Det nye året som ble innledet med besøk og ny Iphone4

Slik så det ut i gata mi tidlig nyttårs morgen, 2011


Det var en svært vakker åpning på det nye året. Et forsiktig lys sivet inn i den deilig stillheten mens de fleste fortsatt sover. Nyttårsaften hadde jeg hyggelig besøk, og min venninne Mona ga meg et julekort dette året som hun hadde brukt lang tid på å lage. Et kreativt felt helt utenfor hva jeg kan klare. Det kalles scrapping, og det fascinerende var at den kunne folde seg ut i flere lag, bilder ser du under her:





julekort-boksen





julekortet, er det ikke kult?

Året har startet svært godt. Pappa på middag og  et kjærkomment besøk av en venn var starten,  og så har jeg kjøpt meg Iphone.

IPHONE4

Jeg kunne egentlig skrive ganske mye lenger om denne telefonen enn jeg gjør her. Telefonen som først var til besvær.

Dette er ikke telefonen for den som  kun skal ringe og sende sms. Dette er leketøyet for voksne. Ja, selvsagt har den masse viktige funksjoner for den som trenger det blant annet i jobb. 

Jeg mistet nesten motet da jeg så en over 200 siders brukermanual. Men en omfattende brukermanual er dog bedre enn den lille “hurtigstart”-folderen som fulgte pakka. “Komme i gang” liksom, man kommer IKKE i gang ved å lese en knøttliten brosjyre om denne telefonen. Og når jeg også skjønte at jeg må ha annen nettleser (safari), iTunes(jeg bruker Media player) og mye mer ble jeg litt motløs.  Den største og første skuffelsen var TASTATURET! Jeg sender mange sms, og dette tastaturet er av det tyngre, du kan dra og slippe, trykke, men det er så følsomt at en liten finger som trykker en “mikro millimeter feil, så må man slette og begynne på nytt. Jeg skjønner dette krever trening, og heldigvis er jeg av den tålmodige sorten, og for de som ikke vet det: Hele telefonen består av en trykkfølsom skjerm der man manøvrer gjennom å bruke fingeren(e) på skjermen. Dette med å lære seg tastingen vil nok ta tid, men i mellomtiden har jeg lastet ned, lest osv, og etter to dager mener jeg noe helt annet enn da jeg først satte den på.  Når det  gjelder sms-skriving,  har den ikke smiletegn, noe så kjedelig. Jeg søkte på nettet og leste om to programmer som jeg kunne laste ned for så å aktivere dem gjennom å tilføre det japanske tastaturet og en funksjon på det. Vel, det funka ikke. Hvorfor? Fordi jeg da måtte ha kjøpt telefonen i Japan, men i Japan har Iphone smiletegn. Jadda! Men jeg skal nå få inn smiley’s etter hvert på en eller annen måte. Det med apple sine produkter er at man kan kjøpe tilleggs-applikasjoner. Telefonen har for eksempel ikke radio, og det vet jeg at jeg kan kjøpe, ja, man må kjøpe tilleggsting, så det blir jo dyrt hvis man ønsker mye ekstrafunksjoner/programmer.

Apropos å sette på å få aktivert telefonen, altså få den til å ringe: Netcom ga meg beskjed om at 3. januar klokka 9.00 skulle simkortet bli aktivert. Det skjedde intet på den første timen, og da ringte jeg Netcom, og ble henvist til å snakke med de som er spesialister på Iphone. Javel, damen spurte om jeg hadde hatt PÅ telefonen klokka 9.00, ja, selvsagt hadde jeg det, jeg ventet jo spent på å ta den i bruk, men det var der jeg hadde gjort feil. Jeg måtte skru den av og på igjen for å få den til å virke, og da var alt i orden!

Nå har jeg oppdaget hva en “smart-telefon” er, og at den er smartere enn meg er det ingen tvil om. Jeg er helt fascinert over alle finessene. Jeg nærmer meg stadiet der jeg også er “frelst” på Apple, og snart ønsker jeg meg en Mac (blir lenge til i så fall).

Så er det hva den har: først og fremst har den en fantastisk SKJERM, den er stor, grafikken er nydelig. Kameraet er supert. Jeg kan selvsagt bruke den som ipod med sine 32 giga, og jeg har foreløpig lastet over 500 låter av ymse slag. Riktignok måtte jeg lære meg iTunes, og nå har jeg dobbelt opp av musikk som ligger på mediaplayer og på iTunes.

Da jeg hadde fått lagt inn musikken i biblioteket på iTunes var det bare å sette ledningen i mellom telefon og PC, og da ordnet den det meste selv. Den “synkroniserte” og da la den inn alle mailkontaktene mine fra windows live, all musikken min. Vel, den la jo inn mye mer enn jeg hadde tenkt meg, så jeg måtte jo slette litt. Sletter jeg noe på PC’en min, og så putter i ledningen, vil den automatisk slette den samme fila på telefonen.  Det er masse smarte ting på iTunes, jeg kunne bare klikke på “vis duplikater”, og da så jeg hvilke sanger jeg hadde dobbelt opp av. Ja, lyden er bra den, men ikke bedre enn på min Sony Ericsson C905.

I dag lærte jeg meg at jeg kan si “ring den og den” og så ringer den eller spør hvilket nummer hvis personen er registrert med flere telefonnumre. Sånn tror jeg det er på mange telefoner, jeg har bare aldri tatt det i bruk.  Det samme kan jeg gjøre hvis jeg vil ha den til å spille en låt av en bestemt artist eller om jeg vil at den skal spille en låt. “Spill Verdi” adlød den tvert, men Fauré og Poulenc klarte den ikke, så å sende “franske kommandoer” på norsk telefon er bare å glemme, men da gjør man det selvsagt manuelt.

Telefonen er helt super til å surfe på internett. Er det ikke dyrt å surfe på internett med mobil? Jeg har kjøpt et abonnement som gjør at jeg kan snakke så lenge jeg vil, sende så mange sms og mms’er jeg vil og surfe så lenge jeg vil, laste mailer for den samme prisen. Surfing er sånn at når man får opp en side som gjør at man ikke kan lese skikkelig hva som står, så bare knipser man med to fingre og da forstørres teksten. Ja, sånn gjør man med bilder også. Man forstørrer og forminsker bare ved å bruke to fingre. Helt utrolig!

Man kan lage nesten så mange mapper man vil, de kan flyttes på, slettes, det er bare et vell av muligheter.  Telefonen er som en liten PC egentlig, og jeg vil si at det er en utrolig bra brukervennlighet på den, og som sagt: Den har masse funksjoner, og jeg kommer til å bruke en haug av dem. Nå har jeg kjøpt deksel for å beskytte den mot støt, jeg har en stygg tendens til å miste ting i gulvet. Intet kan måle seg med min Sony Ericsson når det gjelder antall fall i gulvet. Den har falt og falt, og c905 er fortsatt i orden. Jeg hadde en annen telefon med trykkfølsom skjerm, den tålte ikke et eneste fall. Ett fall (riktignok på et hardt baderomsgulv  på hotell)  tok kverken på den tvert.

Iphonen ser ikke særlig støtsikker ut, så jeg har forsikret den både med deksel og ved å betale forsikring.  Jeg har jo noen erfaringer i hva det kan koste hvis ting ikke er forsikret.

Det blir veldig mye å sette seg inn i med , kompaktkamera, speilrefleks med flere objektiver, telefon, symaskin, Tv med dekoder, blu ray spiller mm. Jeg har nå så mange brukerveiledninger, og jeg tenker at på et eller annet tidspunkt begynner det å bli tungt å lære nytt. Jeg har jo observert noen som er 25 år eldre enn meg, og for dem er dataverdenen virkelig heavy saker.  Tror det er klokt å holde seg til samme “merke” innenfor ulike tekniske ting for å forenkle læringen. Min nevø kaller meg for “tekno-tanta” hans, nå lurer jeg på om han kanskje har litt rett i det.

Vel, så var året i gang, og jeg kan begynne å rydde bort julepynt og annet.

Og jeg anbefaler altså folk en Ipone, den er superfin og morsom!  For øvrig skal jeg selv nyte mer av den vakre naturen i året som kommer. Tenk så godt å bevege seg i uberørt og vakker natur, og da blir det noen kontraster til en verden som blir mer og mer kompleks å forholde seg til på enkelte områder.  Selv vil jeg gjerne søke meg til det mer enkle og vakre i livet som da jeg ble dratt inn i en fredfull nyttårsmorgen!

GODT NYTT ÅR!