Hurtigruta ledsaget av blå salme

I snart ett døgn har jeg mer eller mindre fulgt med NRK2 sin fantastiske reise med Hurtigruta. Joda, jeg har sovet. Et øyeblikk har jeg følt at jeg begynner å bli litt gammel, nyter stillheten ved å sitte og nyte et stort skip bevege seg langs norskekysten. Men så var det noen som minnet meg på at dette er for alle aldersgrupper. Og så fint for oss som ikke kommer oss med Hurtigruta, da! Reisen er ledsaget av innslag med heilnorsk musikk.

Egentlig har jeg aldri vært veldig opptatt av norske tradisjoner og at jeg er norsk, men i det siste skjønner jeg mer og mer hvilket vakkert land jeg bor i, og at her vil jeg bli gammel. Jeg har ønsket å reise jorda rundt, og jeg har vært på kryss og tvers i Europa, i Russland og i Tyrkia og er storfornøyd tross alt med der jeg har vært. Reiselysten min har avtatt, jeg kjenner mer ro her jeg er.

Vel, NRK tapte kampen om OL, men de har vunnet seieren ved ett av tidenes flotteste satsninger med Hurtigruta! Jeg syns dette er viktigere enn å skulle slepe oss gjennom langtekkelige sportssendinger. 

Ja, så i natt, en gang mens himmelen var farget rosa og speilet seg i havet og Hurtigruta skled stille og majestetisk mellom store fjell, da spilte de Erik Byes "blå salme", den er jo så vakker. Måtte bare legge den inn her, riktignok ikke Bye som synger i denne versjonen, men Hilde Heltberg med musikere gjør det jo vakkert. Hurtigruta, blå salme og masse annen musikk, det har revet i masse gode følelser og minner, og også minner om de jeg har mistet. Det er godt å bli minnet om at det finnes legedom for våre sår og til og med svik også.

Det er nyttig å kjenne på hvor viktig det er å rette seg opp og stå rakrygget gjennom livet. 

Teksten til BLÅ SALME er sånn: 

Blå salme

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.

Erik Bye