Godt nytt år til deg som titter innom bloggen min. Ja, vi er jo godt uti februar, litt sent med nyttårshilsen, men året har iallfall bare så vidt begynt for min del. Jeg er egentlig tom for ord. Har hatt en strålende jul, opplevd mye godt. Jeg tenker ofte på mennesker som strever. Både av folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner. Akkurat nå banker hjertet mitt ekstra hardt og varmt for Per Fugellli som ikke lenger får kreftbehandling, som er forberedt på å dø, men som fortsatt har beholdt sitt samfunnsengasjement og omtanke og varme for andre. Jeg bøyer meg rett og slett i støvet!
Se på bildene mine da vel, teksten kan du gjerne hoppe over. Det er svaner, måker, ender ved Østensjøvannet, det er hunden min Sara, det er Oslo, Hvitsten i vinterdrakt, fiskere i 15 kuldegrader, trær, elv, et hus som naturen er i ferd med å hente tilbake, snø, vind, solnedgang og kirke.
Sånn når året starter opp, så tenker jeg mye på folk som er i en vanskelig situasjon enten det er helse, at de må flykte fra et land i krig, ulykker, unge mennesker som strever. Siste er at jeg følger et program på Tv som heter "sykt perfekt". Jeg blir fryktelig lei meg over å lese at unge, fantastiske mennesker strever sånn med prestasjonspress, utseende og psykiske problemer. Jeg hadde håpet at verden ville gå fremover, men det er så mye som er blitt verre med årene. Jeg kan ikke påta meg å analysere årsakene, men jeg tror karriere- og utseendejag ikke bringer verden videre. Jeg tror ikke at moteblogger er særlig helsebringende. Det er flere hundre tusen som leser blogger om det å foreta kosmetiske, kirurgiske inngrep så fort de fyller 18. Jeg følger altså "sykt perfekt", og det er virkelig sykt, tenker jeg, når helt nydelige unge jenter ønsker å endre radikalt på utseendet sitt. Det er også helt sykt når folk som nesten får 6 i alle fag på videregående begynner å gråte fordi de får en 5'er i nynorsk.
Mitt eget liv går i så sakte tempo at jeg får tid til å engasjere meg, ja, sånn bare litt på privaten, i snakk med de som er rundt meg. Jeg skulle ønske det kom noen unge som skrev blogg som mange hundre tusen ville lese, som handlet om noe som var en gedigen motvekt til moteblogger, matblogger og interiørblogger. Vi trenger noen "verdiblogger", noen "feministblogger", ja, for hvordan har det gått med feminismen? På 70-tallet var det et ord man omfavnet, det var en sak det var verdt å kjempe for. I dag kvier unge seg for å si at de er "feminister", det er fortsatt bruk for de verdiene som feministene sto og kjempet for. Jeg var egentlig ingen ordentlig feminist selv på 70-tallet, jeg var så ung, var kanskje bevisst, men var også fryktelig naiv og godtroende. Jeg vil si at i dag er jeg virkelig feminist, jeg er for kvinnesak, og det er jo sånn at jeg selvsagt også er for menneskesaken. Det er ikke sånn at jeg og andre ikke forstår at også menn kan være undertrykt, men fortsatt er kvinnene å finne i underbetalte jobber, de sliter vettet av seg for å bli pene nok for å tekkes menn. Jeg skulle egentlig begynne å skrive på bloggen min igjen, bare mer uten filter kanskje, provosere litt. Når jeg nevner ordet "verdiblogg" så mener jeg faktisk at spørsmål om verdier, hva man tror på, hva som er menneskeverd, det er noe vi bør sette fokuset på. Omdefinere ordet "Lykke", det er vel ikke bare penger, utseende, karriere som betyr noe? Nei, for det fleste er det heldigvis ikke det, men det er for mye av disse overfladiske verdiene som betyr for mye.
Jeg tror det fortsatt er noen verdier vi mennesker har felles og setter pris på, når alt kommer til alt, og det er nærhet til andre mennesker, det å ha en kjæreste, samboer, være gift med en man elsker, ha barn, barnebarn, venner, nær og fjern slekt. Denne verdien har ikke gått tapt, det er fint, tenker jeg, at vi kan lengte etter nærhet med andre. Oppleve nærhet med andre.
Selv ønsker jeg meg også mer nærhet. Det er mennesker jeg savner. Jeg ønsker meg også bedre helse, og akkurat nå må det gjerne bli færre kuldegrader og flere solstråler.
Bildene mine sier i grunnen mye hvordan jeg har det, jeg føler meg sprell levende og lykkelig i naturen. Lykkestundene med fotoapparatet er energigivende, er med på å virkeliggjøre noen av drømmene mine. De handler om det bloggen min har som innledningstekst: Om å ta vare på øyeblikkene, å leve her og nå!
Takk til deg som er innom bloggen min, og som ser på bildene mine. Ønsker deg en strålende tid framover der vi nå kan begynne så smått å vente på våren!
Mange gode tanker og mange fine bilder fra en vinter som forhåpentligvis snart er over.
SvarSlett