Drømmen min! Dyreparken i Kristiansand!

Lykken var stor da jeg entret Kristiansand dyrepark. Som mange av mine innlegg handler om: Gå for drømmene dine. I og med mine begrensninger, var gleden stor da vi i år har leid hytte i Kristiansand for én uke. Jeg har i mange år drømt om å komme i dyreparken (Jo, jeg HAR drømt om å komme til Afrika, men det ligger utenfor mine muligheter), derfor er jeg bare takknemlig over å komme hit.

Det var jo mest artig å få tatt dette portrettet av en hunnløve! Bildet ovenfor.

Jeg legger ut bilder av noen av dyra jeg har sett i dag:

Flamingoer

Løvefar som fortærer et hestebein

Dette er rødpandaen som er utrydningstruet. Veldig søt. Ligner på en vaskebjørn, men er altså en panda.

Flodsvin

Min nydelige mann. Vi har vært gift i 9 år 30/7. Og vi har bodd sammen i 27 år! 

Jeg vil si tusen takk til deg som leser bloggen min! Jeg er midt i eventyret av en by jeg så vidt har kjørt innom for mange år siden. Og jeg får besøke dyrehagen med masse spennende dyr. Min skjønne Sara virker helt frisk, og hun tygger tyggebein for første gang på to måneder. Jeg er så takknemlig for det jeg får oppleve!

Ha en fortsatt fin uke og sommer!

Vakre Mølen og sommeren i Stavern i utvalgte bilder, om det å være syk med frustrasjon over manglende energi! Drømmen min!

Mon tro om noen leser bloggen min? Sommeren er iallfall nydelig. Været er strålende, og jeg kunne nesten ikke hatt det bedre. Sara har etter fem uker på antibiotika og noen uker på kortison helt normale blodverdier, men litt henger igjen med forstørrede lymfekjertler og litt annet. Sigmunds rygg har bedret seg. Her er noen bilder fra mitt sommerparadis. Jeg skulle bare inderlig ønske at min egen helse var bedre. Det er første sommeren på mange år at jeg kjenner veldig på mangelen på krefter og at jeg bare får gjort en liten brøkdel av hva jeg ønsker å gjøre, likefullt er denne brøkdelen så viktig, ja, den er hele livet mitt. Jeg verner om, jeg omfavner alt jeg har av energi, og nyter livet til fulle. Men jeg er litt lei av å skulle vise mitt "friske jeg" til verden, til de jeg møter, til venner, til familie. Det er kun noen veldig få som ser "baksiden av medaljen", alle timene jeg ligger for å hente meg inn igjen etter noen timer med sosialt liv eller alle timene jeg lader opp for å orke noe bittelite. Jeg kjenner på at jeg ikke orker å forklare om sykdommen min, at jeg bare får finne meg i at folk som ikke selv har vært syke eller opplevd sykdom, er de som forstår minst. Jeg ser utrolig frisk ut når jeg har sovet og hvilt, men jeg "varer så kort". Min fastlege sa en gang at de fleste alvorlig syke, SER friske ut. Noe å tenke på?  Jeg er iallfall litt sliten av å måtte forklare hvor lite energi jeg har, hvor mange symptomer jeg faktisk skjuler for omverdenen.

Jeg er SÅ fornøyd med somrene i Stavern, men jeg her en DRØM! Den har jeg hatt i åresvis. Jeg drømmer om å bli så frisk at jeg kan orke en flytur til utlandet. Egentlig drømmer jeg om å reise jorda rundt. Men bare å kunne orke hele prosessen det er å skulle legge ut på en lang reise, orke en flytur, ja, det blir for slitsomt for meg. Det er jo sånt som er ubegripelig for andre å forstå, men de som kjenner meg vet at da jeg var frisk, så reiste jeg på masse interrailturer, jeg var på flere turer til vakre Hellas, til Portugal og Spania og England. Jeg skulle bare så inderlig gjerne ha en litt større dose med energi å forsyne meg av, så kunne jeg få virkeliggjort denne drømmen! Det er jo ikke store drømmen egentlig, vel? Å skulle ønske seg en tur til utlandet. Det bor garantert en "nomade" i meg, og det å være så stedbunden er ikke helt meg, men noe jeg har måttet tilpasse meg. Og JA, jeg er lykkelig over det jeg orker, over at jeg kan fotografere, være på ulike steder som å kjenne lukten av salt sjø, høre bølgeskvulp, kjenne på freden på en gravlund, se på båter, se barn bade og høre barnelatter, oppleve Saras boblende livslyst, være med venner, ja, i det hele tatt, kjenne på det pulserende livet. Jeg trøster meg litt med at det viktigste er hvordan man har det inni seg. Det er viktig å finne mening og glede der man er! I bildene under her er det lett å se hva som gir skikkelige oppturer i livet: Det er barn, hund, vennskap, havet, regnbuen, freden, den store kjærligheten, lyden av bølgeskvulp, lukten av salt sjø, bilder man har brukt kreativ innstilling på apparatet for å få fram spennende effekter, det er steiner i ulike former og farger. Alt dette kan jeg skrive eget blogginnlegg om. Bare alle de vakre rullesteinene ved Mølen, de som gir etter for bølgene og som skaper lyden av rullende steiner, samtidig er de faste og gode å holde i. Steiner er alltid det. De er mangefargede hvis man tar seg tid til å se, de er varme eller kalde i hånden. Så man kan bare utbrodere alt det gode ved å være til, men så ligger det en ensomhet i å være syk.

Nå i denne sommertid går tankene mine til alle dere som er syke, som strever og der ting i livet ikke har gått på skinner!  Jeg kommer over blogger, over folk som dokumenterer alvorlig sykdom via facebook, instagram og andre sosiale medier. Vi er mange! Og jeg er tross alt takknemlig for de jeg har i livet mitt som skjønner hvordan jeg har det! Tusen takk til dere: Sigmund, pappa, Mona, Solveig, Nina, Elisabeth, Mathilde med flere.

De to jeg elsker!

Mitt første bilde av månen.

Disse to her er spesielt skjønne, og har en smittende livsglede som er en STOR ting å få oppleve!!

Ønsker deg som er innom bloggen min en fortsatt fantastisk sommer!! Takk for at du har lest den og tittet på bildene mine!!  Jeg har lyst til å sende trøstende klemmer til alle som trenger en, og også til deg som ikke trenger en klem, men som bare har lyst på én!! 

Syk hund Sara, syk mann, fantastiske venner og drømmer som går i oppfyllelse!

Ja, noen ganger skjer alt på en gang, og man rekker ikke engang blogge. Det var en trist start på sommeren da Sara'n vår ble syk. Kjempesnille, gode hunden vår! Hun lot dyrlegen i Larvik undersøke seg, sette sprøyter, ta blodprøver uten et knyst. En øyebetennelse som aldri gikk over, utviklet seg antageligvis til en stor infeksjon. Ja, hun hadde en kjempeinfeksjon der øyet var gjenklistret, kjeven lot seg ikke åpne (dyrlegen måtte sette medisinen med sprøyte fordi hun ikke fikk pille inn i munnen hennes pga smerter), og hun hadde hevelse på kjeven, ja, det var mye galt. Heldigvis kom hun i de beste dyrlege-hender som tok dette alvorlig og som raskt konstaterte at hun hadde massevis av hvite blodlegemer for mye og at hun hadde en alvorlig infeksjon i kroppen. Hun går nå på andre uke med antbiotikabehandling og kortison. Hun er MYE bedre. Vi har fått svar på blodprøvene, og det er ingen autoimmun sykdom eller noe annet galt, bare en litt uforklarlig infeksjon. Hun har kommet borti en av Norges få spesialister på øyesykdommer hos hund, og hun har ingen øyensykdom for nå er det sjekket, men da vi kom dit, hadde hun to byller på øyeeplet i tillegg til det andre. Søte, vakre, snille Sara. Dyra som ikke kan utrykke smerte, og som er så avhengig av oss mennesker. Men hun er SÅ mye bedre. Trykket i øyet er fortsatt for høyt og kjeven er ikke helt bra, men dette vil nok ta litt tid. Man tror jo ikke at en hund på ett år blir alvorlig syk. Men hun kommer til å bli frisk! 

Så kom hennes vidunderlige venninne på nabohytta, og det ligger mye helbredelse i kontakten mellom hund og barn! Sara elsker denne varme, vakre omsorgsfulle jenta som vi også har kontakt med når vi er hjemme. 

Snakk om livsglede som smitter! Og vi er jo så heldige å ha fått hele familien som venner, og de er to skjønne søstre som ble med oss på middag i Helgeroa: 

Sommer-Sigmund! 

Vi har kjøpt oss nye hagemøbler, og disse to jentene bare satte i gang med å montere møbler og å rydde vekk buskas! Og det ble satt ned solcellelamper i jorda.  Og med en sånn livsglede hjalp de oss! 
Tusen takk skal dere ha!!!

Her blir møblementet innviet i en kjempekoselig kveld med prat ut i de små timer! Et av flere vakre sommerminner. 

Så var vi hos dem på grillfest, og det var bare vidunderlig koselig!

Sara og Hedda leker med ball 

To kule kompiser!

Sara nyter livet!

Hittil har dette vært to uker med veldig mange opplevelser. Sigmund har dessverre fått skikkelig trøbbel med ryggen, så han har ikke hatt det godt om dagen. Nå håper jeg bare han snart er bra igjen. 
Uansett har dette vært en vidunderlig ferie til nå, Sara er snart frisk, finværet har kommet, og vi har fortsatt noen uker igjen av ferien. 

Når det gjelder oppfyllelse av drømmer, så er det ofte helt personlig for hver og én av oss hva vi drømmer om. Jeg har en livsfilosofi som handler om å gå for drømmene sine, store og små. Noen drømmer er dog litt umulig å få oppfylt. Jeg har i flere år drømt om å komme til Mølen som er en av Norges nasjonalskatter med sine gravplasser, rullesteiner og som utgjør enden av raet som går igjennom Vestfold. Det er enhver fotografs drøm å komme dit og ta bilder. Dessverre har min bevegelseshemmelse gjort at Mølen bare har vært en drøm i mange år. I år ville jeg bare prøve. Godt utstyrt med fotoapparat, objektiver, stativ og filtre, fikk jeg kreket meg ned til stranda der. For en opplevelse. LYKKE LYKKE! Jeg fikk tatt masse bilder, og selv om det var så vidt jeg hadde krefter til å komme meg tilbake, og jeg måtte ha ett døgns hvile i etterkant: DET VAR VERDT DET! Jeg klarte å gå 2-300 meter på rullesteiner. Tenk at jeg en gang skulle få oppleve det vakre oldtidslandskapet som ligger der. Jeg legger ved et par bilder, men tror jeg må ha et eget blogginnlegg som bare skal handle om MØLEN! Dessuten: Jeg må dit igjen!

Tusen takk til deg som har fulgt blogginnlegget mitt helt hit! God sommer videre. For egen del er livet på sitt aller beste på denne årstiden!