Is og vann i bevegelse. “Vekkeklokkesignalet” om at våren snart er her. Foto er tatt av meg i fjor ved Tisleia i Hemsedal.
Forleden kom en venninne av meg til å bemerke at hun syns faceboka mi hadde litt for mye “rosa skjær”. Jeg vet ikke om det ver ment som kritikk. Det spiller liten rolle. Jeg har intet behov for å dele mine tyngste stunder med kjente og ukjente på facebook, like lite som jeg ønsker å gjøre det i en blogg.
Det betyr slett ikke at jeg bare betrakter ting som utfordringer slik enkelte gjør. Jeg overser ikke at det er problemer og elendighet i livet. Jeg syns fortsatt det er greit å kalle en spade for en spade, men vi har noen muligheter for selv å velge ut hvilke deler av virkeligheten vi ønsker å vektlegge.
Men jeg har kanskje vært heldig? Jeg har nemlig fått en liten gave, og det er evnen til å glede meg over livet. Ja, jeg har en kronisk sykdom, og ja, jeg har slitt med en lungebetennelse gjennom høst og hele vinteren, og jeg har fått allergisk reaksjon på medisiner.
Men nå kommer våren for fullt selv om noen har låst seg fast i klager over hvor grått det er om dagen. Snart kommer sola! Vi er i april, en vårmåned, som er et gode i seg selv. Nå har vi hørt at isen som har ligget stiv og kald hele vinteren har begynt å gi lyd fra seg. Bevegelse! Bare dette er jo et vekkeklokkesignal om hva som venter oss.
Tatt av meg ved Tisleia. Is, vann, bevegelse
For meg er den første hestehoven helt magisk. Jeg vet ikke hva det er, men når jeg ser den gule stikke forlokkende fram i en veikant, nesten hyler jeg av fryd, og å holde den første hestehoven kjennes like sterkt nå som da jeg plukket små buketter av dem som barn. Så blir skogen hvit og grønn, store tepper av hvitveis mens løvet spretter fram. Jeg vil så gjerne at tiden skal tikke saaakte når alle disse vårens mirakler skjer. Jeg vil kjenne, være til, det er så viktig å ikke la alt dette vakre passere uten å sanse. Foreløpig kan vi bare være i deilig forventning om det som skal komme. Noen føler kanskje ikke at vinteren er over? Det er den. Det ER vår!
Åh ja, jeg gleder meg over livet! Nesten uansett!
Og nå tror jeg snart hestehoven dukker opp!
Tisleia i solnedgang under vårløsninga
Det er en viktig gave å kunne glede seg over livet og se de små ting i hverdagen som lyser opp. Deilig med vårtegnene som stadig dukker opp om dagen. Jeg gir deg en award som du kan hente på min blogg.
SvarSlettKjære Lappedamen, tusen takk for koselig bidrag til mitt livssyn! Og så koselig med award, tusen takk, jeg aner ikke hvordan jeg henter den, men jeg har gjort et forsøk, og skal ta de spørsmålene du har lagt ut også!
SvarSlettDet ER vår, selv om det er grå dager innimellom. Jeg er så heldig å bo på en plass der snart all snøen er borte. Jeg fryder meg over påskeliljene som snart blomstrer i husveggen. De blå scilla'ene står i full blomst allerede. Er nok ikke lenge før hestehoven dukker opp i veikanten :o)
SvarSlettDet er en god egenskap å kunne glede seg over livet, ikke grave seg ned i all mulig elendighet. Du er et av de mest positive mennesker jeg kjenner - og du lyser opp tilværelsen for andre med ditt nærvær - omtrent som våren ;o)
Stor klem
Mona
Kjæreste Mona, du er vel den beste! Klart det er vår, og du bor nydelig til. Snart kommer jeg på besøk, vet du, rundt 13 april!:D Scillaen i blomst også:) Ja, man kommer ingen vei ved å grave seg ned! Mener du at du syns jeg er så positiv, TUUUUUUUSEN TAKK!!! Og så fint skrevet, om jeg kunne lyse opp littegranne for noen, om enn ikke akkurat så vakkert som våren, så likevel, men bildet med våren var akkurat så generøs som det du er! Alltid, Mona! STOOR VÅRKLEM
SvarSlett