Sensommer, bøker, foto, mann og hund, politikk, botox og stillhet

Det kjennes godt at vi er inne i siste fase av sommeren. Stillheten har senket seg her i min lille hytteverden i Stavern. Det er fortsatt liv på hyttene omkring, men det kjennes fredeligere. Det blir fortere mørkere, det lysner senere på morgenen. Likevel er det varmt i lufta, og jeg hører gresshoppene som er ekstra ivrige i augustmåned.

Jeg har akkurat lest ferdig enda en bok som heter "og så kom du", en nydelig bok som jeg varmt kan anbefale. Det er en debutroman av Kathleen MacMahon. Stillferdig og inderlig bok om temaet som er uuttømmelig: Kjærligheten.

Jeg fotograferer, og legger inn noen bilder fra en liten biltur der jeg plutselig ble interessert i Langang-brua og jernbanebrua og en annen bru. Alt skyldes at jeg er gift med en sivilingeniør som er spesielt interessert i bruer. Det har smittet etter 27 års samliv, ja, så lenge har vi vært sammen, og apropos det. 30. juli hadde vi vært gift i 10 år, og flagget vaiet. Noen lurer på hvorfor vi har vært sammen i 27, bodd sammen i 27 og vært forlovet i 17 og gift i 10 år. Det skyldes sykdom at forlovelsen ble så lang. Min sykdom. Vi feiret bryllupsdagen på indisk restaurant.  Og for 10 år siden hadde vi et lite og vakkert bryllup her på hytta i Stavern.

Tilbake til foto: Ja, det er mange motiver som jeg ikke lenger tiltrekkes av, det er fordi jeg føler at alt er tatt bilder av. Landskap og mer trivielle ting. Du som leser og ikke vet mye om foto, det gjør ikke jeg heller. Men jeg har forstått at det dreier seg om å "fange lyset" (spennende lyssetting av motiver enten med utendørs lys eller lamper inne eller ute), om linjer, mønstre, refleksjoner, lys og skygge. Det handler om å ta bilder av noe trivielt og få det til å se spennende ut, altså andre vinkler. Siden man som regel beveger seg i bil PÅ bruer, har jeg tatt bilder av noen der jeg har stått under brua, og som ligger lenger ned på siden. Og også noen landskapsbilder, dessuten kom plutselig toget, og da måtte jeg ta noen bilder av det også. Bildene er tatt i både Vestfold og Telemark, jeg er ikke sikker på hva som ligger hvor.

Hunden min, Sara, er i fin form, hun trener agility, og i går måtte jeg filme henne sammen med Sigmund under trening.

Selv om livet mitt fra bloggens og faceboksida ser riktig lyst ut, så må man vite at folk bretter ikke ut livet sitt i slike fora uten å ha noen grenser. Det er mye som ligger på meg og tynger. Jeg har ting å tenke på slik de fleste har, og jeg sliter med smerter og utmattelse. Det vet de som kjenner meg fra før av, ingen grunn til å utbrodere.

Hvordan kan jeg ta bilder når jeg er syk? Fordi jeg har en som bærer for meg, en stolsekk og noen ting til som hjelper meg. Jeg spretter ikke rundt blant fjell og stormer ikke fram på skogsstien. Jeg beveger meg langsomt, slepende, og bruker mye energi på å få festet noen fotomotiver til linsa.

Sensommeren, augustmåned, har jeg beskrevet i flere år her på bloggen, og min oppfatning av den endrer seg aldri. Det er kanskje den vakreste perioden på sommeren, men også den med melankolske over- og undertoner. For meg er det måneden med tid for ettertanke. Det er mye som opptar meg.

Man slutter aldri å være trist over uskyldige liv som må bøte eller ofres på en konflikt i Midtøsten. Så døde Nini Stoltenberg, kroppen hennes tålte ikke mer. Jeg hørte på et intervju med Thorvald og Jens Stoltenberg.  De snakket om mye mer enn sorgen over tapet av datter og lillesøster.

Thorvald Stoltenberg ble spurt om hva han syns om tiggingen i Oslo, og han svarte så jeg ble helt rørt. Han skjønte ikke at folk kunne henge seg opp i "noe så smått". Han sa det jeg har tenkt, at slik vi har det i Norge, så godt, og så klarer vi ikke å se at noen sitter på gata i lut fattigdom og tigger om få slanter. Er vi virkelig så smålige? T Stoltenberg sa at han gikk forbi den samme tiggeren hver gang, og han ga bort noen mynter, og sa: "antagelig betyr denne handlingen mer for meg enn for hun som får disse småpengene". Raus mann!

Livet handler om helt andre ting enn å legalisere segway, øke fartsgrensene, bygge nye veier, få bort bompengene, tiggeforbud og lakrispiper, få vin i butikkene for å nevne noe. Det er vel liten tvil om at Frp er det siste partiet jeg vil stemme på, og jeg syns ikke den nåværende regjeringen har mye å ta æren for av noe som helst. Nå skal det sies at det er mange fine høyrefolk i dette sammensuriumet av en regjering. Det som overrasker meg mest med den nye regjeringen er at den virker så profilløs og tannløs til tross for mange sterke personligheter.

Å bruke begrepet "den nye regjeringen" er nå litt feil. Den har jo sittet snart i ett år.
Det er uansett tre år til nesten valg, og vi får håpe det ikke blir gjort for mye som kan ødelegge landets økonomi. Ja, den største overraskelsen er jo at uføretrygdede og folk med dårlig økonomi ikke skjønner sitt eget beste, og stemmer på Frp. Det høres så bra ut å slippe avgifter, at ting "skal gå over statsbudsjettet", men ingen tanker i hodet på hvor man skal ta pengene fra for f.eks å finanisere disse menneskenes uføretrygd, og videre sykehusene, sykehjemmene og skolene våre. For hvem er "staten", jo, det er de som betaler skatt til den norske stat. Jeg tror vi skal være glade for bompengene, avgifter på røyk og bensin og biler. Det er alltid slik at noen ordninger blir urettferdig for noen, og slik vil det alltid være. Men for det store flertallet trenger staten Norge å få inn penger for å finanisere en velferdsstad. Det meste vil gå inn over skatteseddelen, og det er slett ikke de rikeste som betaler mest skatt hvis noen skulle tro det. Det er ikke Frp og høyre som vil i god Bør Børsons ånd ta fra de rike og gi til de fattige. I tillegg til skattene trenger vi også å få innteker fra andre kilder. Derfor har vi i Norge et avgiftssystem. Alle inntekter skal sikre menneskers rettigheter til de tingene jeg nevnte over som skoler, sykehus, sykehjem, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd og alderstrygd. Inntekter til staten muliggjør at folk i vårt land kan gå av med f.eks AFP-pensjon (avtalefestet pensjon) for de mellom 62 og 67 år.

Mange lever i den villfarelse å tro at pengene kan skaffes bare ved å bore etter mer olje, og slik er det ikke, dessuten trenger vi å tenke på fremtidige generasjoner som også skal ha noe å leve av. Det er heldigvis stortingsflertall for å bevare oljefondet.  Økonomi er en komplisert ting, iallfall for meg, men jeg ønsker et rettferdig samfunn, jeg ønsker et Norge som tar vare på alle. Jeg mener også at vi i tillegg til å ta vare på "våre egne" også har råd til å gi U-hjelp. Noen tror at det er en motsetning mellom å hjelpe "våre egne" og å hjelpe de som lider i andre land. Norsk bistand har min fulle støtte. Dyrevern er også svært viktig for meg. Det foregår mishandling av dyr, noen blir drept på bestialsk måte. Det er ikke mange dager siden en liten hundevalp hadde blitt druknet. Folk setter fra seg katten sin et eller annet sted og drar på ferie. Slikt som dette må ikke fortsette. Jeg vet ikke hvilket parti som har vilje til å gjennomføre bedre ivaretakelse av dyra våre. Frp snakker om dyrepoliti, men jeg er ikke så naiv at jeg tror at det partiet vil være foregangsfolk for et aktivt dyrevern.  Kanskje miljøpartiet det grønne vil kunne yte mest for å ta vare på dyra våre.

Jeg har kommet i en fase i livet der jeg har begynt å kjenne og tenke på aldringen. Det er slik at vi blir forberedt på å bli ungdom, voksne, på tiden vi kan få barn og mye mer. Men ingen forbereder oss på livet etter 50. Det har jeg lyst til å skrive eget blogginnlegg om senere en gang om jeg tør!  Jeg kan kun skrive på vegne av kvinner, og det er mye vi gjennomgår etter 50 som iallfall ikke jeg visste om. Ja, jeg har fått et lite virkelighetssjokk, og føler at kvinner over 50 er en forsømt gruppe. Eneste jeg ser er av og til reklame for noe naturmedisin som skal "redusere plagene i overgangsalderen", noe med "har du nattesvette, er sliten"..osv...så er ..ja, og så er det noe som heter "EVELLE", en slags "vindundermedisin som skal fjerne rynker på INNSIDEN, hvordan skal det gå til?  Og hvem har sagt at det er usunt å ha rynker når man blir eldre? Det er naturlig. Men slike naturlegemidler har liten vitenskapelig dokumentasjon, så de baserer seg på noe syltynne greier som vanligvis betegnes som "tro". Å tro på ting kan i seg selv ha en liten effekt, men antagelig må aldring få gå sin gang om man ikke går mer drastisk til verks med plastiske operasjoner, botox osv. Jeg har full respekt for at folk velger slike løsninger altså, men jeg tror vi trenger noen som står fram og fronter et syn der kvinnen er vakker i alle aldre uavhengig av kunstig hjelp for å se yngre ut. Skjønnhetsidealet har jo tatt helt av i vårt samfunn. Det er jo svært unge jenter som vil ha botox og generelt "pynte" på ting. Trist.

Det beste med livet mitt akkurat nå er at jeg har det fredelig og godt. Jeg har funnet ut at å fare litt stille fram er veldig bra. Å tie er heller ikke verst. Jeg håper jeg har blitt klokere med årene.

Så alt i alt kan jeg si at i sommerens siste fase har jeg funnet tid for mye ettertanke. Jeg har også mye tanker om vennskap, om gjensidighet i relasjoner og viktigheten av at forhold bygges på likevekt og tillit. Det er jo slik at mye har man tenkt på i mange år, men så utvides dybden og innsikten i de tanker man allerede har tenkt på en stund.

Vel, dette var et lite blogginnlegg en tidlig søndagsmorgen første uka i august. Og her følger noen bilder av bruer og landskap:

 Utsikt over Langangen

 Sara er med

Dette er forskaling til støping av tunnellportal. Tunnelen sto litt lenger bort. Jeg måtte gå forbi sånn forbudtskilt for å komme meg inn der: 

Dette er tatt med utstikt over Farrisvannet

Tusen takk til deg som er innom bloggen min!  Håper du skal gjøre noe fint resten av sommeren!!