Når vi sier at "sommeren er på hell", er det mange av oss som kjenner på en ikke helt god følelse. Mange med meg ønsker at sommeren skal vare mye lenger, og vi er slett ikke lei oss over at vinteren er på hell. Iallfall føler jeg en pur glede over at det er litt vår i lufta.
Vinteren er vakker når den viser seg fram med snø, is og kulde, men det er virkelig godt når den er over. Jeg var i Enebakk i går og tok bilder, og jeg satt på en stolsekk ved en elv og observerte snøsmeltingen. Små flak av is løsnet fra bredden og løste seg opp i vannet. I tillegg var det glimt av sol. Jeg fikk tatt noen bilder både av det som ser ut som vårløsning og av noe som fortsatt minner oss på at det er vinter.
Det er virkelig fantastisk å oppleve at en kald og mørk vinter løser seg opp i sol, vann, nye knopper med grønt, og alt våren har å by på. Selv om det fortsatt skulle komme snø og kulde, så er februardagene lysere, dagene blir lengre, og en vinter ligger bak oss. Jeg har i løpet av årene lært meg å sette mer pris på vinteren også fordi det er fotomotiver man kan nyte, natur man blir berørt av.
Jeg kjenner at jeg er litt tom i forhold til å produsere noe meningsfylt å skrive i bloggen min. Men jeg er ikke lei av å dele bilder. Kjenner at jeg har noen tanker om det å skrive blogg, om hvilke blogger som blir lest. Egentlig er jeg litt sjokkert over hva slags blogger som "selger", og kanskje er det et alderstegn at jeg syns dagens bloggkultur virker utseendefiksert og overfladisk? Jeg begriper ikke at de unges forbilder er folk som skriver blogg om botoxinjeksjoner, silikon, sminke, klær og som legger ut masse bilder av seg selv. Det er noe med at verdier går tapt, at det som jeg trodde var viktig i livet, er blitt underordnet. Tenk om man kunne hatt en samfunnsdebatt om dette, men det som foregår i pressen og som er rettet mot bloggere, handler mest om å kritisere de som kalles "rosabloggere" uten at det fokuseres på alternativer. Alternativet til å kritisere kunne ligge i en oppfordring i vår kultur om å finne en mening med livet, om kjærlighet, rettferdighet, medmenneskelighet og det jeg oppfatter som "varige verdier". Idet jeg skriver dette ser det så "hult" ut, noe med at årene har gått, og kanskje har man ikke klart å henge seg på det som er "i tiden"? Heldigvis er det fortsatt mange som har samme verdigrunnlag som meg selv: Jeg finner dem i politikken, vitenskapen, filosofien og i kunsten.
Her er bilder tatt i helgen og noen for en stund siden:
En and ved Østensjøvann tok tak i en brødbit nesten like stort som hodet dens, og den svømte, fløy og hadde en skikkelig kamp mot andre fuglearter for å beholde brødbiten.
Takk til deg som er innom bloggen min! Ha en fortsatt fin uke!
