Er ikke dette vakkert?
Alle har vi drømmer. Noen store, noen små. Mange vil kanskje mene at min drøm om å fotografere ved det kjente stedet Mølen er en liten drøm. Det kan være at det er en liten drøm, men små drømmer er også viktige. Små drømmer som man ikke får realisert kan vokse og bli ganske store. Min drøm om Mølen har vist seg for stor. Jeg har fått nyte fotovenners vakre bilder fra Mølen som ligger i Brunlanes i Larvik kommune. Rullestoler kommer seg ikke ned til Mølen. Drømmen min har vart noen år. I år var jeg bestemt på å lete etter en strand med steiner, noe forrevet og vakkert. Det har vært mye leting, mange bommer med lås som har stengt for veier til havet. GPS'en vår viste en strand, og var det en vei eller en sti ned dit? Vi kjørte og etter en svært humpete vei stoppet den, og jeg så havet i det fjerne. Min kjære ble borte noen minutter for å sjekke lokalitetene og sa: "Det er 100 meter å gå". 100 meter er veldig langt hvis man har store smerter i knær. Men jeg ville. Jeg har klart det!! Yes, I can! Så ivrig ble jeg at etter tur nr 1, ville jeg på tur nr 2, og da ville jeg bare knipse, se bølgene, havet, den blå himmelen, sola, steinene i alle former og farger, blomstene, trærne.
Jeg hadde på slagstøvler og vasset uti så støvlene tok inn vann, og satte meg på en kald stein mens jeg kjente det iskalde vannet rundt føttene mine samtidig som støvlene ble tunge og buksene våte. Jeg enset det, men naturen rundt meg tok helt pusten fra meg. En liten drøm ble realisert. Et øyeblikk, noen minutter, et par timer i "paradiset". Et sted like vakkert som Mølen, folketomt, med bare Sigmund, Sara og meg. Andre gangen var vi der tidlig på morgenen også, nydelig lys var det begge gangene. Jeg kjente nesten ikke smerter, jeg flyttet meg, jeg bøyde meg og fikk et lite adrenalinkick til kreftene var ebbet ut. Å klare å gå tilbake til bilen var nesten umulig. Sigmund støttet meg. Dette var for noen dager siden, og etter det har jeg ikke klart å røre meg. Men var det verdt det? JAAAAAA!!!
Bli med nedover siden min og se bildene og drømmen min, mange er kanskje helt vanlige sommerbilder, men for meg var det den lille drømmen som ble satt ut i livet, og jeg har tatt mange bilder, og disse skal jeg ta fram gjennom høsten. Jeg legger ved et knippe her.
Stranda ligger i enden av raet som går gjennom Vestfold. Det er endemorenen etter istiden i år 8300 f. kr.
Tusen takk for at du fulgte innlegget mitt helt hit. Ønsker deg en fortsatt fin uke.
Utrolige flotte bilder av fantastisk natur :-) Jeg synes du er megatøff, og du vet - utrolige ting skjer når begeistring blir brukt som drivkraft! Stå på :o) Stor klem fra gamlenabo Anja
SvarSlettKJære Anja, tusen takk skal du ha:)) SÅ koselig at du syns jeg er tøff, syns nesten det selv også innimellom. Det er klart at begeistring og iver kan drive en framover og gi til og med krefter man ikke ante man hadde. Så koselig at du har lagt igjen kommentar. :))) Gamlenaboer av ypperste kvalitet er du og din familie!! STOR klem fra Kjersti
SlettDette var flott å lese; jeg ser deg for meg og håper noen tok bilder av deg med kameraet, havet og himmelen? Jeg kjenner øyeblikket ta også meg, med deg... Og så er dette en påminning for alle oss som kan gå og bevege oss rundt; hvor heldige vi er og hvor lite selvfølgelig man skal ta det. Selv har jeg mange begrensninger i forhold til andre, men mange muligheter i forhold til deg. Så jeg kan skjønne din opplevelse av å få din drøm oppfylt!
SvarSlettFantastisk at det kunne skje, og godt at pågangmot kan vise seg å gi resultater, med hjelp av velvillig vær og en utrolig kjærlig ektemann
KJære Åshild!
SlettSå koselig at du likte å lese dette. Og at jeg har beskrevet det sånn at du kan se det for deg. Ingen tok bilder av meg, det tenkte jeg ikke på engang. Det er noe med de øyeblikkene, Åshild, de må vi bare verne alt vi kan. Ja, man er heldig hvis man kan bevege seg rundt. Det er jo over 20 år siden jeg kunne det, så jeg er vant til disse gangbegrensningene, men jeg har jo blitt verre da. Jeg vet du også har masse begrensninger på andre områder, og du har da virkelig ikke bare hatt din dose, men overdose av helseproblemer og alvorlig sykdom. Derfor skjønner du hvordan det er å få en drøm oppfylt. Min neste drøm er å ligge i kamuflasjetelt på tiurleik, men det spørs om det lar seg gjøre.
Og min fantastiske og kjærlige ektemann gjør jo en masse ting mulig for meg. Jeg får bare ta vare på det så lenge jeg kan. Man vet jo ingenting for seg, som det heter. Jeg håper at han blir 100 år selvsagt. Eller sagt på en annen måte: At han overlever meg)
Tusen takk, Åshild!!