Så var det Jane Stickles's tårer. Dette var selve prøvestenen på om jeg skulle fortsette. Jeg måtte hoppe over en haug blokker for å komme til denne. Etter slåsskampen med A-3 satte jeg meg riktig godt ned og studerte Dear Jane cd'en og leste om reverse applikasjon. Jeg syns ikke forklaringen er av de enkleste på den cd'en. Derfor søkte jeg på nettet, og du verden hvilke "skatter" man kan finne på internett. Jeg fant en riktig god beskrivelse av reverse applique, og tenkte da at dette teppet skal settes i "revers", dvs, jeg skal sy så mange håndsøm-blokker som mulig i reverse/omvendt applikasjon.
Teknikken er atskillig enklere enn å applikere bitene utenpå stoffet. Iallfall er det den teknikken som har passet best for meg hittil. Ved ulike applikasjonsteknikker er det mange som har frysepapiret oppå som en retningssnor for sømmen. Jeg syns ofte det bare kommer i veien, og har skaffet meg blyanter.
Jeg legger to stoffer oppå hverandre. Jeg tar en kopi av selve blokka på vanlig papir, og så på frysepapir der jeg klippet ut "tårene". Så midtstilte jeg frysepapiret på stoffene og strøk det på uten damp(jadda, vi lærer). Deretter tok jeg blyanten og førte den forsiktig rundt frysepapiret. Tok frysepapiret av. Dro i det øverste stoffet (passe på å ikke klippe i stoffet under, for det skal jo bli til "tårer"), og klippet et lite hull. Omvendt applikasjon handler om å "grave" fram stofflag. Foreløpig har jeg jo bare forholdt meg til to stoffer: Hovedstoff og bakgrunnsstoff. Her ligger hovedstoffet (det hvite) under, og bakgrunnsstoffet (det røde) har jeg oppå.
Etter at jeg har klippet hull (utrolig viktig med en liten, god stoffsaks) klipper jeg langsmed mønsteret, og sørger for sømmonnet. Jeg har erfart at litt rikelig med sømmonn bare er en fordel. Så er det å klippe sømmonnet langs de buede linjene. Sømmonnet skal alltid ha hakkene på den kurven som går innover (der hvor kurven blir konkav). Jeg lagde på denne første omvendte applikasjonsblokka, hakk langs hele, men tror ikke det er nødvendig.
Hakkene skal klippes 1/8 inch nær sylinjen er rådet jeg har fått. Når man begynner å sy, merker man om man har klippet for snaut inn mot sylinjen. Hakkene skal klippes tett. Dess tettere, dess penere blir blokka.
Deretter brukte jeg needle turn-teknikken, og det var fantastisk å se hvor vakkert stoffet føyde seg etter synåla som jeg skjøv sømmonnet under med.
Jeg ble ganske optimistisk etter at jeg var ferdig med denne. Jeg ser at jeg trenger lupelampe og kanskje nye briller. Det er så smått så smått. Og jeg ser på bildet at noen sting ikke er usynlige, men bilder i bloggen er atskillig mer "avslørende" enn sånn det ser ut i real life.
En annen ting jeg ikke hadde tenkt på var hvordan få mønsteret midt på. Når man syr papirsøm på maskin, har man jo den kvarte inchen tegnet opp og som man renskjærer etter. Her har man ikke det.
Jeg vet at de som syr Dear Jane lager stoffbiter på 6 inch for å ha litt å gå på da den ferdige blokka (med sømmonn) skal være 5 inch. Nå har jeg valgt å lage dem på 7 inch, ikke vet jeg hva som skjer, men blokka krymper mer enn forventet.
Jeg har brukt inch målebånd som hjelp til å få "tårene" plassert riktig, og jeg har strøket blokka på tvers to steder for å finne midten.
Nå skal jeg, og det er en av de få ideene jeg har klart å hoste opp selv(fins ikke praktisk anlagt), lage meg en pappmal på 5x5 inch som jeg skal bruke til å midtstille blokka. Jeg skal tegne opp midten på den, og så ser jeg hva jeg gjør når jeg kommer så langt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar