Bryllupsdagen vår 30. juli, 2004, nå 6 år etter

Sigmund og jeg da vi giftet oss 30. juli, 2004

I dag da jeg våknet og stakk hodet ut av døra, viftet flagget vakkert i enda en nydelig solskinnsdag i Stavern. Min kjære hadde heist flagget til topps for å markere bryllupsdagen vår. Vi dro til en koselig fiskerestaurant på brygga i Stavern. Vi var forlovet og samboere i mange år før vi giftet oss. Vi har i vært sammen i 23 år. Den slitesterke kjærligheten!

For få år siden ble jeg klar over at hvis mamma skulle bli med i det bryllupet, måtte vi skynde oss. På det tidspunktet var faren til Sigmund død, og moren min levde da med to alvorlige diagnoser. Så hun rakk å bli med med god "timing". Det var et lite, men et nydelig bryllup. Vi giftet oss i Larvik tingrett. Det var en lykkelig dag, en dag som stikker seg fram som en av de store i livet. Det er ikke tull når folk sier at bryllupsdagen og den dagen de fødte sine barn, det var de store, "mirakel"-øyeblikkene i livet!

Pappa, Grethe, Jacob, mamma, meg, Sigmund og svigermor

Inger, meg, Sigmund og Mona

I dag har Sigmund og jeg bare tatt det helt rolig. Fred og harmoni.  Vi spiste deilig mat. Sigmund spiste en fiskesuppe, og jeg har jo sett andre blogger der folk legger ut bilde av maten, så hvorfor ikke?

Sigmunds fiskesuppe

Kyllingfilet, så deilig.  Kylling er min favorittmat, og denne

var i særklasse mør og så mye godt tilbehør

Min kjære Sigmund i dag

I dag ble båtmotoren vår reparert, så jeg må vel sprenge mine egne grenser og ta sjansen på en båttur. Motorhavari til sjøs var ikke morsomt. Nå nærmer jo ferien jeg slutten, og det er ikke mange muligheter for flere turer. Vi får gripe den ene sjansen som antageligvis er i morgen. Får satse på at sjøen holder seg noenlunde i ro.  Sjansen for at motoren stopper igjen er visstnok liten. Det er som når man faller av hesten, det gjelder å sette seg på igjen så fort som mulig. Samme med motorstopp på sjøen, om å gjøre å komme seg ut igjen før redselen "setter seg fast".

Jeg har jo opplevd to take off med fly sist jeg flydde, det var heller ikke lystbetont. Når et fly bråbremser på flystripa fordi lampa lyser rødt, ble ialfall jeg litt urolig. Vel, det gikk bra. Jeg snakket med flykapteinen etterpå. Jeg spilte eplekjekk og sa lett hengslengt: "hva skjedde", og jeg skjønte det var "flystyrtlampa" som hadde blinket. Flyveren sa at han aldri hatt opplevd det i løpet av sine 20 år som flyver. Da vi kom opp i lufta etter take off nummer to, satt jeg musestille, blek og ikke særlig fattet på strekningen mellom Kastrup og Oslo. Jeg hadde ikke flydd på over 20 år, så det var litt uflaks da. Jeg følte meg jo ikke sikker på at det ikke var noe alvorlig galt, siden lampa hadde lyst, hvordan kunne flykapteinen eller jeg  vite om det var da lampa lyste rødt eller grønt som viste hvordan det egentlig sto til med flyet?

Motorstopp på havet og to take off'er med fly er ikke noe for en litt engstelig sjel som meg.

I dag hadde vi iallfall en nydelig, stille dag der alt var i fin harmoni.