Forleden kom jeg i samtale med en venninne om begrepet "lykke". Hun bruker ordet "tilfredshet". Samtidig leste jeg et klokt dikt på en blogg om "dyp glede". Jeg begynte å gruble litt på disse begrepene. Mange forbinder "lykke" med et ord man ikke skal bruke, ja, som ofte betegner en overfladisk tilstand, mens "dyp glede" er noe som kommer innenfra etter dype og grundige refleksjoner. "Tilfredshet" er noe som betegner en indre fred og harmoni i hverdagslivet.
Slik tolket jeg både dikt og samtale.
Jeg ble jo litt "truffet" av disse refleksjonene over ulike begreper da jeg selv bruker ordet "lykke" i ny og ne. Det er kanskje ikke like slitesterkt som de to andre begrepene eller "tilstandene", men jeg har tenkt: Er det egentlig bare at vi bruker ordene forskjellig? Jeg mener bestemt at om jeg bruker ordet "lykkelig" så betyr ikke det en overfladisk følelse hos meg, ja, en følelse som er nærmest "verdiløs" fordi jeg ikke har grublet meg frem til den gjennom hauger og lass med indre prosesser. Faktisk er "lykke" for meg en gave som livet tildeler meg fra tid til annen.
Jeg syns ikke vi skal se ned på folk som sier de er "lykkelige", tro de er mindre dyptloddende eller mer overfladisk tenkende. Samtidig er jo "tilfredshet" noe som også er en gave, hvis man kan leve et liv i balanse og harmoni. "Dyp glede" er en følelse jeg kjenner like godt på som "lykke". Men jeg vil ikke si at "dyp glede" er noe mer verdt selv om "lykken" ofte er noe som farer hastig forbi. Ønsker vi ikke alle å føle litt "lykke"? Og også "dyp glede"?
Så kan man undre på om "tilfredshet" og "dyp glede" er noe som bare er gitt til noen få, ja, de som har evnen til å gå i dybden, til å reflektere. For ikke alle klarer eller orker å gå i dybden. Ikke alle klarer heller å hanskes med for mange prosesser. Det krever ressurser å gå "under overflaten", lete, finne, miste, kjenne på følelsene, på tapene, på de ekte følelsene.
Selv vil jeg aldri finne på å dømme folk om de bruker det ene eller andre ordet, og jeg vil ei heller føle det som mer høyverdig å påberope meg at jeg har jobbet så innmarig med meg selv at jeg bare etter nitidig egengranskninger og prosesser har "lov til" å si at jeg føler "dyp glede". Neida, når mennesker sier de er lykkelige, så unner jeg dem det, og jeg feller ingen dommer eller graderer deres evne og lyst til å gå inn i eget følelsesliv. Det samme gjelder når folk sier de føler "dyp glede" eller bare "glede".
Diktet jeg leste på en blogg understreket noe viktig, og det er all den kunstige positive tenkningen som er symptomatisk for vårt samfunn. Det er nesten forbudt å ikke være "positiv". For meg var det en påminnelse om hvorfor smaken av ordet "lykke" ofte gir en litt bitter ettersmak. Det er fordi jeg forbinder den med dette kunstige, denne positiv-tenkningen som mange higer etter og som speiler et samfunn der vellykkethet er målet, og der det å kjenne på ekte følelser nærmest er forbudt. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt: "ja, nå må du tenke positivt". Øhh, noen ganger er det best å kjenne på virkeligheten slik den er for meg. Å tenke positivt kan mange ganger tilsløre en annen viktig følelse jeg har, for vi mennesker har et stort følelsesspekter å ta av hvis vi åpner oss for dem. Selv tror jeg at om man tenker for "mye positivt" uten å være i takt med seg selv, så kan man gå på en skikkelig smell til slutt. Det er ikke sunt å overse eller overkjøre sitt eget følelsesliv!
Dette var sånn omtrentlig hva jeg skrev som kommentar på dette med "dyp glede" under et dikt om temaet:
Jeg ser ingen motsetning mellom øyeblikk av lykke og det å gå i dybden, kjempe for den dype gleden, ja, kjenne på alle følelsene vi mennesker rommer. For meg er det viktigst å la seg fylle av alle følelser, både de man kjemper for ved grubling, tenkning, og de som haster flyktig forbi.: de små lysglimt av lykke. Jeg verner om det hele. Jeg er helt enig i at overfladisk lykke er meningsløs når man tenker på den kunstige positive følelsen, der alt annet er forbudt, der det bare er lov å være (kunstig) positiv, der man setter lokk på følelser, også de smertefulle som er en del av livet og en viktig del! Jeg tror jeg definerer dyp, ekte glede som lykke av og til, kanskje bruker vi ordene forskjellig? Jeg tror jeg bruker ordene litt om hverandre. Kanskje jeg burde tenke mer over hvordan jeg bruker ordene. Noen ganger, i små øyeblikk, føler jeg en enorm lykke sammen med en dyp glede. Det noen definerer som dyp glede, kanskje jeg vil beskrive det som lykke til tider. Jeg diskuterte dette med en venninne forleden. Hun bruker ordet "tilfredshet" om dette som kommer ektefølt og innenfra. Det er umulig å måle lykke, og det er umulig å måle følelser i det hele tatt. Man kan kanskje bare bruke seg selv som "barometer" for hvordan man definerer og opplever sitt følelsesregister, og hvordan man oppnådde følelsen. Var det noe som fløt hastig forbi eller var det meningen og gleden med dybde der grublingen er ønsket velkommen, der de kritiske spørsmålene alltid ligger på lur som fremkalte følelsen? Det er kanskje en klisjé at for å kjenne dyp glede må man også ha kjent på dyp sorg. Jeg har tro på klisjeer, og de er blitt klisjeer fordi de bærer mye sannhet i seg. Jeg bruker av og til ordet lykke, at "jeg følte meg lykkelig", men det betyr ikke at jeg da surfet på overflaten, det er mer når jeg er fullstendig i kontakt med meg selv og/eller jeg opplever å være til mens det bobler i meg av noe som bare er der i øyeblikk. Sånn sett er lykken for meg flyktig, noe som stryker kjærlig forbi, men likevel en velkommen gjest mens jeg helst vil kjenne på den dype gleden og tilfredsheten som man har kjempet seg fram til. Dyp glede har lengre holdbarhet!
Til deg som leser bloggen min: La oss tillate oss å kjenne på de ekte følelsene, og samtidig håpe at vi evner å både være lykkelige og tilfredse og samtidig føle dyp glede hvis det kjennes riktig og naturlig.
Vi ønsker alle å kjenne og oppleve gode følelser, verne om dem fordi de kan være så skjøre!
Ønsker deg en riktig god helg!
Hei Kjersti,
SvarSlettjeg sier som jeg føler for...uten å tenke på hva som er INN å si;-) For slik har det jo blitt???;-)
Jeg er "tilfreds" når dagene mine er brukbare og det ikke skjer noe "spesielt" i tillegg,,,har lært meg til det;-) Men jeg er LYKKELIG og mer enn det når jeg har gode dager og klarer litt mer enn det som etterhvert er blitt "vanlig" her hos meg. Da kjenner jeg LYKKE!! hehe
Og denne LYKKEN får ofte frem ekstra krefter til enda mer lykke;-)
Dyp glede??? vet ikke jeg,,,,det finnes ikke i mitt språkbruk (men jeg er jo ikke norsk heller)
bruker heller "dyp takknemlighet" om det virkelig skjer noe som som gjør meg inderlig glad og som jeg synes er litt "uforventet". Men må si jeg liker å være LYKKELIG..og det er ikke en følelse på overflaten ..hos meg;-)
Håper du har gode dager Kjersti.. Her er det heller opp og ned (den Rituximaben,,,vet ikke helt, veeeldig stor forskjell hvordan den virker på de enkelte)
Klem fra Annette
Kjære Annette! Jeg skulle ha svart på kommentaren din for lengst, men formen er litt dårlig. Klart du skal si hva du føler for. Veldig bra at du ikke sier ting fordi det er "In" å si det, tror det har blitt mye av det med den positive (såkalte) tenkningen, mindfulness, lightning prosess og alle slike tenkemåter og strategier som skal få oss til å føle oss kunstig oppstemt. Jeg skjønner du også kjenner på lykken på de gode dagene! Og at lykkefølelsen gir selvforsterkende effekt, intet er bedre.
SlettDyp glede, tror ikke jeg heller bruker det begrepet så mye. Jeg bruker mer ordene "fornøyd", "glad" og "lykkelig", kanskje har det noe med hvor folkelig man er. Ikke vet jeg. Det kan vel være at jeg bruker ordet "dyp glede" hvor jeg vil uttrykke meg litt mer svulstig.
Jeg bruker også "dyp takknemlighet"..."dyp sorg" bruker jeg også. Jeg bruker "dyp takknemlig" hvis jeg syns "livet er snilt" mot meg, at det skjer noe som betyr mye for meg, som du skriver om det "uventede".
Lykkefølelsen er absolutt ikke noen overfladisk følelse.
Skjønner det går opp og ned med deg. Jeg har jo ingen erfaringer med rituximab, men du får den jo på en annen diagnose enn min. Leit at det ikke bare blir bedring på deg.
Jeg er nok litt sliten for tiden, mye som er litt trykkende i tillegg til at vi er inn i årstiden som ikke er den aller beste. Uansett skjer det mye, og det er bra, tenker jeg. Antagelig derfor jeg er litt mer utmattet, og det meste som skjer er hyggelig, men det er jo en frustrasjon dette at det er lite hjelp å få fra helsevesenet.
Var så hyggelig å høre fra deg igjen, Annette!! GOD KLEM fra Kjersti
Hei og god mandag :)
SvarSlettSå flotte betraktninger rundt lykke og glede - jeg deler nok din oppfatning av ordene. For meg er "lykke" en følelse/opplevelse som absolutt er tilstede i hverdagen, men som øyeblikk, som du sier - som noe flyktig, uhåndgripelig, en intens følelse som ikke gir rom for andre følelser der og da. Den følelsen jeg får når katten sovner malende med kinnet mot mitt, av havet som slår mektig mot stranden en høstkveld, når jeg har mestret noe jeg trodde var uoppnåelig osv.
Den dype gleden, derimot, er solid forankret og tilstede til og med i dyp sorg - da i form av vemod. Og at det er en klisje at vi må ha opplevd sorg for å oppleve nettopp denne dype gleden - nei jeg tror ikke det. Sorg er en sjeleåpner, den "avkler" oss, og hvis vi tør å gå den i møte åpner vi også opp for å ta imot de andre følelsene. Men der sorgen er vanskelig - fordi den alltid er ensom - er gleden det motsatte - gleden er delbar. Man kan dele minnene, vemodet og gleden over det som var, men selve sorgen bærer hver enkelt alene. Jeg mistet faren min i begynnelsen av september, og den dype sorgen jeg kjenner over å ha mistet et av de beste menneskene jeg har kjent - inkluderer jo også nettopp den dype gleden - i form av det å være så inderlig glad i noen.
Tilbake til lykke, jo, det er nok et ord som har blitt både misbrukt og kanskje litt oppbrukt - og ofte satt i sammenheng med ytre velstand i vår statuspregede verden. Tilfredshet - det ordet liker jeg faktisk ikke, kanskje fordi jeg automatisk føyer til "selv" når jeg hører det. Og selvtilfredshet kobler jeg videre med arroganse, selvopptatthet osv.,osv. - min egen tolkning altså :)
Tenk for en makt ord har, både på godt og vondt.
Med internett har det jo også vokst frem såkalte subkulturer som har anonym mobbing som eneste agenda, og hvor unge mennesker blir så til de grader hetset på nett at noen av dem til slutt tar sitt eget liv. Jeg kan knapt tenke meg noe tristere og mer avskyelig - og alt dreier seg om ordenes negative makt.
På den annen side kan de gode ordene være med på å bygge opp et menneske. Vår tolkning av ord kan jo også være vidt forskjellig - basert på den enkeltes både språklige grunnlag og erfaringer generelt.
Ord er fantastiske redskap til kommunikasjon, og kan dessverre være livsfarlige våpen om de blir brukt feil.
Og det som er mest skremmende i denne sammenhengen, er at vi alle har "tilgang" til dem, og hvor stor skade det kan gjøre når ondsinnede individer bruker internett som kanal.
Tenk om vi som en motvekt til dette kunne danne subkulturer hvor vi fremhever hverandre, påpeker det vi liker ved andre, sender klemmer osv. Utopi kanskje i en verden hvor mye dreier seg om fremstå som bedre enn "de andre" - men iallfall verdt å tenke på :)
Beklager min avsporing, dette hadde jo egentlig ikke noe med lykke eller glede å gjøre.
Ha en finfin uke, og takk for at du deler både bilder, betraktninger og opplevelser :)
Klem, Lise
Kjære Lise!
SlettTusen takk for lang, god kommentar som jeg skulle svart på for lengst. Er alltid stas å høre fra deg! Og leser at vi opplever begrepene likt. Fine skildringer av når du føler lykke, det er akkurat sånn jeg har det også. Når Sara ligger hengivent inntil meg, og vi har en gyllen stund for eksempel. Jeg følte lykke en god del ganger i sommer over nye opplevelser. Jeg kjente mange ulike gode følelser da. Ja, jeg føler også dyp glede og dyp sorg, disse to følelsene kommer fra tid til annen, men ikke så ofte. Er så enig at sorgen er en sjeleåpner. Og det med å tørre å gå den i møte, ja, jeg er laga sånn at jeg klarer ikke å holde sorgen borte hvis den først er der. Sorgen er alltid vanskelig, som du skriver, fordi den alltid er ensom, klokt skrevet, Lise. Gleden er absolutt det motsatte. Sorgen bærer man helt alene, og følelsen av sorg kommer ofte når man er alene. Man kan snakke med andre om sin sorg, men vi opplever sorg så ulikt, og forskjellig styrkegrader og noen ganger kjennes det nesten riktig å bære følelsen i sin ensomhet.
Kondolerer over tapet av faren din! Så utrolig trist! Jeg liker ikke så godt ordet "kondolerer", men har lært å si det, men mener mest at jeg FØLER MED DEG!!
Da står du jo midt oppi det aller tyngste som det er å miste en av sine nærmeste. Klart den inkluderer den dype gleden fordi du har fått være så inderlig glad i noen, og også fått ha den personen så lenge i livet ditt. Jeg mistet moren min for snart 5 år siden, og jeg må si at sorgen har blitt mindre mens savnet er blitt større. Den rekkefølgen har jeg ikke hørt andre som opplever, og det forteller vel noe om at vi må gå livsveien alene, og at våre opplevelser rundt disse viktigste hendelsene i livet blir noe vi bærer på alene. Jeg føler med deg i denne tunge tiden, intet er tyngre.
Sant det du skriver om "lykke", om et ord som har vært misbrukt og oppbrukt, og ofte satt i sammenheng med å eie statussymboler og fokus på overfladiskhet. Jeg liker heller ikke ordet tilfredshet, sant å si bruker jeg det aldri. Det kan nok være at det berører dette med "selvtilfredshet" i min forestillingsverden også.
Javisst har ordene makt. Jeg har også fulgt med på internettmobbingen, det er skummelt, og at man kan gjøre slikt anonymt gjør jo at sånn mobbing bare eskallerer. Nei, det er veldig veldig trist, og jeg håper det blir en slutt på det. Ja, det er ordenes negative makt, som blir brukt på en utspekulert måte eller kanskje er det like mye tankeløshet?
De beste ordene er de vi bruker til å bygge opp hverandre. Så ord gir en fantastisk mulighet til oppbyggende og god og nær kommunikasjon hvis man kjenner i dypet at en ønsker hverandre vel. Det er vel noen eller tilløp til subkulturer der vi fremhever hverandre, framsnakker og løfter hverandre og gir klemmer? Kanskje de ikke er tydelige nok og omfattende nok. Jeg tror ikke det er en utopi, men det må en bevisstgjøring til, folk må innse at det å konkurrere med hverandre, leve etter janteloven, ikke er av det gode, og det gjør ingen noe godt. Det handler om å unne hverandre de gode tingene i livet, glede seg på andres vegne, iallfall er det en fin begynnelse.
Likte avsporingen jeg! Skulle kanskje blogget om det en gang også:)
Tusen takk igjen, Lise, og for gode ønsker om uken som har gått, ønsker deg også en fin søndag og en god uke som kommer, håper du har noen gode dager. Å være syk sammen med en tung sorg er mye å mestre og en tung bør å bære!! Jeg tenker ofte på deg!
Klem fra Kjersti
Enig i at det med positiv tenking kan bli for mye av de gode. For noen nesten som en tvangstrøye. Noen ganger er det mer enn nok å bare være.
SvarSlettHei Sollemor, tusen takk for kommentar:) Helt sant at det noen ganger er nok å bare være!!! Klem fra Kjersti
Slett