Dårlige nyheter om Sara--i sjokk!

Min Sara har HD--hofteleddsdysplasi! Det var en tung beskjed å få. Jeg har lurt siden vi fikk henne om noe var galt. Så fikk hun en infeksjon, og jeg tenkte at åh, DET var det. Så er mannen min veldig optimistisk, mens jeg er, om ikke pessimistisk, så mer avventende og mer forberedt på at ting kan skje. Nå var det ei vi kjenner som kommenterte at Sara har "dempende kroppsspråk", kvier seg for bakker. Så er det kanskje derfor hun heller ikke vil ta hoppehindere på agility. Jeg har også lurt, men man bortforklarer fordi man orker ikke tenke tanken på at hunden man elsker, kan ha en alvorlig genetisk disponert sykdom.

Jeg er i  totalt sjokk. Jeg har hatt tre hunder før Sara og av en annen rase, og de var strålende på hver sin måte og alle tre ble gamle. Jeg overdriver ikke når jeg sier at Sara er helt spesiell. Jeg har aldri vært borti en mer vennlig hund. Hun har et nydelig gemytt. Og til de som tenker og sier "det er BARE en hund". GLEM DET!! Folk har ulikt forhold til dyra sine, men noen av oss har et nært forhold til dem. Vi betrakter dem som individer med sin helt egen personlighet, og de er en del av familien!

Snill dyrlege. Vært i samtale, fått sett røntgenbildene hos Sara og hvordan det skal se ut hos en frisk hund. BAD! Den ene hofta var det liksom bare litt "skurr" på, mens den andre så det ganske alvorlig ut.

Kan nevnte at når Sara er hos dyrlegen så kommer hun logrende inn. Først går hun selv opp på vekta for å bli veid, deretter inn på undersøkelsesbordet der hun går oppå og vil leke med dyrlegen. Hun logrer selv når hun blir tatt blodprøve av. Hun er hengiven, kosete, har null aggresjon i seg, er imøtekommende overfor alle, bjeffer nesten ikke. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg elsker min Sara. Og alle som kjenner meg, og som kjenner Sara, vet at hun er den fineste.

Dyrlege har gitt råd. Sara skal trene, gå på ujevnt underlag, har fått en slags greie hun skal balansere på, gjerne svømmetrening, alt for å styrke musklene rundt hofteleddene og ellers i benmuskulaturen. Jeg vet jeg ikke skal tenke avlivning, det er ikke der, men jeg ser foran meg en tid med uvisshet i forhold til hvordan det vil utvikle seg.

Akkurat nå tenker jeg. EN DAG OM GANGEN! Vi venter på svar fra Norsk kennelklubb der de har spesialister som leser av røntgenbilder og som vil angi hvilken grad Sara har. Jeg vet allerede at det er alvorlig på den ene hoften.

Jeg er i sjokk. jeg kan ikke begripe at min tre år gamle shetland sheepdog har fått HD. Jeg som har sittet i timesvis og lest igjennom rasestandard for hauger av raser før vi kjøpte henne, jeg som søkte etter en hund med lite sykdommer i rasen. Dyrlegen sa vi var uheldige, ja, vi må ha vært det, en shetland sheepdog har nesten ikke HD i rasen.

Jeg har selvsagt orientert meg i forhold til ulike behandlinger. Det er kiropraktorer, akupunktører, smertestillende, og jeg har lest at noen opererer og gir nytt hofteledd. Jeg bare vet ingenting akkurat nå utenom at hun ligger og sover, og at om jeg hvisker navnet hennes logrer hun forsiktig, og kommer opp i fanget mitt og viser en hengivenhet som bare en hund av hennes kaliber kan vise.

Fortsettelse følger