Jeg har levd en hel uke som bohem--- en spesiell og artig opplevelse i Lund og omegn

Bildene av dette området er fra et strøk i nærheten av Malmø som heter Jakriborg. Det er omtrent umulig å finne fram med GPS og også med å spørre folk. Det var helt folketomt så å si for jeg var oppe grytidlig.

Hele turen var en "bohemtur" med Sigmund som er student, og som skulle ta en ukes doktorgradskurs i universitetsbyen Lund. Det mest fascinerende var å være i en by der halvparten av befolkningen er studenter, så vi var omgitt av unge mennesker overalt. Det ga en deilig foryngende følelse, som jeg klarte å holde på i noen dager, selv om jeg så at vi skilte oss ut på espresso kafeen der ungdommene satt med PC'ene sine, med mobiler,  i stoler, på sofaer med mange ulike tilberedte kaffetyper og følge av de beste bakervarer. Det var det noen muffinsfristelser som jeg ikke klarte å gå helt forbi! haha:)

Så jeg var med. Og det hotellet vi bodde på var bare en helt utrolig opplevelse. For å si det sånn. Det er ikke hotellet man besøker to ganger, men det var interessant. Først fikk vi et rom som var så lite at vi fikk ikke plass til bagasjen engang. Sigmund fikk beskjed at vi måtte vente ett døgn for å få vite om vi kunne skifte rom. Men så bidro jeg litt, og da fikk vi et stort businessrom, ikke særlig mange kronene mer enn det lille, men det lå innerst i en tom, stille korridor. Og i det store rommet bodde jeg nesten alene i en uke, og ikke kom jeg meg noe sted, ikke var det TV, det trådløse nettverket var den største nedturen. Men jeg tenkte gode tanker, jeg kan nesten kalle det for egenoppfunnet meditasjon, funket veldig bra. Vi brukte to overnattinger hver vei fra Oslo til Lund, og de som ikke skjønner det, helsa mi er nokså skranten. Det interessante på hotellet var at det var ikke noe a ala carte...det var i det hele tatt ikke noen restaurant, det var mer et rom med pinnestoler, trebord, og det var dagens ene matrett hver dag, og det var dårlige greier. Men det førte jo til at jeg fikk smakt på indisk mat og noen brødskiver i sentrum av byen. Siden jeg var mye alene, ble jo lykkestundene som enten var fotografering eller shopping av stor betydning.

Og de sykler i Lund, overalt sykles det, unge mennesker overalt. Det var varmt, utenom på hotellrommet der var det kaldt, og der kunne vi ikke få det varmere fordi de ikke hadde kommet dit hen at sentralvarmen skulle på, det var for varmt ute. Men på vårt rom var det hull i et vindu, så det ble nokså kjølig.

Jakriborg som husbildene her kommer fra, var jo en perle, en vintage landsby, bygd etter Hansastilen som vi kjenner fra 1200-tallet. Det var fornøyelig, fargerikt og eksentrisk å ta bilder av disse klokka 7 om morgenen før folk hadde våknet. Sigmund skulle være på studiet klokka 8.30, og da rakk vi litt foto mens Lund våknet til liv. Ja, så var vi i den botaniske haven, som selvsagt ikke kunne oppvise særlig til blomsterprakt, men det er jo en helt egen stemning med store trær tynget at blader som med krefter holder dem fast. Så ikke ut til at løvet var klart til å dale ned på bakken, jo, noen gjorde det, kommer noen bilder fra det også. Da det var en stor dam med ender, svaner og til og med den litt sjeldne og sky sivhøna, hadde jeg feil objektiv, så der ga jeg opp å få til noen bilder.

Og så var det Lund Domkirke, den var fantastisk, og selvsagt et supert fotomotiv. Jeg brukte vidvinkel og jeg tror det kalles distortion når kirken blir skeiv både her og der. Den ble liksom litt ute av proporsjoner. Jeg tok også bilder inne, og med mitt fotoapparat ble de kanskje bra fordi apparatet tåler å ta bilder i svært dårlig lys. Jeg tror det var gudstjeneste i en del av kirken, men de måtte jo holde på, jeg listet meg, og det satt en vakt der som slettes ikke så ut til å ville stoppe meg. Han var nok stolt av Lund domkirke som er veldig gammel. Bygd på 1100 tallet.

Sentrum består blant annet av banegata med jernbanen og flere kafeer og restauranter, det var en skikkelig stemningsfull del av Lund. Jeg har faktisk håp om å komme dit igjen, og da må jeg utforske mer av denne gaten og andre bilfrie smågater rundt med en egen stemning.

Det skal innrømmes at jeg liker en god blanding av det åndelige og det mer prosaiske, så noen få timer på et par kjøpesentre gjorde susen og kofferten var nok litt fullere ved hjemreise. Jeg håper på en tur dit til, det er forresten stedet der Sigmund skal disputere, men jeg håper jeg kommer dit før da. Da skal jeg bo annerledes, og ha mer tid med Sigmund.

Her var espresso kafeen, veldig hyggelig og annerledes for to aldrende mennesker.

Dette bildet ble jo litt artig. Jeg skulle ha Sigmund i midten, men det ble litt søtt da Sara tittet fram fra høyre der. Stubbene var jo enorme, har aldri sett så digre trær. Større en største tre blant bøketrærne i Larvik også.

 

 Sara er så vakker, så god, fin og snill. Hun kan tas med overalt, ikke bjeffer hun i utide, og tar livet med ro. Hun har til gjengjeld fått agilitytrening da vi kom hjem.

Tusen takk til deg som er innom bloggen min, som leser og blar deg helt helt, det er veldig hyggelig. Ønsker deg en fortsatt fin høstuke!