Nå er vinteren her. Jeg var en liten tur på Fetsund lenser i går. Det var begynt å legge seg is på vannet, det var tjukk tåke, og det var så vidt motivene dukket synlige opp foran meg. Jeg er litt ustø, bar på stolsekk for å komme meg helt til de ytterste lensene på bildet, og så ble planken smalere, jeg skled fordi den gynget under meg samt at det ble litt dypere lenger ut. Jeg ble helt skjelven. Sigmund hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke skulle gå så langt ut. Og når jeg først kom langt ut, var det så smalt at jeg hadde vansker for å snu meg uten å miste balansen. Det er flere fotografer som tar ekstra store sjanser, og med min dårlige helse kan jeg jo ikke gå mer enn cirka 50 meter, så det buttet helt. Jeg trodde egentlig at det var bredt nok langt ute og at jeg kunne sette meg på stolsekken min som jeg pleier, at jeg kunne skifte objektiver, men jeg måtte lene meg inntil veggen på en av lensene langt der ute. Ikke den første på høyre hånd altså, der er det helt trygt å gå. Akkurat her var jeg litt for uforsiktig. Sigmund likte heller ikke da jeg tok med meg fotoutstyret og stolsekken til havs i sommer heller, og satte meg på en stein 50 meter fra land med stativ som jeg plasserte på havbunnen. Det hører med til historien at veldig mange av mine bilder blir tatt mens jeg befinner meg sittende. Og etter en bildeseanse er jeg ofte utmattet og veldig svimmel. Men jeg vil så gjerne og mye mer enn jeg har krefter til!
Men det kommer flere bilder herfra en annen dag, og mens Sigmund hadde gått tur med Sara, sto jeg helt alene på en tynn og glatt isbelagt planke som gynget helt langt der ute. Jeg gjør det ikke igjen så lenge det ikke er tjukk is. For øvrig var det en fin tur og jeg fikk tatt noen bilder, mange like, men også noen av min aller kjæreste Sara.
Det var da jeg rundet dette huset/lensen at det ble glatt og smalt og gyngete, og jeg så vidt klarte å snu. Det var vann som rant hele tiden over planken hvis man sto på den, og da dannet det seg is. Alene var jeg også, men jeg kom meg vel i land.
Takk til deg som er på bloggen min og titter og leser. Ha en super søndag. Vi må bare innse, vinteren er kommet. Om en måned snur sola!
Hei Kjersti :) Nok engang herlige bilder du har tatt :) Du er bare så utrolig flink med kameraet ditt og jeg blir så glad for å se på bildene dine :) Og dette er ekstra gøy fordi jeg kjenner dette stedet veldig godt :) Koser meg med dine bilder... Og ja, jeg skjønner hva du mener med å være på glatta på plankene.... Tusen takk for at du deler bildene med oss :)
SvarSlettKlemmer til deg fra meg <3
Hei Vibeke, tusen takk for kommentar, og hyggelige ord. Så fint å lese at du blir glad av å se på bildene mine Jeg vet du kjenner dette stedet veldig godt, du er heldig som bor i nærheten. gode klemmer til deg fra Kjersti
SlettFine stemninger i disse landskapsbildene. Vanskelig å plukke ut en favoritt, men det som av en eller annen grunn pekte seg ut for meg var det med de to stolpene. Tror det handler endel om kraften i stolpene, både som form og som historieforteller/assosiasjonsbærer, men også linjen som dannes via plankene og over mot høyre langs det bakerste huset faller fint på plass. Det vil si oppdelingen av billedflaten. Det landskapsbildet jeg fikk minst ut av er det som ligger under det første hundebildet. Der opplever jeg det store feltet med vann litt uten kraft/spenning, så det bildet falt litt i skyggen av de andre. Jeg tror det ville tjent på å ha enten mye mer vann - eventuelt himmel - eller mye mindre. Når det gjelder det bildet som ligger over teksten "Det var da jeg rundet dette huset/lensen at...", synes jeg det også har fine kvaliteter. Og det kunne kanskje endt opp som favoritten om ikke mønet på huset var så tett opp mot øvre billedkant.:)
SvarSlettFint å se vinterbilder fra Fetsund. Litt sårt også. Jeg har vært der en del. Min mor bodde der de siste årene av sitt liv. Hun døde i -91, og ble begravet lille julaften. Noen år senere ble min "stefar" drept i en trafikkulykke, og ligger ved Fetsund kirke.
Ha en fin helg, og gi et ord om du ikke ønsker denne type tilbakemeldinger på bildene dine.:)
Bjørn
Hei Bjørn!
SlettTusen takk for lang og god kommentar, som jeg setter stor pris på. Jeg ønsker selvsagt og veldig slike tilbakemeldinger fra deg som går i dybden på dette. Du er hjertelig velkommen til å kommentere når du vil, og det er helt ok at du sier hva du liker best og hvorfor og hva du ikke er så begeistret for.
Når det gjelder det røde huset med taket som "stanget" i himmelen, så hadde du rett. Jeg skiftet det øyeblikkelig ut fordi jeg hadde beskåret det altfor mye. Tusen takk!
Det er utrolig artig at du liker det med stolpene. Og flott beskrivelse om kraften i stolpene som form og som assosiasjonsbærer, og også linjen som dannes mot hyøre langs det bakerste huset. Dette likte jeg. Jeg har en pappa som er pensjonert fotograf på 81 år som følger bloggen min nøye. Han likte dette bildet minst.
Selv har jeg også dette høyt oppe på "favorittlista" mi, men jeg liker nok best det med huset som hadde for lite luft over seg. Det er noe å tenke over for meg at jeg kapper for mye på oversiden på flere av bildene mine. Der minnet du meg virkelig på hva jeg ikke bør gjøre i redigeringen. Takk!!
For øvrig er du og faren min enig om det under det første hundebildet med den altfor store vannflaten. Jeg har laget en versjon der jeg har beskåret det, og jeg vet ikke hvilke jeg liker best, jeg kan i grunnen like det som det er fordi det gir meg en følelse av en slags stor stillhet. Det skjer ingenting akkurat i det bildefeltet, men størrelsen fenget litt. Jeg fjernet mye av sjøen og da ble det litt mer kjedelig, syns jeg. Kanskje jeg skal se om jeg kan beskjære mer av himmelen.
Det du skriver: "Og det kunne kanskje endt opp som favoritten om ikke mønet på huset var så tett opp mot øvre billedkant.:)"
om det bildet der mønet var for nær øvre billedkant, er så enig, og kan du se om du syns det har blitt bedre. Dette er nok min favoritt.
Jeg la det ut på en internasjonal facebookgruppe, og er ett av bildene jeg har tatt til nå som har fått flest "Liker" på to grupper. Ikke at det betyr annet enn at folk liker det.
Skjønner at det er sårt for deg å se vinterbilder fra Fetsund. Og moren din som bodde der og som døde og ble begravet lillejulaften, det er klart du får minner. Og så fryktelig med "stefar" som døde i trafikkulykke . Dette er jo opprivende og smertefulle opplevelser som lagrer seg blant minnene som blir aktivert når man møter igjen noe som dette stedet. Jeg vet ikke hvor Fetsund kirke er engang. Kanskje jeg må finne veien dit, ta noen bilder, kjenne på stillheten på gravlunden. Det er en helt egen stillhet på gravlund. Og jeg får alltid en følelse av at jeg ikke hører til når jeg står på en gravlund, kanskje min egen dødsangst, for jeg vil flykte, men har opplevd stillheten ved å være der også, et sted man kan sette seg på en krakk å kjenne på sin egen eksistens.
Ha en fortsatt fin uke, og tusen takk igjen for verdifulle ord/tilbakemelding!
Kjerst
Hei igjen.:)
SvarSlettJeg syntes det var greit å spørre om du ønsket tilbakemeldinger av sorten jeg ga, for ikke alle ønsker det. Det er fort gjort å glemme at flere øyne ser mer enn to. Og det er lett å føle ting som personlig kritikk om noen kommer og roter med det en holder på med, så det er viktig å respektere det og trå forsiktig. Selv er jeg veldig avhengig av dialog når jeg arbeider med for eksempel et maleri. Uten den ville jeg slitt mye mer, og jeg ville måttet leve med mange "blinde flekker".
Angående bildet med huset som lå litt høyt mot øvre billedkant, får jeg ikke samme følelsen nå, selv om det kanskje fremdeles er litt trangt. Det er nok litt en smakssak. Du kan kanskje også titte litt nærmere på det gylne rektangel. Jeg ser at mange av bildene dine er bygd opp rundt det.
Når det gjelder bildet med stolpene som din far ikke likte, så var det litt morsomt at vi opplevde det så forskjellig. Selv ville jeg lekt litt videre med stolpenes plassering i billedflaten. Slik de står nå i forhold til topp og bunn av bildet virker de litt tilfeldig plassert. De ikke er ikke helt sentrert, men heller ikke tydelig ute av senter. Stolpene er et veldig viktig element i komposisjonen, slik jeg ser det, og fortjener derfor mye oppmerksomhet. Ett alternativ kunne vært om du senere tar samme bilde med lavere kameravinkel, da kunne stolpene forsvunnet ut av bildet øverst, for eksempel. Men dette er bare alternativer og pirk, og en påminnelse om de abstrakte verdiene som også ligger i et naturalistisk uttrykk. Å leke er moro, og med Fotoshop er jo anledningen til å leke veldig til stede. Bildet er fint. I det hele tatt har du mye fine bilder. Jeg tittet på de andre du hadde fra Fetsund også, lenger ned på bloggen din.:)
Fetsund kirke ligger til høyre over Fetsundbrua når du kommer fra Lillestrømsiden.
Lykke til videre med fotoene.
Ha en fin dag.
Bjørn
Hei Bjørn! Tusen takk skal du ha. Klart jeg liker tilbakemeldinger, men det kan jo hende jeg vil si deg imot eller være uenig. Dette med bilder, foto, kunst, har mange meninger, og det er heldigvis ingen fasit.
SlettMen det er klart at flere øyne ser mer enn to, men jeg er nok litt vàr for menn som vet alt bedre enn meg basert på tidligere erfaringer. Jeg prøver selv å trå forsiktig til det folk uttrykker gjennom sine kreative evner. Og jeg tror vi mennesker lærer mer av ros enn av ris. Og når det gjelder mennesker på internett, man aner ikke hvem man skriver til, hva personens bakgrunn er, hvor vedkommende er i livet. Det er jo kjempebra at du får noe ut av dialogen med andre personer når du lager bilder. Nå er det jo sånn at et bilde kan du skape inni deg, lage det helt som du vil ha det. Et foto har gitte forutsetninger i form av det motivet man har foran seg, og så kan man prøve å gjøre sitt eget ut av det. Det er iallfall det jeg forsøker på. Jeg er helt blottet fra å lage bilder selv, har aldri kunnet tegne og male, men kanskje kan jeg forsøke å male litt med lyset. Lyset i bildene er noe av det viktigste for meg. Da må man være på plass når himmelen, månen og solen, skyene, vinden, alt viser seg på en så magisk måte at det er mulig å fange noe av det.
Tusen takk for link til det gylne rektangel. Det ble litt for mye geometri og tall for meg, men likevel artig å lese. Jeg har vokst opp med det "gylne snitt " da farfaren min var en aktiv maler og fotografert som hobby, og pappa var /er profesjonell fotograf. Jeg er jo av den oppfatning at regler er til for å brytes. Som du ser på bildet over her som heading, det er midtstilt, og jeg likte det best sånn selv om jeg har tatt mange av den også plassert i det "gylne snitt". Noen ganger føler jeg det mangler noe på den ene siden når jeg plasserer noe i det gylne snitt, og det blir ikke balanse, samtidig kan det fort bli rotete. Men jeg prøver å følge den regelen mye. Man ønsker jo å vekke interesse hos andre, prøve å vise og formidle det jeg selv ser. Det var interessant å lese at kroppen vår også er bygd på "det gylne triangel". Så dette er nok noe som er organisk, som følger et mønster, som er grunnleggende fysikk i livet.
Takk for tips om de stolpene. Verdifull betraktning som øker min bevissthet om komposisjon. Jeg skal helt sikkert til lensene senere i vinter, da skal jeg prøve å ta med lavere kameravinkel. og kanskje få sentrert dem. Men hvordan skulle stolpene ha forsvunnet ut av bildet øverst, mener du at jeg skulle beskåret…altså at de forsvant øverst i bildeflaten?
Javisst ligger det abstrakte verdier i naturalistiske uttrykk, det er jo der man har muligheten til å få fram de verdiene om man prøver å lage ulike uttrykk.
Må si tusen takk for gode ord om bildene mine. Jeg føler jeg har veldig mye å lære, og syns jeg begynte med dette litt sent i livet, men prøver å se mulighetene som fins, det er mye å lære i photoshop når det gjelder redigering, man kan jo virkelig tukle med ting så man kan bryte med alskens "regler", bare for å finne eget uttrykk, og da må man ha litt mot. Jeg ser jeg tar en del bilder som appellerer til "folk flest", men har lyst på ting som uttrykker noe mer enn det øyet ser, men nå er det jo sånn med foto at man aldri tar bilder så å si akkurat slik øyet ser, fordi objektiv fungerer helt annerledes enn det menneskelige øyet, som at man f.eks med stor blender, kan leke med å få en uskarp bakgrunn, men øyet vårt har jo en flott evne til å se dybdeskarpt. Så det å lete fram optiske illusjoner, ville være spennende.
Ønsker deg en fin helg, og takker deg for at du har tatt deg tid til å gå så grundig til verks i å kommentere bildene mine, det ser jeg på som en gave!! TUSEN TAKK, Bjørn!!
Beste hilsen fra Kjersti
Hei igjen.
SlettOm du er uenig med det jeg sier er det egentlig bare bra. Mine betraktninger er uansett bare som et støvkorn i ørkenen, det finnes utallige andre måter å se ting på. Så bruk det du eventuelt kan bruke, og kast resten.:)
Å midtstille et bilde føler jeg er helt ok. Jeg gjør det mye selv. Jeg liker balanse.
For egen del har jeg ikke drevet mye med fotografi, selv om jeg drev litt med svart/hvitt fotografi i studietiden, men jeg har en datter som er god med kameraet, og hjalp henne endel da hun var yngre. Så selv om jeg ikke har så mye greie på det tekniske, så har jeg arbeidet litt på motivsiden. Jeg vet ikke om du legger ut bildene dine andre steder, men ett sted hvor en kan finne inspirasjon, få tilbakemeldinger eller bare få vist det en holder på med finner du her:
http://www.deviantart.com/photography/
Ha en fortsatt fin helg.:)
Bjørn
Hei Bjørn tusen takk for kommentar. Jeg er hverken enig eller uenig med deg, bare tar det til meg, og er glad noen bryr seg og har en mening! Er jo flott det!! Det liker jeg! Dine betraktninger er absolutt ikke som et "støvkorn", det var da voldsomt til beskjedenhet.
SlettJeg burde egentlig midstille motiver mer, for det blir ofte ubalanse i bildene mine fordi jeg er så opphengt på det gylne snitt.
Om du ikke har drevet med foto, men med bilder, så er det nesten det samme og kvalifiserer deg i høyeste grad. Så fint at du har hjulpet datteren din! Det er jo motivsiden som er viktigst, har man ikke motivet, så hva er igjen da?
Tusen takk for linken, skal sjekke den ut når jeg har litt mer ro over meg. Desember er litt stressmåned, er verst at jeg ikke rekker å ta bilder. Jeg har lagt ut bilder på flickr med navnet "cantate", men jeg tror egentlig at det er på facebok at folk flest ser dem. Du må gjerne legge meg til der hvis du har lyst. Jeg vil gjerne se noen av arbeidene dine, har tittet litt, du er jo virkelig kunstner. Og har levd av kunsten din også.
Tusen takk for tilbakemeldinger, interesse og lærerik respons.
Nyt advent!
Kjersti
Glente å legge ved denne:
SvarSletthttp://kunsthistorie.com/fagwiki/Det_gylne_snitt
Liker disse tåke og vannbildene. Får en litterær assosiasjon, til en bok jeg leste for mange år siden. Den har tittelen Waterland.
SvarSlettLeser i kommentarfeltet om bildekomposisjon. Og tenker på ulike estetiske idealer, og om brudd på regler og mere til. Som gjelder i ulike kunstarter.
Ellers liker jeg den røde fargen mot gråsjatteringene. Farger er viktige, for meg.
Ønsker deg en god helg -
Tusen takk "gamle ugle", setter stor pris på kommentar og at du liker tåke- og vannbildene mine.) Å få litterær assosiasjon er jo bare fantastisk. Har ikke hørt om Waterland.
SlettJa, ser du også tenker på ulike estetiske idelaer, de finnes også i litteraturen, i alle kunst, og så må man velge litt.
Så fint du liker rødfargen mot gråsjatteringene. Farger er viktige for meg også, noen ganger tar jeg bilder som blir neste monokromatiske, og da er det ofte litt kjedelige for meg, men jeg jobber med det. :)
GOD HELG og takk for kommentar.! hilsen Kjersti