Jeg nyter påskedagene i utlandet--ord og bilder

Som overskriften sier: Jeg er i utlandet, ikke så langt, jo, i Sverige. Jeg kommer meg ikke så langt på grunn av ME, men følelsen av litt luksus og å være på tur er absolutt til stede  Vi var her i fjor påske også, og Sigmund vil gjerne gjøre dette til en påsketradisjon, og jeg har ikke vært vanskelig å overtale. Været er akkurat like strålende som i fjor, bare litt kaldere. Det er like stille her som i fjor. De norske turistene kommer selvsagt på skjærtorsdag. Så vi er i den stille uken og det er ikke veldig mange her.

Sannelig er det minst 30 svaner som holder til i elva som går igjennom byen. Og da er det jo fram med fotoapparatet.

Det er ikke de store visjoner som opptar meg i øyeblikket, men bare å leve i nuet (som så ofte før), og så er det noen prosaiske tilskikkelser eller tildragelser som finner sted og som man kan undre seg over. Hvordan er det mulig at to mennesker på ETT hotellrom er i stand til å miste ting? Det store påskemysteriet for mitt vedkommende er at min godt nedpakkede datamus er borte. Det skjedde etter at den ble pakket ut og fram. Det er jo begrenset hvor mange steder ting kan gjemme seg på et rom, men på to dager har vi hatt diverse "leteaksjoner", og at et lite blad har forsvunnet, men kommet til rette, at andre ting må letes etter, snodig. Men antagelig er vi to rotehuer på tur. Det har skjedd før altså. Sara som er en veldig lydig hund og som til dags dato aldri har foretatt seg rampestreker, har nå tømt godispose med hundegodteri mens vi var ute en tur. Jeg ante virkelig ikke at hun var så snedig at hun fant på å hoppe opp i dobbeltsenga for så å krype bort til nattbordet mitt, fiske én og én godbit ut av posen og smuldre utover senga (min halvpart av den selvsagt!)

Tatt fra hotellrommet på Laholmen hotell med min nye vidvinkel på 14 mm brennvidde

Solnedgangen tatt med iphone.

I dag skulle jeg en tur på shoppingtur til "berømte" Nordby kjøpesenter, men utmattelsen var så voldsom at vi måtte snu på parkeringsplassen. Sånn er det når man vil mye, for mye. Maten her er forresten nydelig. Jeg lurer på om lunsjbuffeten i dag var tema "fisk" for det var fisk i alle varianter. Veldig godt.

Jeg er bare SÅ fornøyd!

Fornøyde var disse to svanene her også, ja, mer enn fornøyd, IN LOVE, tror jeg. Det var 30 svaner minst på elva her, og mye kjærlighet i lufta, og da selvsagt også rivaliseringer, intriger og trekantdramaer. Er det derfor vi mennesker liker så godt å observere dyr? For vi kjenner alt igjen fra menneskenes verden. 

Siden jeg nå er i Sverige kan vi jo si at oppe i lufta på bildet flyr det en Kalle Anka, det er mitt første bilde noen gang av en and i flukt. 

I forrige uke var jeg på A-hus hos nevrolog, en veldig hyggelig kvinnelig lege. Jeg bekymrer meg for helsa mi, må jeg si. Nå skal jeg ta MR av hodet, spinalpunksjon og mer til. Jeg orker absolutt ikke blogge detaljer om dette, men midt i nytelsen over fin påske, går tankene mine til ALLE SYKE og ALLE ENSOMME! Om noen av dere er innom bloggen min, jeg tenker på alle som sliter. Selv er jeg syk, men jeg har en utroooooolig snill mann. Og jeg setter pris på hver dag jeg har med ham. Jeg er bare SÅ heldig. Jeg var singel i mange år før jeg møtte Sigmund, og livet som to er veldig mye bedre enn det å være en. Noen trives i singeltilværelsen. Jeg trives med å ha en livsledsager. Jeg føler glede mange ganger om dagen over at jeg har en fantastisk person å leve sammen med! 

Så har jeg hun her da, Sara, den søteste hunden i verden som altså nå har begynt å gjøre små rampestreker. Kanskje på tide. Hverken barn eller hunder skal være FOR lydige er nå min mening. Og Sara er kjempeleken, og hun vil leke med alle hunder hun møter. Hun er aldri redd, men kan være avventende, og møter verden med en logrende hale og en smittende livsiver! Bare se her:

Da ønsker jeg deg som er innom bloggen min en vidunderlig påske!