Historien om hvordan jeg lagde steinbitkaker av 4 kilo fisk. Humor var viktigste "ingrediens" for gjennomføringen!

For en stund siden fikk jeg servert de deiligste fiskekaker av en venn. Laget av steinbit. Siden jeg er ganske dårlig på å lage mat,  tenkte jeg at kanskje jeg kunne bli bedre, og at jeg kunne forsøke. Disse fiskekakene var så gode, og jeg gikk løs på utfordringen. Jeg fikk oppskriften. Min venn sa han brukte å lage av FIRE kilo fisk. I grunnen sa ikke det meg så mye i og med at jeg så å si aldri lager mat.

Først da jeg hadde kjøpt 8 pakker med steinbitfilet, forsto jeg omfanget. Jeg puttet dem i fryseren mens jeg kjøpte de purreløkene som skulle være i pluss krydder, maisenna og egg mens jeg grublet på hvordan få dette til. Og som overskriften sier: Humoren var viktigste "ingrediens", for maken til omfattende matlagingsprosjekt har jeg aldri vært med på. Riktignok sa min venn at det ville ta fire timer første gangen.

De purreløkene var en stor jobb å kutte. I løpet av prosessen skjønte jeg at jeg måtte ha hjelp, for der lå filetene fordelt i 8 dype tallerkener, og det virket ganske uoverkommelig å lage av så mye fisk på en gang. Jeg så selvsagt humoren i dette, lo godt mens jeg holdt på, og Sigmund mente at jeg kanskje skulle lage en litt mindre porsjon en annen gang. Ja, til deg som leser, du kan jo gjette hvor mange fiskekaker det ble? Det står lenger ned på siden her. Det er egentlig utrolig hvor gode de ble, tatt i betraktning hvor hvite og dissete de så ut før de ble til deig som skulle stekes.

Foodprosessor er en kjekk sak. Den kvernet alt til en deig, det vil si det ble 4 boller med deig, og det var ikke plass til mer enn én kilo for hver omgang. Jeg fikk hjelp til å kutte opp purren. Stekingen var det jeg som sto for. Jeg brukte to panner: En teflon og en jernstekepanne. Teflonpanna var altfor liten, så til neste gang skal jeg kjøpte en stor teflonpanne for deigen hadde en tendens til å sette seg fast i jernpanna.

Jeg stekte i jordnøttolje kjøpt i Sverige, den skal være svært sunn på det riktige fettet. Det ble temmelig hett på kjøkkenet etter hvert. Med vinduene oppe prosesserte jeg fiskekaker etter beste evne.

Min lille hund Sara er det jeg vil si en tilnærmet  altetende hund, men selv om hun liker både salat, tomater og agurk, ble smaksløkene hennes skikkelig tent da hun fikk smake på en ferdig fiskekake. Hun  ble sittende ved min side til jeg hadde stekt opp all deigen. Og hun fikk smake flere ganger underveis. Det gjorde vi menneskene også, smakte, og det holdt motivasjonen oppe for det smakte sååå godt.  De ble ikke så gode som min venns fiskekaker for jeg hadde oppi pepper mens han brukte chili, og chili lagde en ekstra spiss, men jeg tåler ikke veldig sterk mat, derfor ble det pepper og dessuten salt, pommesfrites krydder og muskat.

Men neste gang tror jeg at det får bli 2 kilo og ikke 4. Ja, det ble cirka 75 steinbitfilet-kaker. Og de befinner seg nå i fryseren, og jeg kan jo invitere gjester på dem samt at vi vil ha fiskekaker i lang tid framover.

Siden ingen av oss er spesielt glade i fisk, var jo dette en super måte å få i seg sunn mat. Jeg har spist "kjøpefiskekaker" tidligere, og de er ikke i nærheten av smaken på disse.

Så dette var vellykket! Og nå klarer selv jeg å lage mat altså, det gjelder å følge oppskriften nøye. Jeg er ikke sånn som kan ta det på feelingen altså med litt av hvert av krydder og diverse som jeg "smaker meg" til. Nei, jeg må ha en oppskrift som jeg kan følge til punkt og prikke.

Ja, dette var historien om mine 75 steinbitkaker! Og litt flere bilder er her, det første bildet er av alle fiskekakene  (bildene er tatt med mobil):

 Oiii, her stekes det!

 Første porsjon er ferdig!

Takk til deg som leser bloggen min. Ha en god uke!! Hjemmelagde fiskekaker er altså en delikatesse!