen

I romjula tok hun bildet som viser hovedstaden, sett fra sjøen, badet i blå skumring, og med bylysene, Holmenkollbakken og Tryvannstårnet som perler tredd på åsene.

– Det er tatt fra Svartskog. Jeg stod helt nede ved sjøen, like ved Roald Amundsens hus på brygga, mot Oslo og Nesodden.

– Hva ville du formidle med bildet?

– Det fine lyset minnet meg om jula. Oslo lå der, så uskyldig og stille, med reflekser fra lyset i vannet, sier Holst.

Som datter av en profesjonell fotograf har hun vokst opp med fotografering. Det har hun tatt med seg i sitt voksne liv, men det var først for et års tid siden hun fikk speilreflekskamera og skikkelig begynte å eksperimentere med bildekunsten.

– Jeg koser meg med det. Det er en hobby jeg oppfordrer alle andere til å prøve. Som fotograf «ser du med hjertet», sier Holst.

Kontrastenes by

Det var også aspektet ved å se Oslo utenfra,  kombinert med stemningen i bildet, som begeistret juryen.

– Bildet viser varme fra lysene i kulden, og det vakre landskapet vi har som speiles på havet, sier Jamil Syed.

Sammen med Alterntiv Jul-arrangør Henning Holstad, gjestet Syed som har arrangert Jul på Furuset i 14 år, de faste jurymedlemmene; ordfører Fabian Stang og dittOslos nyhetsredaktør Hege Bjørnsdatter Braaten.Både Holstad og Syed har opplevd  Oslo som en kontrastenes på nært hold.

– Oslo er en raus by, og jeg mener den har blitt mer raus etter 22. juli. Det er kontrastenes by, det må vi ikke glemme. Selv om den ser vakker ut på avstand, vet vi at det er en by med fattigdom. Bildet er ikke noe forsøk på glorifisering, for byen har mange sider, sier Kjertsi Holst, som får fotobopka «over Oslo» og ti Flaxlodd i premie."