Velkommen til bloggen min

torsdag 16. oktober 2014

Høstdryss med bilder og tekst--stillhet, båter, tåke, vann, mystikk og landskap





Jeg fikk meg en fototur en grytidlig morgen mens månen fortsatt var på himmelen og tåka lå tett. Så kom morgengryet, stille og vakkert. Bildet over uttrykker aller best stemningen. Tåka er i ferd med å lette, sola bryter fram og kaster lange skygger og fargelegger landskapet. Det var selvsagt sterke høstfarger, men også var det disse vakre pastellfargene.

Det er noe med båter som fortsatt ligger i vannet (se bildene under). Ingen har tatt dem opp, og de blir kanskje liggende der vinteren over og kanskje er de like hele neste vår eller det har kommet sprekker og hull i skroget der vann, is og snø har sluppet inn. Det er egentlig et litt ensomt og trist syn med en båt som ligger der full av vann. Jeg forstår godt at den lille "båten" ofte blir brukt i litteratursammenheng som symbolet på ensomhet.

Det er nesten mer spennende å stå opp klokka 7 en tåkete høstmorgen enn å stå opp tidlig midt på sommeren. Morgenstemningen sist lørdag var iallfall helt spesiell. Det var ikke et menneske å se før det var gått et par timer, og jeg fikk stoppet langt ute på landet i en liten butikk som nettopp var åpnet. Kjøpte meg en liten frokost og var storfornøyd med starten på dagen. Jeg føler meg så heldig som har dette livet, som får oppleve naturen så fantastisk, og at jeg med kameralinsa kommer enda tettere på motivene.

Det er ekstra koselig å fotografere når man er sammen med de man er glad i. Både Sigmund og Sara var med. Jeg fikk også tatt noen få bilder dagen før i nærmiljøet. Jeg har faktisk vært så mye sengeliggende at jeg ikke er lokalkjent. Derfor var det artig å se seg om her jeg har bodd i 14 år.

Bildene fra denne morgenen kommer nedover her. Jeg føler meg fullstendig lykkelig disse gangene jeg fotograferer, og der jeg syns jeg klarer å fange noen motiver. Livet er fantastisk med sånne opplevelser. For noen år siden kjente jeg utmattelsen i form av at jeg bare lå og led i timesvis etter små anstrengelser.  Det hender ofte nå at jeg sovner fra utmattelsen, og det må være at helsetilstanden har endret seg. Den gode søvnen som kommer når jeg er utmattet, setter jeg pris på. Jeg tror det har med alderen å gjøre. Den begynner å merkes. Jeg vedkjenner meg det livet jeg har levd, at jeg er eldre, og rent sjelelig blir opplevelsene sterkere og gleden av å være til større.

Jeg er dessuten svært glad for å funnet denne fotohobbyen. Jeg husker ikke hvem som inspirerte meg, men jeg har jo fotografert fra jeg var barn. Med en far som er fotograf lærte jeg veldig tidlig mørkeromsarbeid, og jeg tok bilder, men ikke i den utstrekning jeg gjør i dag. Jo, det er nok min kjære pappa som har inspirert meg.  Tidligere tok jeg mest bilder for å ha som minner fra selskaper og ferier. Først i 2011 tenkte jeg at jeg skulle unne meg en speilrefleks. Jeg tror egentlig at interessen for å ta bilder vokste langsomt fram i meg, som noe jeg nesten hadde undertrykt. Mitt aller første bilde med min første canon speilrefleks tok jeg i Drøbak. Det var en svane som sto på et isflak i all sin prakt mens sollyset lyste opp vingene. Jeg legger ved bildet av den helt nederst.
Det er veldig hyggelig at noen har vist interesse for bildene mine også. De er nå brukt i to platecovere, og det kommer ett til, og så har jeg vunnet kommunens fotokonkurranse to måneder på rad og jeg vant også et bilde av "Oslo byen min". Da fikk jeg en bunke flakslodd og en bok om Oslo levert på døra som premie. Jeg har også hatt min første fotojobb, og det var jo ekstra hyggelig. I bunnen av all denne gleden ligger selvsagt dette med mestringsfølelse. Den er viktig og grunnleggende for alle mennesker uansett om man er frisk eller syk. Men har man vært langvarig syk er det å mestre noe svært viktig.

Og jeg har alltid med meg Kobein Falkeids ord: "Ta med deg! Det minste av grønt som har hendt deg kan redde livet ditt en dag i vinterlandet!"






Legg merke til månen i bildet over og under her



































Og så var det ettermiddagen dagen før:









Og til slutt tar jeg med mitt første bilde tatt med ordentlig speilrefleks i Drøbak i 2011.




Tusen takk til deg som har lest hele dette innlegget og bladd i bildene. Jeg ønsker deg  en fortsatt fin høst med gode dager!


mandag 6. oktober 2014

Mølen, havet, bølgene, vinden, stillheten og sluttstrek for en helt spesielt nydelig sommer

 Havet er rått og fascinerande og bildene kan stå for seg selv, med noen ord nederst.  Jeg sto så langt uti sjøen som det var mulig. Denne gangen mistet jeg ikke utstyret, men vanndråpene dekket linsa mens jeg nesten følte jeg sto midt i en stor bølge. Det er litt av noen krefter, og man skal ha respekt for de enorme vannmassene som skyller innover land.

Aldri har jeg sett det vakrere ved Mølen. Det er ikke jeg som har overdrevet det gylne lyset i redigeringen, det var sånn. Det glitret, frådet, det var varmt. Helt underlig å oppleve sånt vær som hverken var sommer eller høst, men åpenbart en høst på vei,  der sommeren ikke hadde sluppet taket. Å stå og sitte foran dette panoramaet av bølgebrus og vakkert lys var noe av det fineste i hele sommer. Iallfall den sterkeste følelsesmessige opplevelsen fordi man vet at når september bikker over til oktober, så er det høst. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk oppleve dette samtidig som vi bedrev mer prosaiske ting som stenging av hytte og annet pusleri.


















Siste helg i september ble årets siste tur til Stavern. Det blåste friskt, havet frådet mens det ble badet i gyllent sollys. En sprakende solnedgang over Mølen var et fint farvel til en vidunderlig sommer som er over! Jeg fikk også  tatt bilde av denne brygga i kveldslys etter en deilig middag på indisk restaurant.  Stativet hadde jeg glemt igjen, men det lå en stor stein som apparatet kunne hvile på, og jeg kunne bruke lang lukkertid for å få nok lys på linsa.






Bastøyferja på vei hjem

Takk for at du er innom bloggen min, håper høsten er snill mot deg.

lørdag 20. september 2014

Livet tar meg med seg! Tidsklemma?

 Sommeren har vart lenge, men nå kjenner jeg høsten snike seg innpå.
Overskriften, ja, livet tar meg med seg, og det er mye bra ved det. Etter ferien har avtalene stått i kø med bursdager, dåp, begravelse, besøk, fotooppdrag, bivånet agilitytrening av Sara, medmoderator av en gruppe på facebook med 5000 medlemmer.  Alt har vært lystbetont på hver sin måte, men nå må jeg hvile.

Jeg har et bilde inni meg på at folk som sier de er i tidsklemma har minst to jobber, er småbarnsforeldre, må stelle gamle foreldre, har i det hele tatt noe som pågår i de fleste av døgnets våkne timer.

Sånn er det ikke med meg. Siden jeg er kronisk syk, varer kreftene ikke så veldig lenge, og da er min "friske tid" ganske snau, og jeg kjenner på det akkurat nå. Det føles som jeg trenger å ligge rett ut i mange dager for å hente opp igjen krefter. Jeg har utsatt tannlegetimen min fire ganger, og da er det på tide å lytte til kroppen, og ta meg tid til det som har blitt utsatt flere ganger.  Det er kanskje ikke spesielt kult å klage, men jeg er utroooolig utmattet, og jeg har smerter i kroppen som jeg lever med helt uten å ta medisiner.

Jeg vet det er mange som sliter på ulike måter. Tankene mine går til alle. Jeg følger med på Tv2 "kampen for livet", og det handler om folk i alle aldre som rammes av alvorlig kreftsykdom. Det er tette og personlige bilder av deres sykdomsforløp. Jeg blir sterkt berørt, og tenker på hvor urettferdig livet kan være, og så vet man at det nytter ikke å tenke sånn. Likevel må man tillate seg å tenke akkurat som man vil når man rammes av noe som er så alvorlig.

Rekker ikke engang å skrive blogg, men vil jo holde litt liv i den. Bildene er fra Skagen. Det var en fantastisk tur. Jeg drømmer allerede som å reise litt neste sommer. Tenker på København eller Bornholm. Bornholm har jeg besøkt flere ganger, men det er noen år siden, og i mellomtiden har jeg begynt å fotografere, og kan se for meg alle motivene på den fantastiske øya.

Men akkurat nå svinger vi inn i høsten, i mørket, foreløpig det lune mørket. September er en vakker måned. Ekstra varm i år, men den var også veldig varm i fjor.  Jeg bobler av lyst til å ta bilder når bladene på trærne blir mangefargede, håper jeg får gjort det.












Tusen takk til deg som besøker bloggen min! Ønsker deg en fantastisk høst!