Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet

Som overskriften sier: "Alle disse dager som kom og gikk, ikke visste jeg at det var livet". Det er et nydelig sitat, og som jeg tenker mye på om dagen. Det har vel å gjøre med at ting skal skje litt fram i tid mens jeg har mye å gjøre akkurat nå, og derfor må jeg huske å nyte livet i øyeblikket.  Det er noe man trenger å bli minnet på.  Bildet over har jeg vunnet flere priser med, og det bildet  minner meg på nettopp det som skjer her og nå. Jeg sto og fotograferte noe helt annet, og så tok jeg bare dette bildet i farta. Og så var det dette bildet som ble noe av.

Jeg har fylt år siden sist. Et rundt og stort tall som forteller meg at alder er noe mer enn bare et tall. Alder sier noe viktig om hvor man befinner seg i livet på alle vis, ikke minst fysisk. Jeg har brukt opp mange år på sykdom, og det å runde noe helt trillrundt år, minner meg på alle årene som har gått og selvsagt takknemlighet fordi jeg har kommet hit. Men jeg kjenner virkelig alderen på kroppen, og jeg føler jeg har mye livsbagasje også. Mye godt, gledelig og fint og positivt, men også en del av det som er mer tungt. Men slik er vel livet for de fleste?  Egentlig orker jeg ikke tenke så mye på det. Det var verst i ukene før jeg fylte år, nå har det skjedd, og jeg kan orientere meg mot et nytt tiår.

Det har skjedd og vil skje mye rundt denne bursdagen. Mens livet er her og nå må jeg nevne at Sara og vi menneskene har fått selskap av en aldeles liten, søt norwich-terrier som heter Charlie. Vi skal egentlig passe ham, men det ser ut som han kan komme til å bli her veldig lenge. Han er 2 år, og har et strålende gemytt. Sara og han går fint sammen.  Her er han:

Det får bli noen korte bloggposter. Om noen er innom så befinner jeg meg med bildene mine på Instagram for det meste. Der har jeg over 1200 følgere, og her på bloggen er det nokså stille. Adressen min er https://instagram.com/kjerstiholst/

Bildet her har ME- foreningen brukt i sitt medlemsblad, og veldig hyggelig at jeg fikk et dobbeltoppslag med en liten presentasjon av meg inni bladet. Bildet er tatt ved Bjärred ved Lund i vinter.

Så har jeg tatt noen bilder i botanisk have på Tøyen:

Jeg har har tenkt på et bestemt menneske når jeg fylte år, og det er mamma'n min som døde altfor tidlig. Jeg er takknemlig for at hun ga meg livet. Ingen av oss kan være sikre på om det er et liv etter døden. Mange humanetikere poengterer at det er så viktig at man tror på livet FØR døden, selvsagt er alle enig i det, men ingen motsetning i å håpe at det fins noe "mer". Ikke alle av oss klarer å bli fortrolige med den endelige slutten, og det er vel lov å håpe?

Mamma og meg (snakk om ømhet), dukken min var hjemmesydd av min farmor og den het Lisa. Jeg ødela dem etter hvert, og da ble det sydd en "Ny Lisa":

Ønsker deg som er innom bloggen min en strålende høst. Til deg som er syk: Vi er flere, det er tøft, det er lov å klage. Til deg som er frisk: Nyt det!

Myke augustnetter, sensommer, Mølen og sommerfugler

Dette er Dagpåfugløye, i år har jeg lært meg navn på diverse sommerfugler samt lest meg opp på litt av biologien og levemåten deres. Fascinerende.



En sommer er på hell. Årstidenes syklus kommer tettere på når det skjer skiftninger. Jeg har hatt en strålende sommer. Det har vært mange opplevelser. Bare gode. Har man hund og fotoapparat så kommer man i snakk med folk.

Av opplevelser: Noen fant handikapparkeringskortet mitt. Telefonen ringte, og en hyggelig svensk jente hadde funnet det uten at jeg visste at det hadde falt ut av bilen. Sånt varmer. Det var flere sånne opplevelser av folk som er hjelpsomme og vil en vel. Som da vi besøkte det stedet med steiner (se tidligere innlegg), og vi var de siste som forlot stedet. Jeg fotograferte til ISO'en ble skrudd så høyt at det ikke ville bli bra, selv ikke med mitt gode fotoapparat, men det var et typisk sted som turistene besøkte, og tar man bilder, vil man på enkelte motiver ikke ha mennesker med. Derfor ventet jeg til mørket falt på. Iallfall ble Sigmund og jeg angrepet av store insekter . Jeg skrek, og de forsvant ikke. Jeg hadde omtrent fem-seks digre insekter som angrep meg. Det var noen turister som pakket seg inn i anorakk med hette og løp, men jeg kan ikke løpe. Men så kom en hyggelig svensk dame og påpekte at vi ikke var blitt bitt og hun ville til bunns i dette. Hun kalte dem skallbaggar, og sa de var ufarlige. De var kanskje 4 cm brede og høye og hadde tjukt skall og ekle. Men det gikk helt fint.

Å ha med hund på hotell har gått kjempebra. De er hyggelige overalt. Er man på uterestaurant med hund så kommer kelner med stor vannskål. Sara fikk også være med inn i kafeteriaen på båten mellom Ystad og Bornholm. Nå skal det sies at hun ikke bjeffer, ikke piper, og er bare snill.

Det var flott både i Ulebergsham, Falkenberg og Ystad, men det er klart at tiden på Bornholm var i særklasse bra. Vi bodde på et supert hotell med lite kjøkken, med egen hageflekk, og hyggelig personale og bra restaurant. Og så er det jo denne utrolige øya med sitt mangfold, med sin vakre natur, med de fine menneskene. Det er en fantastisk blanding av natur og kultur. I det ene øyeblikket kjører man gjennom store områder med bare åkrer, så kommer man til små pittoreske byer med masser av butikker med kunsthåndverk, kafeer og mye spennende. Så har man havet og sandstrendene som virker nesten uendelige, man får følelsen av å være i syden. Kjører man litt til kommer man til en spennende klippekyst.  Det er masse severdigheter, det er store områder med trær og vi så alt fra hjort og hare til sauer, geiter, kuer og hester.

Vi hadde fint vær nesten hver dag, bortsett fra at det var kjølig slik det har vært i Norge i sommer.   Jeg fikk tatt masse bilder, og av og til tar jeg bilder av ukjente, og da får de visittkortet og får bildene tilsendt hvis de ønsker det.

Det har blitt mange gode måltider, og Sigmund og jeg har det helt fantastisk fint sammen. Han er min beste venn og kjæreste!

Så var vi hjemme noen få dager, og til slutt ble det over 2 uker i Stavern. Det er jo vårt annet "hjem", og det var godt og fredelig å være der.

Snart fyller jeg "rundt år", og det kjenner jeg puster meg i nakken, og her er det blandede følelser. Man er jo lykkelig for hvert år man får tildelt av livet. Det skal feires!

Dette er sommerfuglen "admiral"

Hver sommer kommer det rikelig med insekter og kryp inn i hytta vår. I fjor kom det en mus, den trivdes så godt og virket å ha gjennomskuet musefellas intensjon, men til slutt lot den seg friste over evne av en real ostebit. Så var den ute or soga. I år kom gresshoppa. Den er jo veldig søt og ufarlig, og med foto som hobby tar man litt flere sjanser, og man er litt mindre redd for ulike scenarier. Så den ble behørig tatt bilde av. Sigmund holdt mobil med lommlyktfunksjon på her mens jeg knipset. Den ble til slutt varmsomt fanget av Sigmunds hender og sendt ut i natten til sine gresshoppevenner.

Neslesommerfugl

Mølen

Sara

Bildet jeg har kalt "Forlatt"

Sommerfugl av slaget Engringvinge

En kålsommerfugl av noe slag

Sitronsommerfugl

Tistelsommerfugl

Dagpåfugløye

Takk til deg som besøker bloggen min. Ønsker deg en flott start på høsten!