DIN VENN

bildet er funnet på nettet

I en bursdag for noen år siden møtte jeg en kvinne som likte dikt. Vi kom i snakk, og hun noterte seg at jeg også liker poesi. Hun sa hun var med i en poesiring på nettet, og lurte på om jeg ville bli med. Og det ville jeg jo gjerne. Deretter fikk jeg en personlig invitasjon fra Arild Vedvik. Han er drivkraften bak denne poesiringen og i tillegg til å være et fantastisk menneske er han også lege i Hurdal.

Arild Vedvik er primus motor for dette dikt-fellesskapet, og det hele skal ha startet ved en tilfeldighet  for noen år siden. I dag består denne poesiringen av nesten tusen medlemmer. Alt dette blir administrert av Arild Vedvik, og det er ingen liten jobb. Han koordinerer, kommenterer, formidler kontakt mellom medlemmene, vet når et dikt har vært på lista før. Han er åpen, varm og svært tolerant og strekker seg godt i alle retninger slik at denne lista har stor takhøyde. Man kan selv velge hvor aktiv man vil være. Det er alltid noen som sender inn dikt, noen er også selvskrevne, men de fleste diktene stammer fra den enorme diktarven vi har i Norge, og på den engelske lista er det et riktig internasjonalt mangfold.

I flere år har jeg har mottatt vakre dikt, norske og engelske, i min mailboks så å si hver eneste dag.

Arild er der nesten alltid, og man tror ikke man er avhengig av dikt, men etter hvert blir det litt tomt når det en sjelden dag er tomt for dikt i mailboksen min. Hver dag mottar jeg en vakker gave i form av dikt som omhandler de fleste forhold i livet.  Poesi skildrer og viser oss det  som angår livet, døden og de store spørsmålene som omhandler vår eksistens. Noen dikt maler vakre bilder så vi bare kan nyte ordenes estetikk uten å finne noen klar mening med det kunstneriske uttrykket. Noen dikt er bare til å undre seg over, alt er ikke avslørt, og det er jo det fine med dikt, at hver enkelt kan tolke det litt som man vil. Dikt kan vekke alle de følelser som  det er mulig for et menneske å føle, og man føler seg kanskje litt klokere av å lese dikt og iallfall blir man beriket.

Dette skriver Arild Vedvik selv om poesi:

“Jeg er blitt mer og mer glad i poesi med årene. Jeg har stabler av romaner som jeg ikke rekker å lese. Men et dikt er det alltid tid til. Der romanen er som en langfilm, er diktet som et maleri. I media-strømmen av uvesentligheter er det befriende å møte ord som har noe på hjertet: en følelse, en tanke, et sanseinntrykk, en assosiasjon. En god metafor kan røske i tilvante forestillinger og gi nye tanker og uventet innsikt! God poesi handler (som all stor kunst) dypest sett om menneskelig eksistens. Derfor kan poesi berøre på en spesiell måte. Dette visste både Platon og Aristoteles. Mange pasienter har oppdaget det samme og leser dikt. En del pasienter skriver også selv. Det kan være et verktøy for
bearbeidelse av opplevelser og en kanal for kommunikasjon. Det hender at jeg gir dikt til pasienter, og det hender at jeg får dikt fra pasienter. Noen ganger har dette åpnet fastlåste situasjoner på en uventet måte,”, og resten kan du lese HER.

Ikke nok med at Arild er listeeier og har hele jobben med dette, men han skriver dikt selv også. Her forleden sendte han et av sine egne dikt, og jeg ble veldig rørt da jeg leste det, og jeg spurte ham om jeg kunne få legge det ut på bloggen min. Det handler om vennskap, og vennskap er noe av det viktigste i livet, syns jeg, og det fineste, og ekte vennskap  ønsker man å ta vare på.  Slik lyder det:



DIN VENN


Jeg er din venn
så lenge jeg lever
så lenge du lever    

og hvis du glemmer meg
er jeg likevel din venn
For du er min venn    

så lenge du lever
Ikke en vanlig venn
men en sånn venn    

man kan leite etter
hele livet og bare håpe
å finne

Arild Vedvik



Tusen takk, Arild!