Et giftig og vakkert soppeventyr

Jeg bor nær en skog. Denne skogen er i øyeblikket rik på sopp. Giftig sopp. Det er en mørk, mystisk skog med mest hvit og rød fluesopp. De som ser gule ut med hvite prikker er også rød fluesopp.

Hvis du fotograferer så les gjerne dette : Jeg har tatt bildene med macroobjektiv uten stativ og uten blitz og på ettermiddagen/kveld. Altså i ganske dårlig lys. Så ingen av bildene mine er helt skarpe, men jeg har benyttet meg av macroobjektivets egenskaper som er liten dybdeskarphet, altså at jeg har med vilje gjort deler av soppen uskarp. Likevel har jeg lyst til å ta helt skarpe bilder av sopp. Det må nok bli til neste år, for soppen er på hell. Det er i ferd med å bli ordentlig høst selv om sola fortsatt varmer godt.

Hvis du har greie på sopp så les gjerne dette: Jeg antar at alle soppene jeg har tatt bilde av er giftige. De fleste er altså av hvit og rød fluesopp. Det er også et par andre som jeg ikke kjenner til, men hvis du vet hva de heter, så kommenter gjerne.  Jeg kan ingenting om sopp.

Hvis du ikke har greie på sopp: Ingen av disse på bildene er spiselige. Den hvite fluesoppen er direkte dødelig. Det beste er å holde seg unna soppen hvis man mangler kunnskaper om den. For egen del er det kun den gule kantarellen jeg kjenner igjen som spiselig.

 

 

Takk til deg som er innom bloggen min! Ha en strålende høsthelg!

Gammelt og nytt!

 Bildene er alle tatt i Larvik. Et hus i forfall og en moderne skole. Mest bilder denne gangen.  Jeg har en veldig fascinasjon for forfallet. Å finne slike bygninger er ikke lett, man må rett og slett dumpe over dem som jeg gjorde her.

Sommerferien var fantastisk, men å komme hjem er alltid tungt. Likevel har det vært en pangåpning av begynnelsen på en høst med diverse sosiale ting som barnedåp, rund bursdag, fotojobb, helseavtaler. Jeg har ikke mer enn så vidt rukket å ta bilder, derfor blir dette litt av sommerens "fangst".  Har faktisk så vidt rukket å pakke ut etter ferien.

Jeg har hatt en super sommerferie med verdens fineste mann og skjønneste hund!

 

Takk for at du har hatt tid å besøke bloggen min og se på bildene! Ønsker deg en fortsatt fin uke!!

Å vinne fotokonkurransen i Ski kommune og internasjonale konkurranser samtidig som jeg knuger Hans Børlis ord inntil meg

Det er alltid morsomt når bildene mine oppnår en eller annen form for anerkjennelse. Jeg sendte inn tre bilder til Ski kommunes fotokonkurranse helt på tampen av tidsfristen. Så vant jeg denne august månedens fotokonkurranse. Det er ekstra morsomt å vinne noe som arrangeres lokalt.  Dessuten var det veldig mange gode bilder med denne gangen.

Bildet heter "Kjærlighetsmøte i Midtsjøvann". Det ligger her på facebok, og også på kommunens hjemmesider:

https://www.facebook.com/136882309844737/photos/a.136882643178037.1073741827.136882309844737/261791387353828/?type=1&theater

De siste dagene mine har jeg hatt hellet med meg. Jeg vant også med et bilde av trådsneller på en internasjonal gruppe med flere tusen medlemmer.  Først så kom jeg til finalen med 30 stykker, deretter kom jeg blant topp seks. Veldig morsomt.

Deretter kom jeg som topp 30 med bilde av sopp:

Her er trådsnellen:

 Her er soppen:

Det er ikke sånn at jeg vinner veldig ofte, men jeg hadde kanskje noen bilder nå som er tatt i sommer.
Jeg tenker alltid ydmykt på hvor fint det er å få litt sånn oppmerksomhet, særlig når jeg med min sykdom nesten bruker krefter jeg ikke har på å få tatt bilder.

Det er et dikt av Hans Børli som sier det meste om hvordan jeg forholder meg i livet mitt, hvor mye jeg omfavner alt av de gode tingene som skjer, og disse ordene har jeg med meg hele tiden:

MINNENE

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blakt lite strå

fra sommeren ifjor

frosset fast i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

Hans Børli

Så dette diktet har jeg med meg overalt, og jeg tenker at ting som skjer kan

sammenlignes

med dette eneste strået, som er blakt, fra fjorårets sommer, som er frosset

fast i fonna og

som kan hindre skredets tusen drepende tonn i å styrte utfor. 

Sååå vakkert, så klokt. Jeg har så tro på slik livsvisdom, at det gjelder å

notere seg alt av

gode ting som skjer, det får oss til å omfavne og verdsette livet. Har man

ikke evnen til å se

dette "ene blake strået" må det veldig mye til før en person kan føle glede.

Ser man alle de

små, gode tingene kan man føle livsglede hver dag.

Så jeg trenger ikke vinne en fotokonkurranse for å oppleve livsglede, jeg

knuger til meg alt,

absolutt alt jeg klarer av de gode tingene. 

Takk for at du besøkte bloggen min.