Er det slik at man med alderen opplever våren og sommeren sterkere? Jeg vet ikke, men det er en nydelig årstid vi er inne i. Akkurat nå er det overgangen mellom vår og sommer. Det er på denne tiden jeg har lyst til å bremse, stoppe tiden litt. Jeg vet at på sensommeren, sånn i slutten av august, kjenner jeg en uggen følelse av at høsten nærmer seg. Ja, mange mennesker liker både høsten og vinteren, og jeg har øvd lenge på å se det gode i disse årstidene, men nå når våren er her, det finnes ikke noe bedre. Samtidig kan jeg ikke gi meg hen til mistrivsel det halve året det ikke er vår og sommer. Men det behøver jeg ikke tenke på nå for jeg skal bare være til i disse månedene som er så deilige.
For meg er våren og sommeren nydelige uansett om det regner, blåser eller er kjempevarmt. De skiftningene man har i denne årstiden er helt ok for meg. Jeg skjønner ikke dem som sier at "i år var det ingen sommer", "i år var det grønn vinter", hallo? Er det mulig? Har disse som "avlyser" våren og sommeren på grunn av regn og vind, sett hvordan naturen utfolder seg, har de sett det vakre lyset, den klare luften, de lyse nettene, at uansett om det regner, det er alltid solgløtt innimellom. Det er få dager det ikke er flekker av blå himmel og streif av sol. I dag regner det, det plasker jevnt og trutt, men det gjør ingenting. Alt rundt meg vokser og gror, det blir nytt liv. Trærne, blomstene, dyra, menneskene tar del i det pulserende livet.
Jeg priser våren og sommeren! Jeg vil leve i nuet, ikke tenke på mørk høst og kald vinter.
Vi er midt i den deilige årstiden, det gjelder bare å nyte her og nå, ikke vente på at det blir sol på en regnværsdag, men heller se at regnet bare er der av og til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar