Junidager der mye skjer som at bilen vår kjørte seg fast på en skogssti og Sara spiser vesker og sko!

Egentlig har jeg planer til innhold for flere blogginnlegg, men så rekker jeg ikke. Det skjer for mye. Og på mange måter er det bra. Bildene ble tatt forrige helg.

Faktisk har jeg en så snill mann som tar hensyn til at jeg ikke kan gå noe særlig på grunn av sykdom, men å kjøre våre store bil på en skogssti var nok i overkant da en del foran på bilen løsnet. Men alt for å få tatt bilder. Faktisk kjørte vi oss fast. Det endte med at Sigmund dyttet og jeg kjørte, så vi kom oss løs.  Her var det iveren som overgikk fornuften. Og vi må nok dele på skylda siden Sigmund så på GPS'en at det var et "veikryss" lenger framme, men det var altså en smal skogssti og vi har en bred bil.

Egentlig har jeg lyst til å skrive om visjoner for et liv, om drømmer, om viktige ting, kanskje om politikk, om global oppvarming, om dyrevern. Ja, temaene står i kø. Men så ender jeg opp med å fortelle følgende: Sigmund fikk en A i en eksamen på veien til en doktorgrad, han har vært noen dager i Tallinn og holdt foredrag. Jeg fikk en vakker skinnveske av ham.

Det mest fantastiske er å få hjem mannen sin som har vært på reise. Han kommer alltid så glad hjem, og denne gangen hadde han gode nyheter. Han har ankerfestet sitt i Lund i Sverige i forbindelse med doktorgradstudiet, og det ligger løfter om to turer til Lund der jeg skal være med til høsten og begynnelsen av 2015. Jeg er en person som lever mye i nuet, og mannen min er en person som sikter langt fram, og hvis vi kombinerer det, så blir det en bra blanding av å gripe nåtida, men også å se fram mot ting.

For egen del ser jeg framover til sommerferie. Jeg føler at jeg skal til det helt store utland selv om vi "bare" skal til Skagen, men for meg som er syk, så er det en lang reise med overnatting og mye hvile. Men jeg gleder meg til å se Skagens lys, se der havene møter hverandre på Grenen. Sara har allerede fått to vaksiner mot rabies, så hun er også reiseklar.

Jeg hadde tenkt å skrive et blogginnlegg om vår utrolig snille hund Sara. For selv om hun er snill, så gjør hun ulovlige ting når hun må være litt alene. Hun er vår fjerde hund. De tre foran mestret å være alene på en glitrende måte, de sov og var i ro.

Sara gnager i stykker ting, men bare når hun er alene og ingen ser henne. Hun har spesialisert seg på skinnvesker, skinnsko og sengetøy. Jeg har flere hysterisk morsomme historier om hennes eskapader som ble litt dyre. Den verste var da Sigmund, en morgen,  fortalte at en av veskene mine hadde vært i Paris! Hva? Jo, Sara hadde gnagd over en hank, og han gikk til butikken i Oslo som sendte den til Paris. Det var en grisedyr "fornøyelse" (Har ikke mange designvesker altså). Det gjelder altså å ha alt i høyde så hun ikke rekker opp samt å ha skoene plassert i yttergangen og lukke døra, men så skjer ting noen ganger litt fort, og vi glemmer å lukke døra, og da er som regel minst en sko ødelagt, og det er alltid en reim hun har gnagd over. Jeg har lurt på hvorfor, og faktisk har hun hatt en hundeleke som valp som det stikker reimer ut fra, og jeg tror kanskje det er disse som har "inspirert" henne. Men hun er jo grenseløst søt, og når vi ser at noe er ødelagt, så skjønner hun jo ingenting. Er bare å passe på alt som er av skinn, men egentlig alt med reimer og håndtak. Noen tror at skomakere tilhører en forgangen tid. Det er ikke riktig. Hun gnagde over et par flotte skinnsko mens vi hadde litt for dårlig tid. Den ble reparert av den gamle, gode skomakeren.

Her er bildet av leken som har gjort at Sara digger ting med reimer, og anbefales ikke til hund:

Bildene er alle tatt her i kommunen jeg bor, i Ski.

En løvetann i avblomstring kan være riktig vakker

Denne skjønne skapningen her spiser altså vesker og sko!

Takk til deg som er innom bloggen min. Jeg antar at du også nyter at vi er i den første sommermåneden. Vakre, vakre juni!! Ha en strålende dag og helg!