Mitt livs første opplevelse-rørende og fantastisk!

Ja, som overskriften sier så er det altså min første opplevelse, og det kan altså skje at man opplever noe for første gang også når man har fylt både 40 og 50! Det helt utrolige er jo at jeg har bodd ved Østensjøvannet i mange år, og jeg har aldri sett en GÅSUNGE! Ja, for jeg har nemlig sett en andunge for første gang i mitt liv. Er ikke det fantastisk? Og rørende? Ja, hvorfor? Jo, fordi det er det gryende, vakre livet som både minner oss på det nye livet og på at det er VÅR!! Selv min kjære Sigmund har gått glipp av å se en baby-gås, og han utbrøt: "Nå skjønner jeg hvorfor man kaller blomstene (er det blomster?, hm) på trærne for gåsunger. Ja, det er jo den fluffy substansen, kan man si, som er felles for en gåsunge som har blitt klekket ut av et egg og den som vokser ut av en knopp fra treet (sånn kan det også sies). For min del må det nå slås fast at jeg har levd mange år uten å legge merke til de vesentlige ting i livet. Er det alderen som har fått meg til å våkne? Livserfaringene? Begge deler, tenker jeg. Nå skal jeg ikke skrive meg bort i tilfelle noen kanskje har lyst til å se flere bilder!
Men ikke nok med at jeg så gåsunger for første gang, men jeg så også både toppdykker og kvinand-hann for første gang!!

Er ikke disse helt skjønne?

Fotoutstyr og regnvær er en dårlig kombinasjon. Ja, det regnet masse. Og bildene av gåsungene ble tatt med 500 mm brennvidde, lang lukkertid, høy ISO, og stor blender. Altså den verste kombinasjonen av innstillinger for å ta et bra bilde. Jeg måtte sitte (ja, jeg sitter pga knær mm, helt uinteressant forresten!) under en bro for å ta disse så jeg ikke skulle regne helt bort. Er de ikke nydelige? De er babyer av canadagås, og her kommer det stolte foreldreparet også:

Stolt mamma.

"smeeelt"

Og her er toppdykkeren:

Hvorfor er det så stas å få tatt bilde av en toppdykker? Jo, for den er vanskelig å oppdage. Hittil har jeg forstått at det bare er de sprekeste fuglefotografer som kan åle seg inn blant siv og gjørmeunderlag som kan få tatt bildet av denne. Hehe, og der satt jeg, og så kom den altså, i det stille regnet, folketomt, og jeg kastet meg på avtrykkeren og knipset, og jeg rakk det bare så vidt, for plutselig var den inni sivet. Idet jeg hadde lyst til å gå uti vannet kom jeg til å tenke på den ivrige Knut Jørgen Røed Ødegaard, den kjente norske astronomen hvis iver omtrent ingen kan måle seg med. Ikke jeg heller kan det. Men jeg er ganske ivrig, selv i plaskende regnvær!

Her ser vi at toppdykkeren forsvinner i sivet, men nå har jeg tro på å se den igjen. Det gjelder å besøke Østensjøvannet når det ikke er for mange folk der:

Og så er det kvinanda, da!

Kvinand-hann. Kul vel?

Kvinand-hann

Jeg fikk også tatt bilder av noen måker, og et artig et når Sigmund håndmater en svane: 

Så er det noen måkebilder: 

Ble fornøyd med dette bildet. 

Og dette også: 

Og en canadagåsunge til: 

Det fyker litt fjær også rundt alt fuglelivet. 

Ønsker deg en nydelig søndag!