Jeg fikk meg en fototur en grytidlig morgen mens månen fortsatt var på himmelen og tåka lå tett. Så kom morgengryet, stille og vakkert. Bildet over uttrykker aller best stemningen. Tåka er i ferd med å lette, sola bryter fram og kaster lange skygger og fargelegger landskapet. Det var selvsagt sterke høstfarger, men også var det disse vakre pastellfargene.
Det er noe med båter som fortsatt ligger i vannet (se bildene under). Ingen har tatt dem opp, og de blir kanskje liggende der vinteren over og kanskje er de like hele neste vår eller det har kommet sprekker og hull i skroget der vann, is og snø har sluppet inn. Det er egentlig et litt ensomt og trist syn med en båt som ligger der full av vann. Jeg forstår godt at den lille "båten" ofte blir brukt i litteratursammenheng som symbolet på ensomhet.
Det er nesten mer spennende å stå opp klokka 7 en tåkete høstmorgen enn å stå opp tidlig midt på sommeren. Morgenstemningen sist lørdag var iallfall helt spesiell. Det var ikke et menneske å se før det var gått et par timer, og jeg fikk stoppet langt ute på landet i en liten butikk som nettopp var åpnet. Kjøpte meg en liten frokost og var storfornøyd med starten på dagen. Jeg føler meg så heldig som har dette livet, som får oppleve naturen så fantastisk, og at jeg med kameralinsa kommer enda tettere på motivene.
Det er ekstra koselig å fotografere når man er sammen med de man er glad i. Både Sigmund og Sara var med. Jeg fikk også tatt noen få bilder dagen før i nærmiljøet. Jeg har faktisk vært så mye sengeliggende at jeg ikke er lokalkjent. Derfor var det artig å se seg om her jeg har bodd i 14 år.
Bildene fra denne morgenen kommer nedover her. Jeg føler meg fullstendig lykkelig disse gangene jeg fotograferer, og der jeg syns jeg klarer å fange noen motiver. Livet er fantastisk med sånne opplevelser. For noen år siden kjente jeg utmattelsen i form av at jeg bare lå og led i timesvis etter små anstrengelser. Det hender ofte nå at jeg sovner fra utmattelsen, og det må være at helsetilstanden har endret seg. Den gode søvnen som kommer når jeg er utmattet, setter jeg pris på. Jeg tror det har med alderen å gjøre. Den begynner å merkes. Jeg vedkjenner meg det livet jeg har levd, at jeg er eldre, og rent sjelelig blir opplevelsene sterkere og gleden av å være til større.
Jeg er dessuten svært glad for å funnet denne fotohobbyen. Jeg husker ikke hvem som inspirerte meg, men jeg har jo fotografert fra jeg var barn. Med en far som er fotograf lærte jeg veldig tidlig mørkeromsarbeid, og jeg tok bilder, men ikke i den utstrekning jeg gjør i dag. Jo, det er nok min kjære pappa som har inspirert meg. Tidligere tok jeg mest bilder for å ha som minner fra selskaper og ferier. Først i 2011 tenkte jeg at jeg skulle unne meg en speilrefleks. Jeg tror egentlig at interessen for å ta bilder vokste langsomt fram i meg, som noe jeg nesten hadde undertrykt. Mitt aller første bilde med min første canon speilrefleks tok jeg i Drøbak. Det var en svane som sto på et isflak i all sin prakt mens sollyset lyste opp vingene. Jeg legger ved bildet av den helt nederst.
Det er veldig hyggelig at noen har vist interesse for bildene mine også. De er nå brukt i to platecovere, og det kommer ett til, og så har jeg vunnet kommunens fotokonkurranse to måneder på rad og jeg vant også et bilde av "Oslo byen min". Da fikk jeg en bunke flakslodd og en bok om Oslo levert på døra som premie. Jeg har også hatt min første fotojobb, og det var jo ekstra hyggelig. I bunnen av all denne gleden ligger selvsagt dette med mestringsfølelse. Den er viktig og grunnleggende for alle mennesker uansett om man er frisk eller syk. Men har man vært langvarig syk er det å mestre noe svært viktig.
Og jeg har alltid med meg Kobein Falkeids ord: "Ta med deg! Det minste av grønt som har hendt deg kan redde livet ditt en dag i vinterlandet!"
Legg merke til månen i bildet over og under her
Og så var det ettermiddagen dagen før:
Tusen takk til deg som har lest hele dette innlegget og bladd i bildene. Jeg ønsker deg en fortsatt fin høst med gode dager!
kjempe fine bilder og blog !
SvarSlettTusen takk Dirk Rosin, så hyggelig med en så koselig kommentar :)
SlettSÅÅÅ vakkert, Kjersti!!!! Alt sammen!!
SvarSlettKlem fra Annette
Kjære Annette! Tusen takk skal du ha, håper at formen ikke er så verst!! :) God klem fra Kjersti
SlettÅ for noen nydelige bilder.
SvarSlettTusen takk Solfrid :)
Slett