Lev godt med type 2-diabetes- eller bli kvitt den/en langsom oppvåkningsprosess

Nå har jeg lest en bok. Om de som har diabetes 2, men like mye til oss som har det som kalles prediabetes. Det er en utrolig god bok som på en enkel måte forklarer kompliserte prosesser i kroppen vår samtidig som den kommer med masse faktakunnskap og matanbefalinger og oppskrifter. Det er teorier som faller sammen med  Atkins og Fedon Lindberg sine, men på en måte som virker enda mer seriøs på meg. Dessuten er boka lettlest og veldig folkelig i stilen, det liker jeg.  Og så er det et “tynn” bok, mye lærdom på ikke altfor mange sider.



Boka er skrevet av en lege og en ernæringsfysiolog. Ingvild Felling Meyer er lege og en av grunnleggerne av 4M-klinikken i Oslo. De 4 M’ene står for: MAT, MEDISIN, MESTRING, MOSJON.  På nettsiden deres står det:  “Denne boken er skrevet for deg som har denne diagnosen og for alle dere 700 000 nordmenn som står i fare for å utvikle type 2-diabetes.
Ved å gjennomføre en livsstilsendring basert på de 4 M’ene; Mat, Medisin, Mestring og Mosjon, er det mulig å reversere den hormonelle og fysiologiske ubalansen i kroppen og til og med bli frisk.”



Den er like viktig for de av oss som ikke har fullt utviklet diabetes 2.  I samme slengen vil jeg bare si takk til alle dere som har støttet meg mentalt den siste uka. Som sa “så bra” når jeg fortalte at jeg må gjøre noe radikalt med kostholdet mitt ellers blir jeg syk!  Siden genene også spiller en rolle, og to foreldre med diabetes (mamma døde av noe annet, men hadde diabetes 2, pappa får maks dose insulin og ble svært syk av langtkommen diabetes 2), er jeg maksimalt arvelig disponert, og diabetes type 2 er den arvelige varianten.

Jeg har blåst litt av dette som jeg trodde var  “hysteriet”  i forhold til karbohydrater, og jeg innrømmer jeg tok feil. Boka har vært en langsom oppvåkning for meg. Jeg er ikke hysterisk, men jeg leser såpass at jeg skjønner at det ikke er snakk om, OM JEG FÅR DIABETES; men heller om NÅR jeg får det, og jeg skjønner at kostholdet kan endre og stoppe denne utviklingen.



Mange tror at når fastlegen sier “du har litt høyt blodsukker, du må være forsiktig” så er det nok, man trenger ikke bry seg så veldig:  “bare gå ned i vekt, du, spis litt mindre og beveg deg litt mer”.  Det blir for overfladisk! Det er i dag massevis av nordmenn som går rundt med diabetes 2 uten å ha fått diagnose. Det er alvorlig å ha en prediabetes, ikke noe man skal overse. Det står faktisk mest om oss som ligger på vippen til sukkersyke i denne boka. Siden dette med karbohydrater har vært omstridt, kan man spørre hvorfor. I boka har de et kapittel som heter “treghet i systemet”,  og det vil blant annet si at forskere kan komme fram til ting uten at det får konsekvenser for ernæringsrådgivningen til folket.

For ordens skyld: Jeg har en FANTASTISK fastlege som støtter meg i alt dette, og jeg kunne skrevet mer om hvor bra han er, men er litt forsiktig fordi han svinger innom bloggen min av og til.

Kjærlighetstomater pleier jeg å kalle disse fordi jeg fikk dem introdusert av en tidligere, kjær venn, men de heter cherrytomater og er noe av det beste jeg får av grønnsaker!

Boka nevner to eksempler på slik “treghet” i tidligere tider. Det første gjaldt Semmelweiss som fant ut at når helsepersonell vasket hendene omhyggelig etter at de hadde vært på obduksjonssalen eller likhuset, og før de tok imot barn på fødestua, ble det samtidig en dramatisk nedgang i antall kvinner som fikk dødelig barselfeber. Da han la fram funnene for sine kolleger, at sykdom kunne overføres på en så “usynlig” måte, var det langt utenfor det legene trodde på den tiden. Semmelweiss mistet jobben, og det tok år før forskerne innså at han hadde rett. I mange år trodde man at mavesår skyldtes stress, men det var en mann ved  navn Barry Marshall som fant ut at det slett ikke var stress, men en bakterie, helicobacter pylori, som forårsaker mavesår,  men ingen trodde på ham i begynnelsen, men han hadde rett.



Derfor er det fortsatt noen som fnyser av teorien om at “kjappe” karbohydrater ikke er bra for kroppen vår, og at “langsomme” karbohydrater er bra kun i små mengder. Karbohydrater som brød, poteter, pasta og ris omdannes til sukker. Derfor får man en hurtig blodsukkerstigning etter et måltid og et kjapt fall igjen og så begynner kroppen vår raskt å  hungre etter nye karbohydrater fordi det blir så store svingninger i blodsukkeret på grunn av karbohydratene. Dette blir for mye å gå inn i her i bloggen. Men hovedsaken er at diabetes 2 ofte er knyttet til overvekt, og det er særlig bukfettet (rundt maven) som er et aktivt lagringsorgan som igjen sender ut signalsubstanser rundt i kroppen og det settes i gang ulike prosesser som: Økt kolesterol, økt tendens til betennelse i kroppen generelt, økt blodtrykk og sist, men ikke minst reduseres insulinfølsomheten i de fleste celler.



Det er ikke som ved diabetes 1 at man har for lite insulin. Ved prediabetes 2 og fullt utviklet diabetes er det mer enn nok insulin, men det virker for dårlig noe som skyldes at bukspyttkjertelen ikke jobber som den skal, og noe som heter betaceller fungerer dårligere og dårligere.  Når insulinet ikke virker som det skal får man det som kalles insulinresistens.

Det er svært mange spørsmål denne boka gir svar på som: “Hvorfor er det så viktig å diagnostisere tidlig"? Jo fordi i tidlig stadie er det allerede høyere risiko for utviklingen av hjerte-/karsykdom. Men tar man tak i det er det absolutt ingen grunn til fortvilelse. I samme kapittel blir det forklart hva helsefaren innebærer om man ikke behandler diabetes type 2.



Det viktigste med å legge om kostholdet er å få til en jevn og lav blodsukkerstigning. Det er ikke noe poeng i å rote mer med blodsukkeret, for har man  spist mye karbohydrater og som i mitt tilfelle også vært “sukkerslave”, har kroppen fått nok, noe som nå vises på blodtestingen jeg tar hjemme. Og ved å måle selv har jeg fått bekreftet at min leges måling, slett ikke var noe tilfeldig resultat.  Nå vil kroppen min ha balanse!



Det betyr ikke at man skal kutte karbohydrater helt, men man skal gå lenger enn hva den europeiske diabetesorganisasjonen  sier:  Den sier  at anbefalte doser bør være slik at  karbohydratmengden bør ligge mellom 40 og 60 % av totalt energinntak.  I boka hevdes det at dokumentasjonen for dette er svak, og de fører gode argumenter i marken.



Til slutt gjenstår dette: Maten vår bør bestå av proteiner, grønnsaker og fett i hovedsak.  Man behøver ikke å være “fundamentalist” i dette, men det hjelper godt på i riktig retning å være så standhaftig som mulig.  Jeg tror ikke jeg klarer å snu om kostholdet på en, to, tre, men prosessen er i gang, og det viktige er altså som jeg har nevnt i forrige innlegg: Tenke på hva jeg KAN spise, og det er grove kornblandinger, klibrød, noen knekkebrød, fugl, fisk, kjøtt, grønnsaker (omtrent alle).

Noen er så friske at de tåler karbohydrater bedre enn andre, men ett står fast: Reint sukker er tomme kalorier, helt uten næringsverdi og gagner ingen!