Et bilde jeg er stolt av og et vårvær jeg jubler over

Vonde knær forhindrer ikke at man kan forflytte seg fra bil til stol. Å ta bilder av fugler er en komplisert affære, men man kan sitte på en stol. Problemet er når fuglen blir for stor for objektivet, eller sagt på annen måte, når man ikke får tatt bilde av hele motivet, altså at ben og nebb kuttes, og kan man ikke da forflytte seg, så blir ikke bildet som man vil. Man kan selvsagt skifte objektiv, men fugler forflytter seg raskt, så om man vil skifte objekt for å fange motivet, er fuglen etter all sannsynlighet fløyet bort.

Jeg har notert meg at jeg syns det er kult å ta actionbilder. Ting som går fort er gøy. Og fugler har høy hastighet. Bildet over her er jeg svært fornøyd med. Det beste bildet jeg har tatt i år. Det er tatt med et 500 mm objektiv, en blender på 6.3 og en brennvidde på 403, ISO på 200.

Objektivet på 500 mm er knallgodt på å ta portretter av dyr langt borte og i det hele tatt av ting som står stille. Bilde over har jeg tatt med håndholdt telezoom, og den er tung, så å veive kamera og 500 mm tele opp i lufta er ingen smal sak, særlig ikke med ME og vonde ledd. Det viser at en sterk vilje kan hjelpe godt på, hvis man vil betale prisen som er at man faller sammen etterpå og må hvile. Men sånn må jeg gjøre, for jeg vil ha et liv, jeg vil ha et liv med mening. Å fotografere gir meg mening.

Tilbake til objektivet. Det har altså en særdeles dårlig følgefokus, som vil si at når jeg tok bildet så skjedde det intet med fotoapparatet. Treg autofokus på fugler i flukt går særs dårlig. Det eneste som står tilbake for at man kan få tatt et godt fuglebilde er en solid porsjon flaks. Man klarer å sikte, og objektivet reagerer når jeg trykker. Alt falt på plass i bildet over. Bildet er tatt i vakker ettermiddagssol og årsaken til at det er så mørk bakgrunn ligger i eksponeringen. Jeg måtte ha kjapp lukkertid, og da var tiden da blenderen sto oppe, svært kort. Det vil si at objektivet slapp inn svært lite lys, men akkurat riktig lys til å få fram måkene. Legg for øvrig merke til brødbiten på vannflaten, det var den de ville ha tak i.

Det er en jublende vår i øyeblikket. Vi må huske på at livet er NÅ!

Ønsker deg som titter innom bloggen min en strålende vakker søndag!