Hun heter Sara og er 13 uker, og skal forhåpentligvis være hos oss i mange år framover. Hun ble hentet på fredag og med oss til Stavern. Hun er simpelthen verdens skjønneste hund. En shetland sheepdog eller en sheltie som rasen kalles. Vi har gledet oss i over to måneder på å få henne, så da hun endelig kom var det vill begeistring. Sigmund la henne i fanget mitt, og helt reservasjonsløst slikket hun meg i ansiktet, hemningsløst, mens hun viftet ivrig med halen. Snakk om å bli godt motatt.
Hun har tatt oss med storm og sjarmert oss i senk. Vi har fått en skikkelig utfordring. For hva vil man ikke gjøre når man får en hund? Jeg vil ha hunden min trygg og harmonisk, glad og leken.
Og tiden med en hund består av ros og belønning og bare gode opplevelser. Jeg er faktisk usikker på om ordet "nei" skal brukes i det hele tatt, alt skal skje på en mild måte. Når hun biter i gulvteppet så fjerner vi teppet. Ja, vi har tatt bort alt som er av tepper. Så er det bordbena da, vi kan jo ikke fjerne dem, så da er det å ta fram lekene hennes, aktivisere og avlede. Et lite stykke jobb som vil være verdt innsatsen på sikt. Alt skjer i disse første månedene, og det er da valpen er mest lærevillig.
Du som har bladd igjennom disse bildene, må innrømme at hun er helt skjønn? Hun har et strålende gemytt, er hengiven og harmonisk. Dette vil vi ta vare på. Selv om jeg har hatt tre hunder (faktisk 4) før, leser jeg nå en bok om sheltiene. Jeg har kjøpt meg et treningsopplegg på lydbok, og jeg skal følge litt med på videoer med Cesar Millan (the dog whisperer). Og så er hun påmeldt lydighetskurs til høsten. Viktig er det å lytte til valpens behov, balansere mellom lek, læring og hvile. En valp sover mye.
Så da er vi i gang med en ny hund som jeg håper blir gammel og som vil trives hos oss.
