Spinalpunksjon, 7 stikk, de hvitkledde og prøveresultatet

Slik så det ut etter at de stakk meg syv ganger under spinalpunksjon

Så har jeg kommet meg vel igjennom spinalpunksjon nr 2. Den første tok jeg i høst, og de fant proteiner i spinalvæsken og jeg tok nye undersøkelser som var fine, lungebilde og blodprøver.  Så ble jeg innkalt til ny spinalpunksjon denne uka. Jeg skriver mest om det her i bloggen for å bearbeide litt. De stakk meg 7 ganger, SYV GANGER er veldig mange ganger når det er noe som gjør så vondt. De stakk "bare" 3 i høst. Det var  hinsides vondt. Ikke selve stikket, men når de ikke treffer spinalkammeret så "roter de rundt" i håp om å treffe, og DET gjør vondt.

Jeg grudde meg ikke engang enda jeg hadde sett på youtube hvordan det foregår, og den nåla altså, den er LANG!  Jeg ble ganske nysgjerrig etter første gangen, og derfor tittet jeg på YouTube. Sigmund var med inn, og de lot ikke han få se, og da hadde jeg mine anelser om at det kanskje så litt ille ut. Denne gangen var jeg veldig ivrig på å få dette gjort og overstått. Etter 5 stikk tilkalte de bakvakta, som også bommet. Da var de så greie at jeg kunne velge hvilken av legene jeg ville skulle stikke meg enda en gang eller om jeg ville komme tilbake en annen dag og ta undersøkelsen ved at de bruker røntgen så de ser akkurat hvor de skal stikke.

Bildet ser kanskje ikke skremmende ut, men det var utroooolig vondt. Og dette er ikke vanlig for en spinalpunksjon, og som regel stikker de bare EN gang, og treffer de, så er det nesten smertefritt. Så denne undersøkelsen har fått ufortjent mye negativ omtale. Det er en helt grei undersøkelse, bare ikke i mitt tilfelle og i noen få andres som jeg også har hørt om.

Det var en kjempehyggelig gjeng som møtte meg på A-hus, og de skrøt av meg, må liksom ha med det at de sa at jeg hadde høy smerteterskel, at jeg var tøff. Og det hjelper godt på motivasjonen å få ros. Om noen helsearbeidere leser dette : Gi pasienten ros, så blir man veldig medgjørlig. Så de hvitkledde var kjempehyggelige. Sigmund var med inn, men da de ikke traff, lukket han øynene, satt musestille på stolen, taus, og nektet å åpne øynene før det var over, haha. Det skjønner jeg godt.

Jeg smilte i den vel halve timen dette pågikk, og da jeg kom ut, kom tårene. Da kom reaksjonen, og da kom også smertene. Hjelpe meg så vondt jeg fikk i korsryggen, men  min snille fastlege ringte meg og ga meg råd om smertestillende, derfor gikk dette veldig bra.

Og allerede neste dag kunne jeg ta litt bilder, se forrige innlegg med bilder av blåveis og hestehov, og da var jeg så livsglad og lettet at jeg lå paddeflat på bakken og snuste inn jorda, livet og våren og fotograferte.

Undersøkelsen ble tatt som en del av en serie undersøkelser med MR av hodet, doppler av halspulsårene og spinalpunksjonen. Og disse ble tatt på grunn av et nevrologisk utfall.

Både forrige gang og denne gang fikk jeg brev i posten med EN gang!! Så fort som postgangen går. og begge gangene hadde jeg proteiner i spinalvæsken, men nevrologen var i permisjon, så en annen hadde tatt over, og konklusjonen var at jeg etter STOR SANNSYNLIGHET (helgardering?) hadde proteiner i spinalvæsken på grunn av en lekkasje som jeg forsto betydde at skjedde under selve undersøkelsen. De stakk og så begynte det å blø, og så kom det blod i spinalvæsken.

Så da regner jeg meg som ferdig utredet, og jeg er jo ganske heftig svekket fra før, så veldig bra at det ikke var noe mer. Jeg er LYKKELIG over at denne undersøkelsen ligger bak meg.

Da går jeg videre ut i våren og nyter den!

Ønsker deg som leser bloggen min en super helg og jeg håper du er frisk nok til å nyte livet!