Høsten er snart over. Vinteren puster oss i nakken med kalde regndråper og kjølig luft. Frostnetter. Bildene tok jeg for noen uker siden, og høsten er vakker. Nå håper jeg å få tatt bilder av snøfnugg, rim og snøkrystaller. De fleste bildene er tatt før og under soloppgang. Og det var morgentåke. Jeg er helt fascinert av naturen når den er hyllet inn i tåke. Og så var det veldig koselig å være på tur med en venninne.
Øverste er lagt på filter, selv syns jeg det blir for mye farge. Det under er sånn det var.
Ha en fin helg!!
Bare vakkert!
SvarSlettKjære Åshild!! Tusen takk!!
SlettKjemprflotte, stemningsfulle bilder :) Ein fryd å sjå :)
SvarSlettTusen takk Frida, så koselig skrevet!!! :) :)
SlettEn får jo følelsen av å være der. Aldeles vakkert! Tove Lindquist Andersen.
SvarSlettTusen takk Tove!! Så fint skrevet! Kjersti
SlettPuhhhhhh...så VAKKERT!!! mister pusten nesten;-)
SvarSlettHar ikke vært ute så mye i det siste så jeg har visst gått glipp av mye..men men..
Dr...vær har det vært her lenge. En unnskyldning?? Igrunnen IKKE;-)
Klem og smil fra Annette
Kjære Annette! TUSEN TAKK!!!! Det er absolutt lov å holde seg inne når været er dårlig. Det gjør jeg også. Det har ikke blitt mange fototurer i høst, men nå har jeg fått fire turer på to måneder, og så tar jeg mange når jeg først har anledning. Håper du ellers har det bra/bedre!! Og at været blir bedre, du skulle jo ha finere vær i Tyskland enn her:) :) God klem fra Kjersti
SlettMye fint her, aner jeg en kommende kunstfotograf?
SvarSlettLiker mange av disse bildene, eksperimentet i farger og i svart/hvitt peker seg ut. Spennende motiv.
Takk for titten, jeg kommer på besøk til fotobloggen igjen.
Tusen takk "gamle ugle". Så fint å lese at du liker flere av bildene mine. Og at du likte det motivet som har blitt både kuttet når jeg tok det og rotert etter at jeg tok det.
SlettOm jeg blir kommende kunstfotograf? Et interessant spørsmål. Da må begrepet "kunst" defineres.
Noen mener at å avbilde så godt som mulig det vi ser med øynene, ikke er kunst. Jeg er litt uenig i det. Å fange øyeblikk mener jeg kan være et kunststykke i seg selv.
Samtidig skjønner jeg hva du mener. Det å "underliggjøre" innenfor ulike kunstarter er jo spennende. Det er jo ulike tradisjoner innenfor kunsten. I litteraturen var jo allerede formalistene som levde i Russland etter 1 verdenskrig med på å lage poesi som kunne virke meningsløs for "mannen i gata", men som ble oppfattet som stor kunst blant intellektuelle. I dag vet vi jo at en kunstner som Nerdrum i protest kalte seg kitchmaler, men han er jo en kunstner, og så kan man like det eller ikke.
Foto er et kunsthåndverk, og så beveger dette håndverket seg kanskje på en akse fra kunst til rent håndverk. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg ikke liker åndssnobberi, og at innenfor enkelte kretser skal både musikk, poesi, foto, maleri være minst mulig til å begripe for "folk flest". Samtidig kan jeg ofte like at man "underliggjør" virkeligheten, setter ting i nye perspektiver. Det kan få oss til å tenke nye tanker, og intet er vel mer spennende ved det å være menneske at vi kan tenke nytt, finne nye veier. STORT tema, takk for innspillet. Jeg vil gjerne være kunstfotograf, men jeg kaller meg ikke engang for "fotograf", men er bare en som tar bilder.
Ha en super uke!!
Kjersti
Hei.
SvarSlettJeg likte godt mange av bildene her. Kanskje best de som er litt det du kaller minimalistiske, og samtidig ikke fullstendig sentrert. De bildene hvor det ligger en åpning for å putte min egen historie inn dem trigger meg også mest. Nærbildene av blader gir meg minst. Både innholdsmessig og formalt.
Hva som er kunst er en pågående diskusjon med mange ståsted og meninger. For meg er det så enkelt at alt som stilles ut som kunst, er kunst. Og så får en heller diskutere om det er god eller dårlig kunst.
Jeg kjenner meg ikke igjen i dette:
og at innenfor enkelte kretser skal både musikk, poesi, foto, maleri være minst mulig til å begripe for "folk flest"
Jeg tror at om en arbeider med kunst i det daglige, så beveger en seg lett inn i nye landskap. Landskap en har brukt tid på å finne fram til. Det har altså en forhistorie, og resultatet av en utvikling. En forhistorie og en utvikling de som er beskuere ikke nødvendigvis har tatt del i. Utfordringen for kunstneren kan da bli å ha elementer i verket som beskueren kan relatere seg til, om det er ønskelig. Noe gjenkjennelig. Som for eksempel en hank på en kopp. Uten hanken vil koppen for noen ikke lenger være en kopp. Tar en for eksempel i tillegg bort det innvendige rommet i koppen blir problemet enda større med tanke på gjenkjennelse, og det kan være vanskelig å se poenget med den, siden alt knyttet til funksjon er skrelt vekk, og vår opplevelse av en kopp i utgangspunktet er nært knyttet til funksjon. Funksjon og gjenkjennelse er for de fleste av oss trygge knagger. Men det er ikke likevel slik at meningen med et utfordrende verk nødvendigvis er å gjøre noe uforståelig. Jeg tror at for de fleste kunstnere handler drivkraften om noe helt annet.
Ha en fin uke.:)
Bjørn
Hei Bjørn!
SlettTakk for kommentar! Hyggelig at du liker noen av bildene mine. Jeg liker også bilder der det ligger en åpning for folk å putte inn egen historie. Nå er det sånn at jeg simpelthen elsker å ta bilder. Jeg gjør det i første rekke for min egen skyld, for å fylle et helt egoistisk motiv og behov: Leve ut meg selv på en måte som er helt og fullt på mine premisser. Bildene er en påminnelse eller en bekreftelse på min egen eksistens.
Det du ikke kjente deg igjen i har vel å gjøre med ulike livserfaringer. Jeg er helt enig med deg i at det som stilles ut som kunst er kunst. Diskusjonen om hva som er god og dårlig kunst kan jo fort ende i at dårlig kunst defineres som "ikke-kunst". Jeg tror ikke det fins objektive kriterier for hva som er god og dårlig kunst. Jeg prøver å ikke kalle noe for "dårlig kunst" selv om jeg ikke liker det. Den kunstformen jeg kjenner best til er musikk, og jeg kan ha problemer med enkelte nyere klassiske verk, men ville aldri finne på å kalle det dårlig kunst selv om ikke tonene appellerer til meg. Men det blir jo sånn at man i livet "går forbi" det som ikke gir en noe. For meg handler kunst mye om å uttrykke noe inni seg. Om noen har skrevet et musikkstykke eller laget et maleri de har jobbet med i flere år, der de har gått igjennom mange prosesser for å komme dit at de føler at kunstverket er ferdig, jeg ville aldri finne på å kalle det "dårlig kunst". Hvilken arroganse er ikke det? Så jeg ville aldri kalle det "dårlig kunst", men mer kunst som ikke gir meg noe.
Å bevege seg inn i nye landskap er jo fantastisk. Jeg har jobbet med flere kunstformer uten å komme noen vei, har følt jeg har stagnert, at dette ikke har vært "min vei", men jeg har arbeidet med kunst hele mitt liv. På mitt vis. Så fotograferingen har for meg en lang forhistorie, og jeg har landet på en form der jeg føler jeg kan uttrykke noe av mitt indre liv, mine følelser, min væren.
Og jeg liker godt setningen din: "Utfordringen for kunstneren kan da bli å ha elementer i verket som beskueren kan relatere seg til, om det er ønskelig". Jeg likte godt slutten: "om det er ønskelig", for det er jo ikke alltid man vil appellere til andre, som jeg skrev over her, kanskje har man et behov for å uttrykke noe først og fremst for seg selv. Jeg blir selvsagt kjempeglad om noen andre føler at jeg kan formidle noe som de kan relatere seg til.
Eksemplet med koppen var god. Det er klart at funksjon og gjenkjennelse er trygge knagger for mange. Jeg vil gjerne bevege meg utenfor de "trygge knaggene", og jeg jobber med det. Det vil si at jeg vil gjerne gjøre litt av hvert. Noen ganger tar man kanskje bilder for å bedre feste et minne. Men jeg skal tenke over bloggen min, om jeg ikke bare skal legge ut bilder jeg føler uttrykker noe mer enn det forutsigbare. Men det som ikke er nytt for andre, kan være nytt for meg, for eksempel kan et bilde være knyttet til et bestemt sted der man er for første gang, og da blir opplevelsen desto sterkere enn om man har vært der mange ganger før. Dette kan jo også overføres til et mer abstrakt plan, at man er på et sted for første gang rent "mentalt" ved at nettopp hanken på koppen er noe man føler treffer, noe man føler kan gi inspirasjon til videreutvikling.
Du skriver: "jeg tror at for de fleste kunstnere handler drivkraften om noe helt annet", i betydningen å bare søke det trygge eller funksjonelle, men jeg tenker at noen ganger faller disse tingene sammen med kunstnerens behov for å uttrykke seg. Uansett er det viktig for hvert enkelt menneske å lytte til sin indre drivkraft, den som er laget spesielt for hvert enkelt menneske. For lenge siden ble en av mine viktige erkjennelser omtrent sitert som følger, kanskje litt klisje, men fint for meg: "alle mennesker har en tone av sølv inni seg, en tone som er stemt i akkurat ditt leie, og lar du være å la handlingen følge den tonen, så tones livet ditt ned".
Takk igjen, og ha en fin uke du også:)
kjersti