Applikasjon

Nå har jeg kommet fram til min første håndsydde blokk. Det vil si at den er bare på planleggingsstadiet. Og tenk at det å sy noen rundinger på en stoffbit krever masse forhånds-research. Hvor nålen stikkes ned, og så opp igjen, hvor man putter den lille knuten som ikke skal synes, og hvordan få stingene mest mulig usynlige. Og så er det ti ulike måter, minst, å applikere på, og den kan også gjøres omvendt, det er frysepapir som vil trives best under, men også å bli strøket på forsiden av stoffet. Det er et vell av muligheter, og så skal man altså finne den måten som er best for en selv, og hvordan finne ut det? Da må man sy litt først. Jeg har sydd japansk bretteteknikk, tråkle, tråkle, snurpe...men her blir det annerledes. Og så er det altså sømmonnet! Det er jo en stor greie i seg selv, faktisk forutsetningen for at resultatet skal skinne. Sømmonnet er ingen enkel sak, særlig ikke når man kommer borti de spisse delene av en del. Spisser er i det hele tatt en ganske utfordrende sak, for om man har klart å lure sømmonnet under, så kan det rett og slett bli for tjukt, og da må man klippe bort noe, men slettes ikke for mye, for klipper man for mye så sprekker hele sømmen, og så er det at med runde former, særlig de som er konkave, må man klippe bitte bitte små hakk for å få stoffet til å bli så føyelig at man får dyttet sømmonnet under. Vel, jeg må tenke lenge på dette før jeg gjør det. Jeg la faktisk opp en bukse i dag og da prøvekjørte jeg stingene. Tror mine tidligere håndsømsting har vært FOR synlige, men å få de helt usynlige, kan jeg ikke skjønne hvordan skal gå til. This for now!