Velkommen til bloggen min
torsdag 7. juni 2012
Svaner ved Østensjøvannet
I går tok jeg bilder for første gang etter at kameraet mitt har vært til rens. Jeg tok ikke høyde for at de hadde endret innstillingene mine så jeg fikk ikke noe utbrentvarsel. Og når jeg kom hjem oppdaget jeg at bildene var tatt i jpg-format. Jeg tar dem alltid i raw. Men da vet jeg det til en annen gang. Det var et yrende liv ved Østensjøvannet i går. Canadagåsungene begynner å bli store. Svanene var veldig imøtekommende. Og jeg fikk se på de som merket fuglene. Kommer bilder i annet innlegg senere. Skal si Herr Canadagås bruste med fjærene når et menneske kom og tok ungen hans.
Det er alltid hyggelig ved Østensjøvannet. Man kommer alltid i snakk med folk. Det er virkelig et sted jeg kan anbefale.
Ha en nydelig dag!!
onsdag 6. juni 2012
Høystatus-å leke i "layers" hvis man driver med foto
Den store farsotten blant fotoentusiaster er å jobbe i "layers". Det er ikke enkelt. Ovenstående bilde, ja, ser det ekte ut? Jeg la det ut på facebok og skrev at det var et resultat av "layers". Jeg fikk masse "Likes" og kommentarer, og det virket som folk trodde på den store måken over hustaket. Jo, jeg prøvde å gjøre det surrealistisk siden jeg slett ikke får til noe særlig i "Layers" foreløpig. Men det har høy status blant fotoentusiaster å kunne "leke i layers". Jeg har hørt det fra så mange at jeg ville "knekke koden", finne ut hva dette er for noe. Det er jo som med det meste: Enkelt når man først kan det.
Ja, så kom parasollen inn i bildet, og ikke helt overbevisende. Men jeg prøver å lære meg prosedyrene fram til målet. Nå er det sånn at å sette sammen to bilder til ett, virker nokså enkelt. Men det vanskelige er å få det til å se ekte ut. En bekjent viste meg et gruppebilde han hadde jobbet med. Alle smilte på bildet foruten én. Den ene ble hentet fram fra et annet bilde og puttet inn i gruppebildet. Det så helt ekte ut. Vedkommende hadde jobbet en hel dag med å få det til. Jeg har nok ikke tenkt å lære meg det så omfattende. Jeg må jo først forstå hva jeg kan bruke det til.
Under er bare eksempler på hva jeg har øvd meg på. Det er en stor ting for meg å få dette til, men for andre er dette lekende lett. Jeg skjønner iallfall litt mer av hva "layers" eller "lag" er. Men bildene er jo bare tull.
Har noen sett en SÅ stor grågås i Stavern sentrum noen gang?
Her er den kanskje litt mer proporsjonert, men fortsatt er det nok ingen grågås i Stavern sentrum.
Det kunne vært vakkert om det var virkelig.
Snodig.
Denne måken hadde maveknip, men parasollen var jo ikke der.
Litt "lek i layers" kalles dette, et nokså hjelpeløst forsøk, men artig er det. Kanskje jeg til og med kan få brukt det til noe som har litt mening.
Du milde måne!!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
foto
mandag 4. juni 2012
Ekte søskenkjærlighet. Ekte morskjærlighet.
Disse bildene kan stå for seg selv. Det er Canadagås-unger, og søskenkjærligheten er der som i menneskenes verden. Eller kanskje enda mer enn blant oss mennesker. Helt betingelsesløst og vakkert. Det er en stund siden jeg tok bildene, tipper de har vokst. Jeg har et helt lager med bilder som jeg gjerne skulle dele her på bloggen, men tiden strekker ikke til. Helgen var veldig koselig med mye sosialt, og da får fotograferingen vente.
Det blir mor og barn også, og bare barn.
Hvem kan stå imot noe så nydelig? Det er det vakre livet som folder seg ut foran oss.
Og så mammaen med sine små:
Ha en god uke, nyt livet og oppdag det vakre rundt oss!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
Dette kaller jeg livet,
foto,
Fugler,
kjærligheten
fredag 1. juni 2012
Når mannen ikke får det til!!
Det hadde seg sånn at jeg kom til å bivåne to hettemåker i deres parringslek. Det var helt utrolig å se på. Jeg legger ved et knippe bilder. Jeg tror ikke det ble "fullbyrdet". Hannen visste hverken opp eller ned på sin tilkommende, så her var det prøving og feiling. Men etter hvert kom også rivalen med og kompliserte det hele. Det kan være hardt å være mann, som Iren Reppen sang i sin tid. Og her ble det etter hvert nokså dramatisk. Damer kan nemlig også bite! Følg med, for dette ender i en tragedie. En skikkelig måketragedie. Tolkningene av hendelsene står helt og holdent for egen regning.
Fruen ser svært så dreven ut, syns jeg, og hun ser hengivent opp på ham, mens han virker noe forvirret, men foreløpig står han "riktige veien".
Oiii, her har han satt seg skikkelig ned. Og hun er nok ganske forhåpningsfull om at det skal bli dampende elskov.
Her er det bare litt forandring på vinkelen.
Åhhh, hun har så lyst, men han er nesten paralysert.
Her er det tilsynelatende litt pause.
Her har han satt seg godt nedpå, men så altfor langt opp. Det blir ikke barn av dette.
Det mangler iallfall ikke på viljen.
Oiii, her ser det ut som han begynner å få trøbbel med balansen.
Her er det heftig flaksing med vingene for å holde balansen.
Her har han aldeles mistet retningen på det hele. Helt feil vei, vet du.
Se her ja. Er det ikke vakkert. Ser ut som ekte kjærlighet, syns jeg.
For her kommer nemlig RIVALEN!! Som ut fra intet dukker han opp, inn fra høyre, og rett i synsfeltet på hannmåken som er i ferd med å bestige sin elskede.
Og der står han. En hannmåke som er klar til å ta opp kampen, og hvilken tragedie for han som allerede har slitt seg nesten ut på å finne ut av det. Og hvem vet, kanskje han var i ferd med å få det til, og så kommer det altså inn en rival.
Her er det høydrama. Se hvor sjokkert han er med vingene 90 grader opp mens hunnmåka prøver å berolige ham. Hun ivrer etter å få ham. Rivalen står trygt plantet og bivåner det hele.
Rivalen står bare og venter. Ser ut som han skjønner at det ikke blir noe på henne med han andre. Og stakkars førsteelskeren som ser ut til å ha mistet grepet helt.
Her ser det rett og slett ut som frieren faller av sin elskede. Så tragisk.
Her har frieren fått en skikkelig støkk, og er i ferd med å gi opp prosjektet. Ingen elskov, ingen romanse. Stakkars mann!!
Til slutt skjer det som virkelig setter en stopp for det hele. Ikke nok med at det kom én rival, men det kom enda en rival. Sånne rivaler kan jo dukke opp hvorsomhelst fra fordi de kan både fly og gå, så de kan komme fra alle kanter. Sukk og stønn, tenkte jeg da jeg fotograferte. Ble helt lei meg på de to elskendes vegne.
Her kommer det altså flyvende inn enda én. Det er bare damen selv som hele tiden holder stø kurs. Hun biter fortsatt ivrig i sin utkårede, men her må vi nok kunne si at eventyret for denne gang er over.
Om de endte sine dager lykkelige, vites ikke, og for denne gang kan vi si: Snipp, snapp, snute, eventyret er ute!
Ha en god helg!!
Dear Jane, lappeteknikk, dikt
Dette kaller jeg livet,
familie og venner,
foto,
Fugler,
musikk,
Stavern
onsdag 30. mai 2012
Litt av hvert fra Stavern og omegn
Pinsen er over. Full sommer og bare deilig. Fikk tatt litt bilder. De som fulgte bloggen min fra i fjor sommer: Tomta er fortsatt oversvømt. Nå er det satt folk på saken, men det er sommel. En kum er klar til å ta av for vannet. Upraktisk å ikke kunne kjøre til egen tomt. Les gjerne her:
http://kjerstiholst.blogspot.com/2011/07/krise-pa-krise-men-hurra-for-pappa.html
Sigmund oljet verandaen og ting er gjort klart til sommerferien. Klipping av den delen av plenen som ikke står under vann. Jeg fikk tatt bilder. Sigmund er så snill at han både kjøpte blomster og plukket så jeg kunne få tatt bilder, makro, inne. Den turkise bakgrunnen er et frottehåndkle. Han gjorde det fordi jeg har så smerter i knærne. Merket at det hjalp å ha alt på én flate. Ting er tilbake til der de var når jeg går i trapp her hjemme.
Sigmund er virkelig travel om dagen. Han er i sluttspurten i en eksamensoppgave i statistikk på Blindern, og den jobber han med. Jeg skjønte problemstillingene, men da jeg fikk se formler, tall og kurver kan man si at han mistet meg der. Og godt var vel det så fikk han fred. Han skal i tillegg ha en eksamen på Blindern i det samme. Han er jo doktorand og dette er studiepoeng som er obligatoriske i tillegg til avhandlingen.
Inngangen til festningen i Stavern som heter Fredriksvern
Litt bilder inne fra festningsområdet
Selv spindelvev fant jeg inne på Fredriksvern
Disse er tatt ved Nevlunghavn. Da var vi altså oppe før 5 om morgenen. For å få med det vakre, myke lyset.
Den myke soloppgangen
Nå har fotoeksperter funnet flekker på bildene mine hvilket skyldes støv på bildebrikken. Dette må jeg nå gjøre noe med. Legger ved noen bilder jeg har tatt med mitt nye hybridkamera: Samsung NX200. Nå har jeg iallfall det når speilrefleksen skal på verksted.
Syns ikke det ble så verst skarpt.
Syns dette hadde noe over seg som forteller kanskje om ensomhet. Vi ser den vanlige avstanden vi har mellom oss selv og en annen når vi sitter på en benk med en fremmed. Begge sitter de der og ser utover havet i hver sin verden.
Hesten og føllet
Ønsker deg som er innom bloggen min en flott dag. Snart er det juni, og da er det virkelig sommer. Får håpe at varmen også vil komme enda mer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




































































